KNUT VIGGEN

knut.viggen@lomedia.no

Da klubbleder Øyvind Landsvik i Caverion Bergen fikk i oppdrag av fagforeningen å kartlegge den norske telekommunikasjonsbransjen, ante han lite om hva han skulle finne. To måneder med undersøkelser har gitt noen svar som i høyeste grad bekymrer den organiserte delen av bransjen og EL & IT Forbundet.

– Ta nødnettet for eksempel. Et gigantisk offentlig prosjekt. Men hvem kontrollerer at de som jobber på dette har ordentlige lønns- og arbeidsbetingelser, eller for den saks skyld har autorisasjon til å jobbe med dette, spør Landsvik.

To store aktører

I dag domineres bransjen av to sentrale aktører, Relacom og Eltel/Sønnico, som begge leverer tjenester til Telenor og Netcom. Relacom er for tiden midt inne i en nedbemanningsprosess, men det er store geografiske forskjeller. Mens det er oppsigelser på østlandet, sørger stormer og uvær i vest for at telemontørene har mer enn nok å gjøre. Faktisk så mye at de må leie inn ekstra mannskap.

Eltel og Sønnico gikk sammen til ett selskap fra nyttår.

Begge de to norske selskapene benytter seg av underleverandører. Dette er bedrifter både fra Norge, Sverige og flere andre europeiske land, blant annet Polen, Ungarn, Serbia og Litauen.

Les også: Vil ta bransjerot ved rota

Møte med innleie

Høsten 2013 var Åge Blummenfeldt fra fagforeningen og tillitsvalgt i Relacom Bergen, Magne Fromreite, samt forbundssekretær og polsktalende Ellisiv Rognlien på besøk hos den polske underentreprenøren Technitel.

– Vi fikk noen henvendelser og spørsmål på forhånd og bestemte oss for å gjøre et besøk. Polakkene holdt på å strekke fiber i Askøy. De kjørte opp med biler fra Polen, bodde i en eldre villa på Paradis og hadde rundt 70 zloty timen (rundt 135 kr/t red. anm).

– Det var mitt første møte med innleieproblematikken i denne bransjen, forteller Åge Blummenfeldt, som i dag er i dag organisasjonssekretær i fagforeningen, med bakgrunn som elektriker og hovedtillitsvalgt i Sønnico da bedriften i sin tid begynte å etablere seg på telemarkedet for rundt 15 år siden.

Fra mange land

Hans funn i 2013 skulle ikke bli det siste. Våren og sommeren 2014 eksploderte det med avdekkingen av rumenerne (RCA-saken red. anm.) som jobbet med å sette opp 4G-nett for Netcom i Bergen og som fikk én euro timen for jobben. Det ble stor sak i TV2, politianmeldelse og bedriftsledere i både Netcom og Neltel lovet bot, bedring og etterbetaling til rumenerne.

– I dag vet vi at flere aktører er inne på lignende vilkår, der det nesten ikke utbetales ordinær lønn. Vi har funnet selskap fra Polen, Serbia, og Ungarn. Noen av dem er også inne på arbeid på det nye nødnettet, uten at vi har fått håndfaste bevis, forteller Åge Blummenfeldt.

Les også: Arbeidsgiver anmeldt for menneskehandel

Skviser kaka

Øyvind Landsvik sier de har funnet rundt 60 aktører eller bedrifter i bransjen. I 2013 omsatte disse bedriftene for 8,2 milliarder kroner og hadde rundt 5.200 ansatte.

Typisk er det at de selskapene som i utgangspunktet får oppdrag, er selskap som nesten ikke produserer selv, eller har egne ansatte.

– De prosjekterer, har logistikken, inspiserer, skviser det de kan ut av kaka og overlater arbeidet til noen andre, sier Åge Blummenfeldt.

Han frykter at denne forretningsmodellen er på full fremmarsj.

– Hvis det blir slik at det er selskap uten montører som stikker av med telekomkontraktene, da er vi ute av markedet, advarer Blummefeldt.

Flere spørsmål

Kollega Landsvik mener situasjonen særlig er alvorlig med tanke på manglende organisering. Han frykter for fremtiden til faget. Hvem vil søke seg til et slikt yrke i fremtiden?

– Vi sitter igjen med noen alvorlige spørsmål. Hvorfor er det omtrent ingen av underentreprenørene som har tariffavtale? Det er også et tankekors at mange av dem som opererer i markedet mangler autorisasjon. Hvordan er det med den samfunnsmessige sikkerheten når så mye av arbeidet med utbygging og vedlikehold av sårbar infrastruktur går til utenlandske aktører, spør Landsvik.

Les også: Slik stopper de sosial dumping

Må gjøre en innsats

Randi Solberg fra Relacom-klubben sitter også i teleentreprenørutvalget i forbundet og i fagopplæringsrådet for elektrofag. Hun synes det er svært positivt at fagforeningen i Bergen, distriktet og forbundet sentralt tar situasjonen såpass alvorlig.

– Jeg er enig i mange av beskrivelsene vi har fått her og vi er nødt til å gjøre en kjempeinnsats på dette området. Får vi ikke kontroll på dette risikerer vi å miste hele bransjen. Det er kjempeflott at dette prosjektet nå er kommet i gang, sier Solberg.

Hun får støtte av forbundssekretær Redunn Wahl, som har jobbet over flere år med avtaler for denne bransjen i forbundet.

– Her har fagforeninga i Bergen gjort en kjempeinnsats. Dette er en bransje der vi har sett store teknologiske endringer de siste årene, men vi har også opplevd politiske endringer, jeg vil kalle det ansvarsfraskrivelser og ikke minst en beinhard global konkurranse. Jeg mener det er utfordringer knyttet til både verving og avtaler i bransjen, og allmenngjøring kan være et nyttig virkemiddel, sier Wahl.