HANNE KULLERUD NIELSEN

hanne@lomedia.no

Pionerene den første tida var ikke opptatt av statistikker og tallet på arbeidsplasser de oppsøkte og lovbrudd de fant. De var opptatt av kvaliteten på hvert enkelt møte med arbeidstakere og arbeidsgivere. De greide også å få bred, lokal pressedekning rundt i landet, og de unge var pådriverne, forteller Jan Lajord, en av de første «vaktbikkjene» som dro ut fra Youngstorget i Oslo.

Det var en tjuvstart i 1984 med patruljer i de to fylkene Oppland og Rogaland. LO-ungdommen hadde tett kontakt med erfaringsutveksling med kolleger i Danmark og Sverige, der LO-ungdommen hadde vært først ute med slik oppsøkende virksomhet.

Ikke skolepensum

– Informasjon om rettigheter og plikter i arbeidslivet får du ikke på skolen, dessverre, og heller ikke arbeidsgiverne hadde så stor kunnskap da vi begynte. De unge fikk mye tåkeprat om manglende overtid og feriepenger for eksempel. Ikke alt var i vond mening, men noen visste bare ikke bedre, så de første åre brukte vi mye tid på å informere arbeidsgiverne, sier Lajord.

Han var med de første 4-5 årene, og jobben hans besto mest i år sørge for brosjyrer, skaffe t-skjorter og leie biler. Etterhvert overtok de unge rundt i landet ansvaret med å leie egne biler, lage reiseruter og holde kontakt med pressa.

Morsom og nyttig erfaring

– En del har grudd seg litt på forhånd, men så ble det det morsomste de hadde vært med på. Det har vært og er en en god skole for dem som er med. De har lest seg opp på regelverket og de er blitt lært opp til å ta ansvar, mener han.

I dag er Jan Lajord nestleder i LOs organisasjonsavdeling, og følger sommerpatruljen fra sidelinja.

– Sommerpatruljen bare ruller og går. Det er mange tusen som har vært med på sommerpatruljen disse 30 årene, og det har aldri vært vanskelig å få folk med. Patruljen har hatt innflytelse og satt rettigheter og plikter på dagsorden. Sommerpatruljen er dermed god PR for fagbevegelsen, sier Lajord.