Bakgrunnen er det faktum at alderspensjonistene vil miste kjøpekraft i år med moderate lønnsoppgjør og normal prisstigning. Det blir tilfellet i år. Problemet er bare at nye prinsipper ikke vil slå inn før neste år. Fremskrittspartiets stortingsgruppe fremmer derfor forslag om omlegging allerede i år, stikk i strid med det som er opplegget fra egen regjering.

Aftenposten kunne nylig avsløre det interne Frp-notatet som forklarer denne strategien. «Fokus vil være at vi legger ansvaret på partiene som står bak pensjonsforliket», heter det i dette notatet. Fremskrittspartiet var ikke med på det brede pensjonsforliket, men i regjeringsplattformen har partiet forpliktet seg til å regjere på grunnlag av dette forliket.

Opprinnelig var det Frp-leder Siv Jensen som forbilledlig kom med oppspillet til det vi nå ser utspille seg i trygdesaken. På partiets landsmøte ba hun Robert Eriksson om å lufte saken med partiene på Stortinget. Her fikk han så klarsignal for å utrede dette fram til neste trygdeoppgjør.

Fremskrittspartiets stortingsgruppe kjører et uverdig dobbeltspill i denne saken. Av Frp-notatet går det nemlig fram at sannsynligheten for at partiets forslag blir nedstemt i Stortinget er relativt stor. Frp protesterer for all verden, men blir med på ferden. Hva ville ha skjedd dersom det mot formodning ble flertall for Frp-forslaget i Stortinget? Da ville Eriksson og regjeringen ha blitt nedstemt. Frp fremmer i realiteten mistillit mot sin egen statsråd. Stortingsgruppa har heller ikke funnet de 300 millioner kronene som trengs.

I Høyre er det stor vrede over Frp-forslaget. Høyres parlamentariske leder Trond Helleland «håper dette ikke gjentar seg». Han er overrasket over at Frp opptrer stikk i strid med regjeringens politikk og avtale mellom partiene. Når man er i regjering må man ha felles policy. Så enkelt, og så vanskelig. Fremskrittspartiet er tatt med buksene nede. Partiets stortingsgruppe kan ikke være i opposisjon til egen regjering.

Det er krevende for Fremskrittspartiet å være i regjering. Partiet må både vise regjeringens politikk og synliggjøre primærstandpunktene i partiets program. Det krever en viss form for dobbeltkommunikasjon. Men her går det en grense. Derfor er det flott at Aftenposten har klart å avsløre strategien.

I denne saken har Fremskrittspartiet forsøkt å ri to hester samtidig. Det er en krevende øvelse når det oppstår sprik. Da gjelder det å velge riktig kurs. Kjepphester må settes på stallen.