JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fagligpolitisk samarbeid under lupen

Når Arbeiderpartiet søker samarbeid mot sentrum i norsk politikk, får det konsekvenser for det fagligpolitiske samarbeidet mellom LO og Ap?
DEBATT: HK-leder Trine Lise Sundnes, forsker Ann Cecilie Bergene og EL & IT-leder Jan Olav Andersen satt i panelet under fredagens debatt.

DEBATT: HK-leder Trine Lise Sundnes, forsker Ann Cecilie Bergene og EL & IT-leder Jan Olav Andersen satt i panelet under fredagens debatt.

Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Det og flere andre spørsmål ble diskutert under et debattmøte på Dattera til Hagen på Grønland fredag kveld. Handel og Kontor-leder Trine Lise Sundnes, EL & IT-leder Jan Olav Andersen og Ann Cecilie Bergene, forskningsleder ved AFI, satt i panelet. Debatten ble ledet av tidligere 1. nestleder i NTL, Anita K. Solhaug.

Det var NTL ved Universitetet i Oslo som arrangerte debatten.

– Jobb innenfra

HK-leder Trine Lise Sundnes regner seg først og fremst som fagforeningsmenneske. Men også stolt medlem av Arbeiderpartiet.

– Skal vi endre noe må vi gjøre det innenfra. Vårt forbund er som et lite mini-LO i privat sektor. Vi er en politisk bevegelse. Men for å bli kalt en bevegelse må vi bevege på oss, sier Trine Lise Sundnes. Hun bruker kampen mot søndagsåpne butikker som eksempel.

– Det fikk vi med oss Ap og de andre partiene på. I dag er bare Venstre, Frp og Høyre uenige med oss i dette spørsmålet. Vi har fått 450 nye medlemmer bare på én av overenskomstene. Er det å fremme krav nok? Nei, er mitt entydige svar på det. Vi må kunne klare å komme inn med våre krav på riktig tidspunkt, mener Sundnes. Hun holder fast på at det fagligpolitiske samarbeidet er viktig.

– Men du må ha medlemmene med deg også.

Merker fatalisme

Ann Cecilie Bergene har de siste åra hørt dystre utsikter for fagbevegelsen.

– Jeg merker en slags fatalisme. Fagbevegelsen en politisk organisasjon, men Ap har ikke noe mer med arbeidere å gjøre enn at partiet har arbeider i navnet sitt. Jeg tror vi i Norge er blitt vant til at det skal være et fagligpolitisk samarbeid. Imens synker oppslutningen om det organiserte arbeidslivet, sier Bergene.

Diskusjon om makt

Relativt nyvalgt leder i EL & IT Forbundet, Jan Olav Andersen, mener hans forbund har gått motsatt vei og at det i de siste årene er blitt mer og mer en politisk organisasjon.

– Vi har mange utålmodige medlemmer som ønsker at vi skal være et radikalt prosjekt, og at vi skal endre styrkeforholdet i arbeidstakers favør. Hele denne diskusjonen handler om makt. Den norske modellen er ikke en høyere form for sivilsasjon, men et klassekompromiss. Mister fagbevegelsen styrke, endres samfunnet, sier Jan Olav Andersen. Han sier det likevel er nødvendig for et forbund å være en serviceorganisasjon for medlemmene.

– Men trenger ikke å ha edle motiver for å melde seg inn eller ut, men er vi bare en serviceorganisasjon blir det også feil. Du spiller en politisk rolle i kraft av å være en fagbevegelse, mener Andersen.

– I 2005 klarte vi å vinne et valg. Det må være målet, sier EL & IT-lederen, som mener også klima og miljø er eksempel på viktige engasjement.

Trakk mot venstre

Debattleder Anita Solhaug syntes panelet kom lettvint unna i starten og ville vite mer om det fagligpolitisk samarbeidet.

– Dette preger LO sterkt, hevdet hun. Solhaug pekte fram mot LO-kongressen i 2017 og valget etterpå, og syntes det er et paradoks at mens LO-kongressen i 2013 har aldri vært så langt til venstre noen gang, starter Ap samme år en prosess med å trekke partiet mot midten.

– Hvor lenge kan et fagligpolitisk samarbeid bestå med et slikt utgangspunkt? Hvor lenge vil Ap være tjent med bare å ha et fagligpolitisk samarbeid med oss?

– Vi er problemet

Trine Lise Sundnes mener klart at LOs medlemmer kan avgjøre valg.

– Avgjort. Vi er 930.000 medlemmer, sier hun og spør seg selv hvorfor en rød kongress ga et blått valgresultat bare et halvt år etter.

– Da mener jeg vi i fagbevegelsen ikke har gjort jobben vår godt nok. Da har vi sviktet i vår folkeopplysningsoppgave. Høyresida har jo gjennomført alt vi advarte mot, sier Trine Lise Sundnes. Hun tror resultatet neste gang - i 2017 - kan bli annerledes.

– Men det kommer ikke av seg sjøl, advarer hun.

– Vi må gjøre en mye bedre jobb, neste gang.

Interne utfordringer

Jan Olav Andersen sier EL & IT Forbundet spenner bredt politisk.

– Jeg er glad for at vi har medlemmer som stemmer borgerlig, jeg, men det må ikke bli for mange, sier han med et smil. Han tror LO også har en intern jobb å gjøre og viser til flere eksempler på intern uenighet.

– Når lederen i LO Stat går ut før valget i 2013 og ber om at EØS-debatten legges død, mener jeg at det er et feil resonnement. LO-kongressen i 2013 vedtok at norske regler skal ha forrang i arbeidslivet. En slik forrang må avtales mellom partene. Det har det aldri vært brukt en kalori på fra LOs side, sier Andersen.

– Men det mest alvorlige eksemplet hadde vi nå i valgkampen i høst da LOs 1. nestleder, Tor Arne Solbakken, gikk ut og ville sette munnkurv på en lokal EL & IT-klubb i Nord-Trøndelag, En klubb som bare ville forsvare det offentlige eierskapet fikk beskjed om at de hadde brutt det fagligpolitiske samarbeidet, forklarer Andersen.

Samtidig roser han også LO for å ha tatt noen modige standpunkt.

– I fjor vedtok vi LOs 3. klimaplan. Senest nå på åpningen av Fellesforbundets landsmøte ble jeg imponert over Arve Bakkes tale. Først snakket han om flyktninger, deretter om klima, sier Andersen.

Ikke bare LO

Ann Cecilie Bergene mener fagbevegelsen ikke bare er LO. Hun mener man må stille seg noen utfordrende spørsmål.

– Hvordan skal man få de politiske partiene til å gjøre det man vil, blir ekstra viktig for fagbevegelsen å tenke på. I valg handler det som oftest om alt annet enn arbeidsliv, poengterer hun.

Trine Lise Sundnes er glad for at HK og LO er et forbund og en organisasjon som er opptatt av samfunnet og velferdsstaten.

– Det er noe som skiller oss fra de andre hovedorganisasjonene. Det har LOs medlemmer nytt godt av i mange år, sier Trine Lise Sundnes.

Modellen forvitrer

Blant tilhørerne på møtet kom det også reaksjoner og tilbakemeldinger. Roy Pedersen, LO i Oslo, mener det er viktig at fagbevegelsen aktiviserer egne medlemmer.

– Den norske modellen forvitrer. Det er ingen konsensus om den. Høyresida aksepterer ikke dagens lov- og avtaleverk. Heller ikke arbeidsgiverne synes avtalene er viktige. Man mener at minstelønningene i Norge er for høye. Det stiller fagbevegelsen overfor nye utfordringer. Det er jo nettopp det at vi er politiske som sørget for at 150.000-200.000 gikk på gata og demonstrerte 28. januar i år, framholder Pedersen.

Trine Lise Sundnes mener det aldri har vært noen konsensus om den norske modellen.

– Jeg personlig støtter ikke at Ap går mot sentrum. Men derfor må vi være aktive i partiene, sier hun.

Angrep på gulvet

Jan Olav Andersen mener tydelige forskjeller mobilserer, slik vi så før 2005-valget.

– For første gang opplever vi nå angrep på selve gulvet i det norske arbeidslivet. Fagbevegelsen er svekket og man har et internasjonalt regelverk som man kan flytte foran seg. Det er det vi opplever nå fra NHOs side, sier Andersen.

Lise Rødland fra Attac hevder at engasjementet øker, blant annet gjennom den globale aksjonsdagen mot TISA som ble arrangert lørdag.

Jan Olav Andersen mener en av de viktigste endringene som må skje er at LO blir mer åpne for allianser og mindre arrogante enn før.

– Jeg tror vi er i en slik situasjon nå. Vi må bygge brede allianser, sier Andersen og mener klimautspill som «Broen til framtiden» er viktig.

– Det er der veien ligger for fagbevegelsen.

– Politisér sakene

Trine Lise mener LO må være flinke til å politisere sakene slik at det får aktualitet for folk.

– Samarbeid med NGO'ene høres fint ut. Men jeg opplever at NGO’ene gjerne vil ha med seg våre medlemmer til å støtte sine hjertesaker, men vi får ikke så mye tilbake fra dem, sier Sundnes.

– Jeg skulle ønske meg litt mer gjensidighet.

– Organiser, organiser!

Jan Olav Andersen mener mye av denne denne debatten bærer preg av en fagbevegelse i forsvarsposisjon.

– Nøkkelen er å organsiere. Vi må komme oss i en mye mer offensiv posisjon. Fagbevegelsens kampsak har vært det organiserte arbeidsliv I flere bransjer finnes det nå et arbeidsliv som går under radaren. Her i byen er det helt forferdelig. Det avdekkes slavelignende forhold. Uten et anstendig arbeidsliv er det ikke et anstendig samfunn. Jeg er ikke så opptatt av hva som diskuteres i LO-sekretariatet. Det er ikke noe aktivt politikkførende organ, men jeg synes ikke vi endte opp med alt for gæernt dokument om TTIP og TISA. Vi skal føre samfunnet i en mer anstendig retning, med mer makt til arbeiderne, og et skattesystem som fungerer, sier Jan Olav Andersen.

LO - et langsomt dyr

Trine Lise Sundnes mener tiden nå er inne for å gjøre noe med tjenestepensjonsordningene i privat sektor.

– Den kampen må vi ta nå. Men vi må ikke glemme at LO og fagbevegelsen er et langsomt dyr. Vi gikk fra 10 til 8-timers arbeidsdag i 1919. Det var hovedparolen under 1. mai.togene i 27 år før det. Det er en utfordring å samle 24 forskjellige forbund med forskjellige interesser, sier HK-lederen.

Politisering av fagbevegelsen?

NTL-klubben ved Universitetet i Oslo inviterte fredag ettermiddag til debattmøte i Oslo.

Bakgrunnen for debatten var en kronikk fra lederne i LO, Unio og YS i Klassekampen 25. september der spørsmålet om fagbevegelsen som motkraft og fagbevegelsens samfunnsmessige rolle ble tatt opp.

I debattpanelet deltok forbundsleder Jan Olav Andersen, EL & IT Forbundet, Trine Lise Sundnes (forbundsleder Handel og Kontor) og Ann Cecilie Bergene (forskningsleder, AFI). Debatten ble ledet av tidligere 1. nestleder i NTL, Anita K. Solhaug.

Noen av spørsmålene som ble stilt:

Har fagbevegelsen har gått fra å være en politisk premissleverandør til å være en serviceorganisasjon for enkeltmedlemmer?

Trengs det en politisering av fagbevegelsen?

Har det faglig-politiske samarbeidet basert seg på konsensus der partipolitikk er blitt fagbevegelsens politikk, og ikke omvendt?

Og har dette svekket fagbevegelsen som politisk premissleverandør?

Kan mer politikk aktivisere medlemsmassen og organisere flere?

LO og fagbevegelsen er et langsomt dyr

Trine Lise Sundnes, HK-leder

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Politisering av fagbevegelsen?

NTL-klubben ved Universitetet i Oslo inviterte fredag ettermiddag til debattmøte i Oslo.

Bakgrunnen for debatten var en kronikk fra lederne i LO, Unio og YS i Klassekampen 25. september der spørsmålet om fagbevegelsen som motkraft og fagbevegelsens samfunnsmessige rolle ble tatt opp.

I debattpanelet deltok forbundsleder Jan Olav Andersen, EL & IT Forbundet, Trine Lise Sundnes (forbundsleder Handel og Kontor) og Ann Cecilie Bergene (forskningsleder, AFI). Debatten ble ledet av tidligere 1. nestleder i NTL, Anita K. Solhaug.

Noen av spørsmålene som ble stilt:

Har fagbevegelsen har gått fra å være en politisk premissleverandør til å være en serviceorganisasjon for enkeltmedlemmer?

Trengs det en politisering av fagbevegelsen?

Har det faglig-politiske samarbeidet basert seg på konsensus der partipolitikk er blitt fagbevegelsens politikk, og ikke omvendt?

Og har dette svekket fagbevegelsen som politisk premissleverandør?

Kan mer politikk aktivisere medlemsmassen og organisere flere?