TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Søndag vedtok styret i Anthon B. Nielsen at styret i Anthon B. Nielsen Utdanning AS skulle vedta at Anthon B. Nilsen Skoledrift AS, selskapet som eier skolene i Anthon B. Nilsen, tilbakefører kr. 20 millioner som ble overført fra NITH til Anthon B. Nilsen Skoledrift AS ved kjøp av høyskolene NISS og Westerdals, samt sletter gjelden på kr 85 millioner Westerdals Oslo ACT har til eierselskapet.

Samtidig uttalte styret i Anthon B. Nielsen at «eierne av Anthon B. Nilsen er dypt bekymret over den uroen som er skapt rundt selskapet blant studenter og ansatte på Westerdals Oslo ACT. Bakgrunnen er det bildet som er skapt i media at eierne av skolen på uberettiget vis har tatt kapital ut av den sammenslåtte høyskolen Westerdals Oslo ACT.»

Hvis du ble forvirret av det første avsnittet så er det helt tilsiktet, ikke av denne kommentarskribenten, men av eierne av Anthon B. Nielsen.

Les også: SV vil utrede profitt-stopp for velferdskonsern

Skoledriften i Anthon B. Nielsen er organisert i en rekke selskaper slik at det skal være vanskelig å få oversikten over pengestrømmen. I tillegg til at skolene er egne aksjeselskap, har Anthon B. Nielsen organisert seg med eget holdingselskap og selvfølgelig et par eiendomsselskap, Anthon B. Nielsen Eiendom og Anthon B. Nielsen Skolebygg.

I en stor dokumentar lørdag 30. oktober dokumenterer Dagens Næringsliv virksomheten og transaksjonene.

Privatskoler i Norge har forbud mot å ta ut overskudd, men gjennom konsernlabyrinter blir det mulig å sluse verdier ut fra skolevirksomheten til eierne. I strid med loven.

Nå er det ikke påfallende at eiere ønsker seg utbytte av investert kapital. Det er mer påfallende hvis eiere ikke ønsker seg avkastning. Derfor burde logikken vært at ingen ville investere i private skoler. Men når eierne av Anthon B. Nielsen investerer i slike skoler, finnes det tre alternativer:

• De mener at utdanningssystemet har huller som de som velstående samfunnsbevisste borgere kan fylle på idealistisk måte uten tanke på egen fortjeneste.

• De mener at det finnes lovlige måter å tjene penger på selv om det er forbud mot utbytte.

• De bryter loven og sjanser på ikke å bli tatt.

Anton B. Nielsen er eid av to eiere, brødrene Løvenskiold gjennom den allmennyttig stiftelse Reidar og Gunnar Holsts Legat.

Les også: LO avviser ny privatskolelov

Det er lite som tyder på at det er den første begrunnelsen som er årsaken til at Løvenskiolds' interesse for skolesektoren.

Arbeiderpartiets tidligere utdanningsminister og nå leder av Utdanningskomiteen på Stortinget, Trond Giske, heller vel mer til alternativ tre når han uttaler til Dagens Næringsliv: «En klassisk omgåelse av utbytteforbudet.»

Det er flere grunner til at vi ikke skal ha kommersielle aktører inn i skoleverket.

• Én er at det overfører penger fra undervisningen til private eiere.

• En annen som er at kommersielle eiere kan legge ned når de vil og at det kan skape kaos og avbrutte utdanninger.

• En tredje er at kommersielle aktører vil utarme det offentlige skoleverket.

Les også: Svenskeskolen er skrekkscenarioet i blått Norge

Erfaringene med brødrene Løvenskiolds skoleimperium viser at dagens lovverk fungerer dårlig. Det finnes flere måter å endre på dette. En kan forby private skoler. En kan forby at skoler blir eid av konsern. Uansett viser det ferske eksempelet at noe må gjøres.