STIG H. CHRISTENSEN

stig@loaktuelt.no

Også i Norge har forskjellene økt jamt og trutt siden 1980-tallet, og som Agendas nestleder Kaja Storvik sa det:

– Skjevfordeling av ressurser, gir skjevfordeling av makt.

Professor i samfunnsøkonomi, Kalle Moene, er en av de fremste ekspertene på ulikheter i Norge og verden. Med sin forskning påviser han at ulikheter har stor betydning for en rekke samfunnsforhold, men han understreket også at andre forhold spiller inn, som samfunnets organisering.

Sverige, for eksempel, har hatt sin Wallenberg, men har likevel vært et samfunn med relativt små forskjeller, nettopp fordi de har hatt sterke sosiale organisasjoner. Norden har hatt sosial kontroll og sosiale mekanismer som har bremset ulikhetene.

Mange måter å måle ulikhet på

Moene pekte på at det er mange måter å måle ulikhet på. Thomas Piketty ser på de rikestes andel av hele verdiskapningen. Han har funnet ut at de med kapital øker formuen sin raskere enn de som baserer seg på lønn alene. Moene forklarte at en langsiktig grov trend har vært at den rikeste ene prosenten stort sett har hatt 20 prosent av inntekten, men at denne andelen sank med verdenskrigene.

I USA besitter den rikeste 1-prosenten 23,5 prosent av inntekten, inkludert inntekt på formue. Gruppa består stort sett av kapitaleiere, men også direktører med superlønninger befinner seg her.

Moene var videre inne på at rikdom fører med seg dominans, også når det gjelder påvirkning. Mexicos rikeste mann kan kjøpe 960.000 påvirkningsagenter for sin rikdom. Sveriges rikeste kan kjøpe 24.000.

Midten holder stand

Ett sentralt funn er at de «på midten» holder stand. Hvis man deler befolkningen i 10 grupper, og gruppe 10 tjener mest, holder gruppe 6 til 9 seg bra økonomisk. Disse 40 prosentene har grovt sett også 40 prosent av inntekten. Hvis den rikeste tidelen også har 40 prosent, blir det lite igjen til de 50 prosent nederst, nemlig 20 prosent.

Et annet forhold er at velferdsstaten er best i de land der forskjellene er små. Det gjelder innen helse, utdanning og sosial forsikring. Mange fattige land i Afrika har en nesten fraværende offentlig velferd.

Moene opererer med en såkalt gnier-indeks, og fortalte at Sør-Afrika kommer dårligst ut. Landet er rikt, men har også størst forskjeller.

Hele verden har blitt mer og mer gjerrig fra 1970 og fram til i dag. Moene mener en fruktbar måte å måle fattigdom eller forskjeller på, er å se hvor mange som må klare seg på for eksempel to dollar om dagen. Det samme gjelder i motsatt ende. Hvor mange millionærer eller milliardærer har et land.

Rike i Norden

Hvis man ser på hvor mange som tjener over 1 milliard dollar per million innbyggere, kommer Sverige godt ut. De har 2,4, USA har 1,7 og Norge 2,0. Hvis man tar utgangspunkt i hvor mange som tjener over 200 millioner norske kroner per million innbyggere kommer Norge godt foran USA, nemlig 460 mot 126. Dermed konkluderer økonomiprofessoren med at det er lett å bli rik i et land med små forskjeller. Moene mente også at disse er «sparemaskiner», med et stort privat forbruk.

Framtida

Hva så med rikdom, eierskap og makt om 50 år? Moene mente i hvert fall at de som vil eie fremtidsretta roboter vil styre mye.

– Eierskap til ny teknologi vil bety mye, mente han. Hvis det blir lav økonomisk vekst, vil arv bety desto mer.

Fagbevegelse i fritt fall

I løpet av 20-30 år har fagbevegelsen i mange land blitt halvert. I Norden har den klart seg relativt bra, men er under press. Fortsatt gjelder at sterke sosiale organisasjoner kan få til gode kollektive ordninger.

På spørsmål fra LO-Aktuelt om Kalle Moene har noen råd til fagbevegelsen, kommer han inn på spørsmålet om arbeidstakeres eierskap i bedriften. Han antyder at det kan være en vei å gå, og klubbene i så fall må engasjere seg og sørge for utbytte til arbeiderne. Men han ser også betenkeligheter, for eksempel at det kan utvikle seg en lokal egoisme. Arbeiderne på den enkelte bedrift kan hegne om sine privilegier og solidariteten kan svekkes.

En sak som Norden har profitert på og som har ført til relativt små lønnsforskjeller, er at organiseringen blant de som tjener dårlig har vært bedre enn i andre land.

Flere saker fra landsmøtet:

Audun Lysbakken vil ha en femte frihet i Europa: Bestemme over eget arbeidsliv (27.05.15)

– Arbeidsmandsforbundet tar kampen for de lavlønte (27.05.15)

Fargerikt landsmøte (27.05.15)

Framfylkingen på stand: – Kom og besøk inkluderingsmaskinen! (27.05.15)