ANE BØRRUD

ane.borrud@lomedia.no

Det er ikke noe småtteri av et anlegg. 650 mann jobber på spreng for å få 33 kilometer ny vei ferdig om et drøyt år. Statens vegvesen er byggherre, og strekningen er delt inn i to store hovedentrepriser (se faktaboks). Entreprenør AF Gruppen Norge AS er ansvarlig for strekningen Frya – Vinstra, mens Entreprenør arbeidsfellesskapet E6 Implenia Aurstad ANS er ansvarlig for strekningen Vinstra – Sjoa. Veistrekningen er et delprosjekt på strekningen E6 Biri-Otta.

Voldsomt fokus på HMS

Arbeidsmandsforbundet i Hedmark og Oppland, avdeling 5 Innlandet, har et eget prosjekt på maskin og anlegg (se undersak). I midten av juni var styringsgruppa på befaring på veiprosjektet. Ikke bare for å se fremdriften, men for å høre hvordan Statens vegvesen jobber mot sosial dumping på prosjektet. Dagen åpnet med et møte med Statens vegvesen, der Kjell Kleiven, kontrollør på betongkonstruksjoner, og Jan Tore Kamp, SHA-rådgiver, fra Vegvesenet tok imot.

– Vi har et voldsomt trykk på helse, miljø og sikkerhet. Bakgrunnen er ulykkestallene og dødsulykkene vi har hatt på Statens vegvesens prosjekter. HMS er første punkt på alle møter vi har, åpnet Kamp.

Å holde oversikt på veianlegget er ikke bare enkelt. På entreprisen Frya - Vinstra, der AF er hovedentreprenør, anslår Kamp det til å være 50 – 60 underentreprenører, samt rundt 50 mann fra et polsk bemanningsbyrå.

Kontrollerer

Selv om AF har ansvaret for underentreprenørene, har Statens vegvesen det overordnede ansvaret for at alt går rett for seg, såkalt påseansvar. Samarbeidet med AF karakteriseres som bra.

– AF kjører egne sikkerhetskurs for samtlige som skal på anlegget. De er klare på at alle underentreprenører skal ha arbeidstidsordningene på plass. Og vi skal til enhver tid vite hva for firma med hvilke ansatte som er på vei inn, forklarer Kamp.

Han forteller at vegvesenet har hatt to kontroller av timelister, lønnsslipper og bo – og arbeidsforhold, og at det ikke kom fram noe avvik bortsett fra noe manglende overtidsbetaling som ble rettet opp.

Arbeidstidsordninger er også noe som Vegvesenet sjekker. Finner de underentreprenører som ikke har godkjente arbeidstidsordninger, ber de AF ordne det umiddelbart.

Språk og sikkerhetsutstyr en utfordring

Siden det er mange utenlandske arbeidere på anlegget, er språk en utfordring. I tillegg til polske arbeider er det blant annet et slovakisk firma inne som underentreprenør.

– Språk er en utfordring, og det kan være et sikkerhetsproblem, sier Kjell Kleiven.

Han forteller at AF har utarbeidet sikkerhetsinstruksjoner på polsk og norsk som er satt opp i brakkene. I tillegg er det en på hvert arbeidslag som kan norsk.

Forskjellige sikkerhetskulturer er også en utfordring.

– Hørselsvern for eksempel, er ikke lett å få østeuropeerne til å bruke. Men AF er kompromissløse. Hvis noen blir avslørt for tredje gang uten å bruke sikkerhetsutstyr, da er det ut, sier Kleiven.

Og arbeidet gir resultater. Hittil på entreprisen er det gått med 1 million arbeidstimer. 0 skader med fravær, 7 skader uten fravær og 0 sykedager grunnet fraværsskade var fasiten så langt da Arbeidsmanden var på besøk.

Papir og praksis

– Vi har stort fokus på sosial dumping. Jeg skal ikke si at alt er fryd og gammen her, men det er ikke så ille, oppsummerer Kjell Kleiven.

Men med så mange aktører på et anlegg kan man aldri være sikker. Selv om alle papir er i orden, kan det være ulovligheter under overflaten. Jan Tore Kamp innrømmer at det er en stri jobb å holde styr på alt

– Det er ikke så lett av avdekke doble kontrakter, arbeidere som er nødt til å betale tilbake lønn når dem kommer tilbake til hjemlandet sitt, eller må jobbe i friperioden andre steder. Vi må søke ekstern hjelp, slår Kamp fast.

Derfor har han bedt Lise Nystuen, som er HMS-ansvarlig i region Øst, om at det blir tatt et dypdykk på anlegget.

I Statens vegvesen er det nemlig en egen gruppe som jobber med sosial dumping. For det gjelder å være helt sikker på at veien ikke bare er trygg for bilistene når den er ferdig, men at det er trygt for arbeiderne som lager veien.