Tekst: Merete Holtan

merete.holtan@lomedia.no

I fjor ble en vekter stukket med kjøkkenkniv i Bergens sentrum. Sikkerhetsvesten reddet mannen i 20-årene, men episoden kunne endt ille. Og den er bare èn av flere episoder i en økt voldstendens mot ansatte i sikkerhetsbransjen, slik hovedverneombud i Securitas, Christian Heinecke, ser det.

Han er glad for at arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget nå har besluttet å be regjeringen om en egen forskrift om vold og trusler i arbeidsmiljøloven.

I forarbeidene til lovteksten er vekterne nevnt som spesielt utsatt gruppe.

«Forskning viser at sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger er mest utsatt for vold og trusler på arbeidsplassen, sammen med sykepleiere, vektere og politi», skriver komiteen.

– Det er første gang vaktbransjen er ført fram i lyset. Det betyr at det er noen som ser det vi ser: En økt tendens til vold mot vektere. Det offentlige ser det, og kanskje også den dømmende makt. En rettsinstans ser ofte til forarbeidene i en lovtekst, sier Christian Heinecke.

Vektere anmelder sjeldnere vold

Heinecke påpeker at vektere per i dag ikke har den samme rettssikkerheten som offentlige tjenestemenn.

– Det er andre straffer for en person som har begått vold mot en politi enn mot en vekter, og det sitter lenger inne for en vekter å anmelde. En sikkerhetsansatt skal bare observere, trekke seg tilbake og tilkalle hjelp hvis en situasjon oppstår, og har ikke den samme myndigheten som en politi, forklarer hovedverneombudet, og spør:

– Men hva ville du gjort hvis du ble angrepet på Karl Johan, og så en vekter?

– Lovteksten er for lite spesifikk

Heinecke mener at arbeidsmiljøloven i dag har for vage formuleringer når det kommer til sikkerhet.

– Det finnes få konkrete vernetiltak, og rommet for tolkning av lovteksten er åpenbar. For eksempel står det i lovens paragraf 4-1 (3) at det skal vurderes «om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten». Formuleringen koples opp mot et «fullt forsvarlig» arbeidsmiljø. Men hva er et fullt forsvarlig arbeidsmiljø? Er det fullt forsvarlig at en vekter går alene på utsatte tjenester i vaktbransjen når en kunde ikke ønsker å betale for to? Og hvem skal eventuelt vurdere dette? spør hovedverneombudet, som ønsker seg en spesifisering av lovteksten.

Økonomi framfor sikkerhet

Christian Heinecke ønsker seg også en offentlig myndighet, både ved Arbeidstilsynet og politiet, som kontrollerer vaktbransjen og krever vernetiltak i bedriften.

– De to store selskapene, Nokas og Securitas, blir regelmessig kontrollert av Arbeidstilsynet, men politiet ser vi lite til. De mindre selskapene blir trolig sjelden kontrollert, og det er svært uheldig.

I tillegg vil Heinecke at myndighetene skal stille krav til den som leier inn vekterhjelp.

– Tar offentlige etater nødvendig hensyn til vekternes sikkerhet når de kjøper vakttjenester, eller ser man i første rekke på pris? spør han retorisk.

Hovedverneombudet etterlyser konkrete pålegg og regulering av offentlige kontrakter, og har gjentatte ganger tatt saken opp med politiske aktører, uten at noe har skjedd.

– Det er et langt lerret å bleke. Men når vi nå er nevnt i forarbeidene til en ny lovtekst, er det et skritt i positiv retning, sier han.