JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Flere ingeniører mister jobben

Leif Tore Lothe måtte slutte i jobben i Schlumberger. Nå gjør han seg klar for en ny karriere – som budbilsjåfør.
SUSER VIDERE: Leif Tore Lothe mistet jobben. Da startet han budbilfirma.

SUSER VIDERE: Leif Tore Lothe mistet jobben. Da startet han budbilfirma.

alf.inge.molde@lomedia.no

post@tommyellingsen.no

Over 5000 ingeniører og ikt-utdannede står helt uten jobb, ifølge NAV. Til tross for at dette fremdeles bare utgjør 2,2 prosent av arbeidsstyrken innen fagfeltene, har økningen vært stor: Det er over 2000 flere arbeidsløse i denne gruppa enn i april 2014. Tallet er ventet å stige etter hvert som sluttpakkene tar slutt og flere må melde seg til NAV.

– Jeg visste at dagen ville komme, sier Leif Tore Lothe fra Stavanger.

– Teknologien er en helt annen i dag enn da jeg begynte. Men jeg trodde ikke det skulle skje så fort, sier han.

Lothe var ikke mer enn 18 år da han fikk jobb som EDB-operatør på stormaskin i seismikkselskapet Geco i 1978. Siden den gang har han vært med på en rivende utvikling, fra enorme mengder databånd med uprosessert data som ikke hang sammen til heldigitaliserte komplette datasett som kan lastes ned hvor som helst i verden.

Hovedjobben har vært å koble ulike datasett sammen og gjøre dem klare for lagring, kopiering og distribusjon. Samtidig har han vært leder av Industri Energi-klubben for kontoransatte i Schlumberger i en årrekke. Da han stemplet ut for siste gang i februar, var han den eneste i Norge som jobbet med kvalitetssikring av seismiske data i den store databasen til Schlumberger.

Nå er denne jobben flyttet til London og Houston. Også der nedbemannes det.

Seismikkbransjen rammes først

– Jeg hadde et håp om at vi hadde jobb i to til fem år til, for det er fremdeles en del igjen å gjøre med de gamle dataene. Men så ble det bråstopp. Seismikkbransjen er den første som møter veggen når oljeprisen stuper og oljeselskapene skal spare penger, sier 57-åringen.

Totalt mistet 40 personer i Schlumberger Information Solutions i Stavanger og Oslo jobben. 30 av dem takket ja til sluttpakke. Lothe inkludert. Resten avslo tilbudet og har dratt saken inn for arbeidsretten i håp om å få tildelt andre jobber i Schlumberger-systemet.

– Jeg kunne ikke skifte til en annen jobb, og kunne heller ikke gå til en konkurrerende virksomhet. Det er rett og slett ingen andre som gjør en lignende jobb her til lands, sier Lothe.

Napp på første intervju

Jobbintervjuet med budbilselskapet Svipp var hans første noensinne. Egentlig trodde han det var snakk om en ren sjåførjobb. Plutselig hadde han sagt ja til en jobb som forutsatte at han hadde eget selskap og egen bil.

Nå er enkeltpersonfirmaet registrert og logoen til oppdragsgiveren skal klebes fast til dører og panser på den nye, hvite varebilen.

– En tøff overgang

Ane Johnsen Lien er psykolog og faglig leder i konsulentselskapet Bjørnson Organisasjonspsykologene. De merker nedgangstidene. Væromslaget ble spesielt tydelig i fjor høst. Da gikk bestillingene fra kundene i oljenæringen over fra lederutviklingskurs til hjelp til å håndtere nedbemanningsprosesser, vanskelige medarbeidersamtaler og bistand til de som tar den tunge beskjeden tyngst.

– Det er ikke lenge siden ingeniørene var utrolig ettertraktede, samtidig som de nærmest jobbet seg i hjel. Så går det fra 120 kilometer i timen til 0. Det er en tøff overgang, sier Johnsen Lien.

Behovet for en viss grad av forutsigbarhet og trygghet er helt grunnleggende. Når man møter omstillingsprosesser, settes alt på spill, fortsetter hun. For en jobb er mer enn bare jobben. Det er også et sosialt nettverk, struktur i hverdagen, lønn, status, meningsfulle oppgaver og anerkjennelse.

Mange ser derfor på det å miste jobben som en trussel, både mot status, velvære og identitet. Vanskeligst er det for de som i veldig stor grad identifiserer seg med jobben.

– Jobben viktigst for livskvaliteten

Psykolog Ane Johnsen Lien har sett det meste. Sjokk, vantro, benektelse, usikkerhet, sorg, redsel, sinne, anklager, gråt. Rolige og avbalanserte mennesker kan plutselig reagere og oppføre seg helt annerledes enn de gjør til vanlig. Alt dette er normale reaksjoner.

Jobben er viktig for oss. Ifølge en stor undersøkelse om livskvalitet, utført av Center for European Labour Market Research ved University of Aberdeen Business School i seks europeiske land, oppgis jobbtilfredshet å være viktigere enn både familie, helse, økonomi, fritid og sosialt liv.

Ingeniører har, i likhet med mange andre yrkesgrupper, investert mye av både i form av tid, krefter og ressurser i å skaffe seg utdannelsen og gode jobber. Når det da plutselig sier stopp, har mange stort behov for å sortere.

– Hva skjedde? Hvorfor skjedde det meg? Selv om det er strukturelle endringer, føler mange seg krenket og tar det til seg, søker etter en forklaring der det ikke er noen. Noen er bitre på ledelsen, forteller Johnsen Lien.

Som terapeut er hun opptatt av å vri tankene inn på hva det gjør med den enkelte, hva man kan gjøre med situasjonen og hva som er viktig i tiden framover. Arbeidsmarkedet er også tøffere enn det har vært på lenge, og mange må belage seg på å være arbeidsløse en stund.

Psykologens råd: Lag struktur i hverdagen. 

Konkret råder Johnsen Lien arbeidsløse til å lage struktur i hverdagen, holde kroppen i aktivitet og gjøre ting som oppleves meningsfylt og gir mestringsfølelse – som en hobby, å trene, gjøre ting med familien eller engasjere seg i frivillig arbeid.

– Frivillig arbeid er også noe man kan føre opp på cv-en, tipser hun.

Når det gjelder økonomi, opplever mange det som belastende og stressende når det er stort gap mellom inntekter og utgifter. Ingeniører som gruppe har god lønn, og har ofte skaffet seg økonomiske forpliktelser deretter i form av hytter, biler og så videre.

– Når man går over til 62,4 prosent av 6 G, får det store konsekvenser for mange, sier hun.

– Leser man i kommentarfeltene i avisene, får ikke ingeniører i oljeindustrien spesielt mye medynk når de må tilpasse seg lavere lønninger. Men det oppleves tungt?

– Ja, og det handler ikke om hvor mye penger en har. Det handler om å kunne håndtere forpliktelsene sine. Et nødvendig skritt kan være å gjøre noe med de forpliktelsene som blir en stressfaktor, sier Johnsen Lien.

Sluttpakke gir pusterom

Hvordan det skal gå økonomisk, tar Leif Tore Lothe helt med ro. To års sluttpakke og nedbetalt gjeld gjør at han kan prøve og feile litt, ta ting i sitt eget tempo. Det passer ham bra. Han tror imidlertid det hadde vært tyngre å miste jobben om han hadde vært i 30-årene og hadde med små barn og stort huslån.

– Jeg er heldigvis ikke avhengig av å ha en voldsom inntekt. Jeg er mest opptatt av å finne noe å holde på med. Det er alfa og omega for meg, sier han.

Arbeidsløshet blant ingeniører og

Antall ledige: Over 5000 ingeniører og ikt-utdannede sto helt uten jobb i april.

Økning: Det er over 2000 flere enn i april 2014.

Ledige stillinger: Ifølge NAVs bedriftsundersøkelse er det behov for 1950 personer innen ikt- og ingeniørfag (tall fra mars).

Jeg er heldigvis ikke avhengig av å ha en voldsom inntekt. Jeg er mest opptatt av å finne noe å holde på med.

Leif Tore Lothe

Annonse
Annonse

Arbeidsløshet blant ingeniører og

Antall ledige: Over 5000 ingeniører og ikt-utdannede sto helt uten jobb i april.

Økning: Det er over 2000 flere enn i april 2014.

Ledige stillinger: Ifølge NAVs bedriftsundersøkelse er det behov for 1950 personer innen ikt- og ingeniørfag (tall fra mars).