ANE BØRRUD

ane.borrud@lomedia.no

I slutten av april kom nyheten om at regjeringen går inn med en redningspakke til Store Norske på Svalbard. Tre uker senere var regjeringens forslag til stortingsvedtak (Prop. 118 S (2014–2015)) på plass: Staten kjøper eiendom av Store Norske for 295 millioner kroner, og innvilger samtidig et lån på 205 millioner kroner, til 15 prosent rente. I tillegg ønsker regjeringen å kjøpe opp de privateide aksjene som finnes i selskapet, som utgjør 0,06 prosent.

Avvikling i 2016?

Allerede på side 2 i regjeringens proposisjon til Stortinget slås det fast at dersom markedsforholdene ikke bedrer seg, er det stor risiko for at kullvirksomheten i SNSG innen utgangen av 2016 må avvikles. Dette har preget nyhetsbildet fra Svalbard de siste dagene. For hovedtillitsvalgt i Store Norske, Arild Olsen, var ikke dette en overraskelse.

– Nei, det er jo dette som vi har sagt hele tiden. Det kom mer som en overraskelse at det blir slått opp så stort nå. Men det er det som er realiteten. Og det er kjent.

Da nyheten om regjeringens redningspakke kom for tre uker siden, sa Olsen til Arbeidsmanden at det er nå jobben begynner.

– Vi må fortsette å jobbe med kostnadsreduksjon. Hvis vi fortsetter akkurat som nå, vil ikke den halve milliarden redde oss etter 2016, slo han fast.

Sprikende målsetting

Målet med statens eierskap i Store Norske er «å bidra til at samfunnet i Longyearbyen opprettholdes og videreutvikles på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk Svalbardpolitikk. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag».

Dette er to målsettinger Arild Olsen mener det er nesten håpløst å kombinere.

– Hva som er best for Longyearbyen og norsk Svalbardpolitikk og å drive på forretningsmessig grunnlag er to helt forskjellige ting. Det burde stå at Store Norske skal drives på et samfunnsøkonomisk grunnlag. For Store Norske er en politisk bedrift. Punktum. Og vi har aldri vært noe annet.

Selv ser han ingen åpenbare løsningen for Longyearbyen dersom Store Norske legger ned i 2016.

– De andre næringene må tredobles for å kompensere bortfallet av Store Norske. Det er en illusjon å tro at de andre næringene skal klare å bære byen.

Utvinning etter 2016?

Selv om proposisjonen slår fast at det er en reel fare for at kulldriften på Svalbard avvikles neste år, åpnes det også for andre scenarioer. Det er departementets vurdering at SNSG fortsatt har stor betydning for svalbardsamfunnet, og anser at det er viktig å legge til rette for videre drift i SNSG i en viss periode

– Kullvirksomheten vil foregå i begrenset omfang i 2015 og 2016, men senere, dersom bl.a. kullprisene bedrer seg, kostnadsreduksjonene lykkes og ny finansiering kommer på plass, også på lengre sikt, kan man lese.

Høyere kvalitet – høyere pris

Kullprisene på verdensmarkedet er vanskelig å styre. Men jo høyere kvalitet kullet har, jo høyere pris. I Norge er det et marked for kull av høy kvalitet i prosessindustrien.

– Det ser ikke ut som om kullprisene skal stige spesielt mye de neste årene, derfor har vi satt i gang et prosjekt der deler av produksjonen i Svea gis høyere kvalitet gjennom oppredningsverket, forklarer Olsen.

Målet er å komme inn på det norske markedet.

– Det importeres like mye kull til Norge som det Store Norske eksporterer, sier han. Men for å komme inn på det norske markedet må vi gjøre noe med kvaliteten.

Kostnadsreduksjoner

Store Norske har jobbet med å få ned kostnadene i mange år.

– Vi er i en fase der det begynner å bli krevende. Men vi har et stort uforløst potensiale ved å få ned sykefravær og ulykkesstatistikken. Ved hard jobbing og tett dialog skal vi få til dette. Og da skal vi klare å unngå at vi går på de ansattes vilkår og lønn, mener hovedtillitsvalgte.

For de ansatte har allerede bidratt til kostnadsreduksjonene.

– Vi er inne i det fjerde året uten lønnsglidning. Vi har endret pensjonsavtalene våre, og en rekke småavtaler.

Kulldrift etter 2016

Arild Olsen tror det vil være kulldrift på Svalbard etter 2016.

– Jeg vet ikke om noen av våre medlemmer som ikke har intensjoner om å få dette til å fungere. Vi vet det er store forekomster, og at det er drivverdig langt utover 2016. Etter Lunckefjell er det Ispallen og Bassen som står for tur, avslutter han.

Les også: Vi skal alle flytte fra Svalbard (11.2.15)