Du og eg, Ivar. Du og eg.

Dette skal handle om viktigheten av sidemålsundervisning. Og, ja, jeg skriver på bokmål.

Jeg elsker nynorsk. Jeg er for sidemålsundervisning det ei kvisete, kjei og hormonbefengt 13-åring er til Martin og Martinus. Jeg er rett og slett litt i overkant glad i nynorsk. Min vantro og mitt raseri var derfor uproporsjonalt stort da jeg leste at Trude Mostuen hater nynorsk.

For man kan faktisk ikke hate nynorsk etter fylte 20 år. Det er litt som å gå rundt resten av livet og bitche om Cooper-testen i gymtimen i åttende klasse. Noen ting må man rett og slett gi slipp på.

Min egen standpunktkarakter i nynorsk skyldes nok ikke særlig stor egeninnsats, og jeg gjorde meg også skyldig i å omtale nynorsk som spynorsk. Jeg klappet da Unge Høyre lovet å kutte nynorsk i skolevalgkampen og jeg stilte inn word slik at det byttet ut alle jeg med eg og alle ikke med ikkje. Jeg hadde all nynorskundervisning presset sammen til tre måneder, med minimal innsats både foran og bak kateteret.

Men nå elsker jeg nynorsk. Jeg mener at alle burde ha nynorskundervisning om enn bare for å kjenne den samme gleden jeg kjenner når 16-årige søskenbarn klager over nynorsk. Den varmen som sprer seg gjennom kroppen og rett inn i hjertet når jeg kan si: Ja, nynorsk ja... det er bra det. Det er karakterbyggende.

• Følg I skolen på Facebook