Emir Bojcic er NNN-tillitsvalgt ved Q-Meieriet i Gausdal, en av de største arbeidsplassene i distriktet. 1. februar mister åtte ansatte jobbene, seks av dem er medlemmer i NNN.

— Gausdal er et lite sted og det er ikke så mange arbeidsplasser i distriktet. Hvis de ønsker å bli, er arbeidsmarkedet begrenset. Å vite at de kan bli stående uten jobb, har vært veldig vanskelig for meg, sier Bojcic. Han håper de som mister jobbene kan komme tilbake igjen når bedriften igjen kan få behov for folk, sier han.

Tidspress

Bojcic har vært tillitsvalgt i seks år. Han forteller om godt arbeid i klubbstyre og at de har fått nyttig hjelp fra NNNs apparat.

— Det verste var at vi plutselig fikk så dårlig tid. Det har vært krevende, fordi jeg har vært redd for å gjøre feil og tenkt på hvilke konsekvenser det kan få for enkeltpersoner og for bedriften. Jeg har ofte stilt meg spørsmålene: Kunne vi oppnådd mer i forhandlingene med ledelsen? Kunne vi gjort mer for enkeltmedlemmet? Men ingen nedbemanning er vel perfekt, spør han.

Vanskelig dobbeltrolle

I ettertid karakteriserer han prosessen som ryddig.

— Vi fikk gjennomslag for flere av våre krav og ble møtt av en samarbeidsvillig ledelse. Vi var opptatt av å unngå at noen fikk bli eller mistet jobben på grunn av «trynefaktor». Derfor var det viktig å bli enige om at vi i nedbemanningsprosessen skulle følge tre hovedkriterier; ansiennitet, kompetanse og sosiale forhold. Når vi var enige om det så var ikke resten så komplisert, sier Bojcic.

Bojcic er også avdelingsleder. Han har forståelse for at ledere kan hevde at kompetanse må bety minst like mye som ansiennitet i nedbemanninger.

— Jeg har flere ganger stilt meg spørsmålet: Hva er best for bedriften? Å følge ansiennitetsprinsippet eller bør vi gjøre unntak for å beholde folk med riktig kompetanse. Det er et dilemma.