HANNE KULLERUD NIELSEN

hanne@lomedia.no

Sjeføkonom Roger Bjørnstad fra Samfunnsøkonomisk analyse og konsernsjef Øyvind Eriksen fra Aker satte hverandre stevne tidlig søndag morgen på Fellesforbundets landsmøte, og ble fulgt av avtroppende forbundsleder Arve Bakke.

Hyller norske modellen

De kom alle med unison hyllest av trepartssamarbeidet og den norske modellen, eller «Aker-modellen», som Eriksen var så frekk å kalle den, og poengterte at den høye produktiviteten i Norge skyldes arbeidstakernes høye kompetanse og evne til omstilling, samt en høy grad av tillit mellom partene.

Og Bakke påpekte at omstillinger er noe norske arbeidstakere og norsk arbeidsliv alltid har vært i gang med, og ikke er oppfunnet av Siv Jensen og Erna Solberg.

– Ingenting irriterer meg mer enn når Erna [Solberg] og Siv [Jensen] snakker om at vi nå må omstille oss. De framstiller det som at omstilling er noe vi starta med her i landet da de blåblå overtok for to år siden. Det er historieforfalsking av verste slag, tordnet Bakke.

Topper produktivitet og verdiskaping

Bjørnstad viste hvordan Norge er i verdenstoppen i produktivitet og i verdiskaping per innbygger, selv når oljepengene holdes utenom. Han kalte også Norge verdensmester i omstillinger, noe han mener vi kan takke flere forhold for:

• Arbeidsstokken er kompetent

• Flat organisasjonsstruktur og medbestemmelse

• Frontfagsmodellen

• Partsstyrt arbeidsliv

• Norge har sin egen rente- og valutapolitikk

• Statsbudsjettet styrer aktivitet tilpasset arbeidslivet

Stor tillit

Han framholdt at den norske modellen er tuftet på tillit mellom de som yter og de som mottar, at de som har høy utdanning ser verdien av små lønnsforskjeller, at skjermede næringer tar hensyn til industrien, at arbeidstakerne jobber for bedriftenes beste, at arbeidsgiverne ønsker gode arbeidsmiljø.

Roger Bjørnstad frykter at den norske modellen trues av endringer i samarbeidet mellom partene, noe som vil redusere produktiviteten og dermed selve grunnlaget for sysselsetting og arbeidsplasser.

Ingeniøren og sveiseren

Konsernsjefen i Aker påpekte viktigheten av stabilitet og forutsigbarhet for næringslivet, forskning, utvikling og utdanning i samarbeid med andre og felles ambisjoner og standarder på norsk sokkel.

Han var veldig opptatt av å bygge på egne sterke sider og ikke problematisere negative sider, spesielt i nedgangstider. Han var også opptatt av samarbeidet og poengterte at ingen klarer seg alene. Både ingeniøren og sveiseren er nødvendige og bidrar samlet til det som gjør oss unike og produktive, som han sa, og slo fast at de beste produksjonsbedriftene hevder seg fortsatt godt også på pris, til tross for et høyt lønnsnivå, nettopp på grunn av kompetanse og produktivitet.

Sjø og land

– Selv Statoil blir aldri god alene, uten å trekke med leverandørindustrien som en del av sine egne suksesskriiterier, sa Eriksen, som slo et slag for å utnytte den høye kompetansen i ledige hender i leverandørindustrien for å styrke byggenæringen på land.

– Vi er gode på å bygge moduler. Verdens høyeste bygg ble laget av moduler på fire år. Det sies at det nye regjeringskvartalet skal stå ferdig på ti år, sa Eriksen.

Utvikle byggenæringa

Forbundsleder Arve Bakke brukte det meste av sin innledning på EU/EØS-problematikken foran debatten senere på dagen, men kom også med klare krav overfor styresmaktene som strengt regulerer helse, miljø og sikkerhet som har bidratt til å skape en verdensledende leverandørindustri i olje og gass. Han mente de burde bidra til å utvikle byggenæringa på samme måte.

Og han var rystet over Goliat-byggingen, der et 3 milliarder kroner billige anbud i Korea vant, mens prosjektet ennå ikke er ferdig fem år etter kontraktsinngåelse, og en foreløpig overskridelse på minst 17 milliarder.

– Vi kunne ha bygd et nytt sjukehus både i Molde, Kristiansund - og Ålesund for samme prisen som overskridelsene så lang utgjør! sa sunnmøringen Bakke, til stor applaus fra landsmøtet. Det fikk han også da han viste til forslag til uttalelser som etterlyser regjeringens innsats for å utnytte ledig kapasitet på verftene, til for eksempel å fornye fergeflåten og å bygge nye kystvaktskip.