STIG H. CHRISTENSEN

stig@lomedia.no

TRI NGUYEN DINH

tri@lomedia.no

Ansatte som jobber på konkurranseutsatte sykehjem i Oslo har blitt lønnstapere – og det er snakk om store summer.

• Vanitha Thayaparan jobber som hjelpepleier på Aleris alders- og sykehjem. Der tjener hun 174,60 kroner i timen med 14 års ansiennitet og fagutdannelse. Det tilsvarer en årslønn på 329.000 kroner i året, nærmere 90.000 mindre enn en tilsvarende hjelpepleier hos Oslo kommune.

• Hege Andersen jobber som hjelpepleier hos Aleris Kantarellen ved Mortensrud, kun få kilometer fra sin kollega på Lambertseter. Hun har 15 års ansiennitet og tjener 406.000 i året i grunnlønn. Selv om både Thayaparan og Andersen jobber hos Aleris er lønnsforskjellen stor. Lambertseter har vært konkurranseutsatt i ni år, Kantarellen i et halvt år.

– Når jeg ser lønna til mine kollegaer på Lambertseter frykter jeg selv å bli lønnstaper på grunn av konkurranseutsetting, så jeg skal begynne å jobbe for Oslo kommune, sier Andersen som i tillegg til bedre lønn også slipper å bli trukket to prosent i pensjon når hun blir offentlig ansatt.

– Ja, jeg synes det er veldig urettferdig at jeg skal tjene så mye mindre når jeg gjør samme jobb. Vi har kontaktet Fagforbundet og håper de kan hjelpe oss, sier Thayaparan.

Jo lengre privatisert, jo lavere lønn

Lønna til hjelpepleierne på tre ulike Aleris-drevne sykehjem i Oslo varierer fra 322 000 til 406 000 kroner avhengig av hvor lenge de har vært konkurranseutsatt.

– Jo lenger du har vært konkurranseutsatt, jo mere taper du, sier Siri Follerås, leder av Fagforbundet, Pleie- og Omsorg, Oslo.

Svekket lønnskraft

Gjennomsnittslønna på Lambertseter sykehjem, som har vært drevet av det privateide Aleris i ni år, er 322 000 kroner i året. På Uranienborghjemmet, som ble overtatt av Aleris for halvannet år siden, er tilsvarende lønn 377.000 kroner, ifølge hovedtillitsvalgt for alle tre hjemmene, Ola Harald Svenning. På Kantarellen, som Aleris tok over 1. juni i år, er lønna 406 000 kroner.

– Hadde vi fortsatt vært en kommunal virksomhet, hadde lønna vært 412 000 kroner, sier tillitsvalgt Trine Børresen ved Kantarellen. De ansatte hjelpepleierne der går på Oslo kommunes tariff fram til 1/5-2016, da perioden løper ut, men ikke fullt og helt. Børresen forklarer at de har hatt flere faser i det kommunale oppgjøret i år, og at de ikke har fått med seg alt. I de lokale lønnsforhandlingene med Aleris, er det nå brudd. Kun de som hadde jobb da Aleris overtok 1. juni får beholde lønna med utgangspunkt i tariffavtalen med Oslo kommune. De som begynner nå, starter på et langt lavere trinn.

Ola Harald Svenning har selv regnet på lønninger kontra prisvekst, og funnet ut at hans medlemmer på Lambertseter har tapt 4.000 kroner i kjøpekraft siden 2009.

Dårligere NHO-avtale

Svenning, som selv jobber på Uranienborghjemmet i Oslo, forteller at NHO-avtalen er langt dårligere enn den kommunale.

– Blant annet har vi mistet kvelds- og natt-tillegget på 40 prosent, forteller han. Det varer fra kl 17.00 til 06.00, og betyr mye for dem som har mye kvelds- og nattarbeid.

For en hjelpepleier kan det bety 40.000 – 60.000 kroner i året. For en sykepleier 80.000, sier Ola Harald Svenning. NHO-avtalen erstatter dette med et kronetillegg som er langt lavere.

– Totalt sett har mange sluttet fordi lønna svekkes, sier han. Det samme sier Børresen.

– Mange slutter som følge av at vi har blitt privatisert og sånn sett har hatt en svekket lønnsutvikling. Den hovedtillitsvalgte forteller at kommunen på denne måten får mange dyktige folk i retur, da de ikke aksepterer å sakke akterut.

Flere tillegg

Siri Follerås forteller at tilleggene for en hjelpepleier kan utgjøre 6 000 – 7 000 kroner i måneden. Helgetilleggene i kommunene er generelt sett høyere enn hos private aktører.

Ved årets oppgjør kom det offentlige bedre ut enn de private institusjonene. Ola Harald Svenning forteller at hjelpepleiere i Oslo kommune fikk 8500, mot de private kr 7000.

– I det lokale oppgjøret ved Aleris-sykehjemmene var spriket mellom tilbud og krav så stort at vi brøyt, forteller Svenning.

Kjenner seg ikke igjen

Administrerende direktør i Aleris Omsorg, Geir Lægreid, kjenner seg ikke igjen i en beskrivelse som forteller om store lønnsforskjeller. Han viser til at Aleris er på tariffavtalen mellom NHO og Fagforbundet.

– Det kan være noen ulikheter, men vi har hatt en økning i ubekvemstilleggene, sier han til LO-Aktuelt.

– Men Lambertseter ligger ifølge den hovedtillitsvalgte mer enn 50.000 kroner under Uranienborghjemmet. Tyder ikke det på at de som har vært konkurranseutsatt over en lengre periode har sakket akterut?

– Aleris Lambertseter er i en litt spesiell situasjon, da vi her overtok etter et annet privat selskap. Men Lambertseter har hatt en bedre utvikling nå.

– Men tillitsvalgte forteller at det ikke er tilfelle og at det er brudd i de lokale forhandlingene?

– Det er riktig, men de har likevel fått noe i år også, sier direktøren.

Han kjenner seg ikke igjen når vi snakker om forskjeller på over 50.000 kroner i året mellom Uranienborghjemmet og Lambertseter. Han viser til at målsettingen er at sykehjemmene skal ligge på samme nivå, men ser ikke bort fra at enkeltpersoner kan ligge etter. Han er ikke enig i at mange har sluttet, og viser til at 8 av 200 på Uranienborghjemmet har sluttet i løpet av halvannet år.

– De ansatte mister kveldstillegget på 40 prosent når NHO-avtalen overtar?

– Det er andre typer tillegg på NHO-overenskomsten.

– Men de tillitsvalgte sier at disse er langt dårligere?

– Det er litt forskjellig. Vi sammenlikner oss med KS, sier direktør Geir Lægreid.