Journalist Jan-Erik Østlie i Fri Fagbevegelse har kommentert havnekonflikten i Tromsø under vignetten «Dagens kommentar». Der tar han opp flere viktige – og vanskelige – problemstillinger, blant annet den såkalte fredsplikten som er nedfelt i Hovedavtalen mellom LO og NHO.

La meg aller først slå fast: NTF støtter selvsagt våre streikende havnearbeidere i Tromsø! LOs ledelse gitt uttrykk for like klar støtte. Havnearbeiderne i Tromsø ble 7. desember i fjor tatt ut i sympatistreik for boikotten av Risavika terminal ved Stavanger, der arbeidsgiverne siden 2009 har nektet å inngå tariffavtale med NTF.

Havnedirektøren i Tromsø stengte ute våre havnearbeidere noen dager etter at sympatistreiken ble satt i verk, gjennom å inndra sikkerhetsgodkjenningen deres (ISPS-godkjenningen). Etter dette, har arbeidsgiverne satt inn streikebrytere i stort omfang for å utføre lossing og lasting. Våre havnearbeidere har ved flere anledninger hindret lossing og lasting av Hurtigruta, fordi de mener det foregår streikebryteri. Arbeidsgiverne har med god hjelp av politiet i Tromsø, fjernet de som aksjonerte. Mange av dem er også bøtelagte for dette.

NTF mener også at det foregår streikebryteri i stor skala i Tromsø havn. Derfor trekker vi nå arbeidsgiverne for Arbeidsretten for å slå fast dette, og at våre folk faktisk har rett til å aksjonere mot uvesenet. Men før en kjennelse foreligger, tvinger fredsplikten oss til ikke å kunne støtte blokadene som har vært satt i verk. Vi som forbund må selvsagt overholde undertegnede avtaler mellom partene i arbeidslivet, også de delene av avtalene som gjør oss frustrerte og forbannet, og som ikke arbeidsgiverne bryr seg en døyt om å overholde. Det som skjer i Tromsø nå, gjør det åpenbart at vi ved neste korsveg må prøve å få endret innholdet i hovedavtalens bestemmelser om fredsplikt.

Kampen vi fører er helt grunnleggende for norsk arbeidsliv. Nemlig retten til å opprette kollektive tariffavtaler. Derfor vedtok også vårt landsmøte i januar endring av streikebidraget, slik at streikende i forbindelse med opprettelse av tariffavtale kan få ei støtte tilnærmet lik det de har i vanlig lønn. Dette streikebidraget får selvsagt våre streikende havnearbeidere i Tromsø. Våre medlemmer kjemper en stor, lang, viktig og prinsipiell kamp for losse- og lastearbeidere ikke bare i Norge, men også i resten av verden. Det ville vært ille om de skulle ha store økonomiske tap på denne kampen, som nå har vart i 8 måneder.

Jeg kan love alle at havnearbeiderne i Tromsø også i tida framover skal få all den støtte fra oss som det er mulig å gi, innenfor de lover og avtaler vi har i arbeidslivet. NTF har ikke på svært mange år lagt så mye ressurser i en konflikt som det vi nå gjør i havnekonflikten. Det gjør vi fordi kampen er så uendelig viktig, ikke bare for våre havnearbeidere, men også for alle fagorganiserte. Og den kampen skal vi vinne!

Roger Hansen

Forbundsleder i Norsk Transportarbeiderforbund