Fornying av Kunnskapsløftet
Politikerne ønsker mer dybdelæring i skolen
Det er stor enighet blant politikerne på Stortinget om mange endringer som varsles i norske skoler. Stortinget behandlet tirsdag stortingsmeldingen om fornying av Kunnskapsløftet.
Arbeiderpartiets Trond Giske
Martin Guttormsen Slørdal
– Vi er enige om mye, samtidig er vår innstilling en korreks til stortingsmeldingen, sa saksordfører Christian Tynning Bjørnø (Ap) da han oppsummerte innstillingen fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen tirsdag.
– 30 prosent av elevene fullfører ikke videregående skole fem år etter at de har begynt, og mange sliter med å tilegne seg grunnleggende ferdigheter i grunnskolen. Derfor trenger vi et helhetlig læreplanverk som håndterer disse utfordringene bedre enn i dag, sa Tynning Bjørnø.
Til grunn for arbeidet med stortingsmeldingen ligger Ludvigsen-utvalgets rapport (2014 og 2015), som anbefaler mye av det som foreslås i meldingen, og som blant annet går inn for mer dybdelæring og større vekt på praktisk-estetiske fag.
– Den skapte begeistring i mange miljøer, konstaterte Tynning Bjørnø.
– Dette er den viktigste meldingen ikke bare for denne komiteen denne høsten, men for Stortinget i denne perioden, sa Trond Giske (Ap) som er leder for utvalget.
Fornying eller paradigmeskifte?
Ti år etter at Bondevik II-regjeringen og tidligere kunnskapsminister Kristin Clemet innførte Kunnskapsløftet, starter med behandling av stortingsmeldingen en ny prosess, som kan føre til et nytt regime i norske grunnskoler og videregående skoler. Sentralt i Kunnskapsløftet er læreplaner for fagene i skolen med mange kompetansemål, som igjen har lagt grunnlag for innføring av tester på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå.
– Et paradigmeskifte fra et smalt til et bredt kunnskapssyn, fra et instrumentelt syn på kunnskap til mindre vekt på testing, sa SV-leder og medlem av komiteen, Audun Lysbakken, om de endringene Stortinget nå ønsker i skolen.
– Vi skal ikke ha en omkalfatring, men en fornying av Kunnskapsløftet. Vi skal slanke læreplanene, vi skal inn til kjernen, anatomien, av fagene, sa kunnskapsminister Røe Isaksen.
Regjeringen vil fortsette med nasjonale prøver
I stortingsmeldingen går regjeringen inn for å holde fast på de fem grunnleggende ferdighetene, å skrive, lese, regne, uttrykke seg muntlig og digitale ferdigheter. Ap har ikke flertallet med seg i å innføre en sjette grunnleggende ferdighet som handler om å utforske og skape, eller kreativitet.
Et mindretall i komiteen har gått inn for å gjøre om nasjonale prøver til utvalgsprøver, mens regjeringen i stortingsmeldingen går inn for å videreføre de nasjonale prøvene. Regjeringen ønsker heller ikke å gå bort fra lokalt læreplanarbeid, som Ap står alene om å være imot, og som Ap mener bør erstattes med nasjonale læreplaner.
– Hvis vi skal få til en forandring, fornying, så må vi også gjøre noe med det nasjonale kvalitetsvurderingsystemet, sa Audun Lysbakken (SV). Han slo fast at man ikke kan oppnå en mindre smal læringsform i skolen alene med slankere læreplaner og færre kompetansemål, men at det også trengs å gjøre endringer i styringssystemet.
Det som det er bred enighet om, er at det skal legges mer vekt på fordyping i fagene og større vekt på praktisk-estetiske fag. Noe som er i tråd med Ludvigsen-utvalgets rapport (2014 og 2015), som legges til grunn for stortingsmeldingen.
• – Regjeringa sier opp 600 lærere
Mer vekt på praktiske fag
– Vi ber statsråden kommer tilbake med en plan for å styrke de praktisk-estetiske fagene, fag som drama og teater, sa Martin Henriksen (Ap), som også understreket at Ap er opptatt av å tilføre elevene mer praktisk kunnskap tidlig, for å prirre nysgjerrigheten, og en mer praksisnær undervisning.
Det er også bred enighet om at fellesfagene på yrkesfagene må yrkesrettes mer. Kunnskapsministeren slo fast at dette nå skal gjøres med matematikk og naturfag, men at det er behov for en faggjennomgang av norsk, engelsk og samfunnsfag før arbeidet med yrkesretting av også disse fagene kan begynne.
Det er også bred enighet om at kompetansekravene til lærere i praktisk-estetiske fag må skjerpes. I dag mangler alt for mange lærere som underviser i disse fagene nødvendig kompetanse, påpekte flere.
SL-leder Anne Finborud:
– Det skjer en positiv dreining i skolepolitikken
– En korreks til statsrådens skolepolitikk, sier forbundsleder Anne Finborud i Skolenes landsforbund (SL)
Rett etter at Stortinget i dag behandlet stortingsmelding 28. Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet, slår forbundsleder Anne Finborud fast at hun ser håp om en skolepolitikk som går mer bort fra testregime og overdrevne krav til lærerne om dokumentasjon, og som åpner opp for mer dybdelæring og et bredere kunnskapssyn.
– Jeg ser sporer til et nytt politisk flertall på Stortinget som ønsker å dreie skolepolitikken mer mot det vi i SL og LO ønsker. Det skjer noe interessant som kan tolkes som at den offentlige skolepolitikken dreier i vår favør. Det er et nytt flertall innen skolepolitikken som består av de rødgrønne pluss Venstre og KrF. På flere vitale områder i behandling av denne meldinga framtrer dette nye flertallet. De etterlyser en skole tuftet på et bredere kunnskapssyn. De sier at motivasjon og lærelyst er viktig for å øke lærelyst hos alle og de ønsker mer praktisk opplæring i skolen, sier hun.
Anne Finborud konstaterer at Ap, SV, Venstre, Sp og KrF står bak flere vedtak i innstillingen fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen som går på tvers av forslag i stortingsmeldingen, og som er i tråd med synspunktene til SL, og at de fem partiene utgjør flertall også i Stortinget.
Hun peker blant annet på at Stortinget nå ber statsråden komme tilbake med en plan for hvordan de praktisk-estetiske fagene kan styrkes på kort og lang sikt. Og at planen må omhandle rekruttering av kvalifiserte lærere til de praktisk-estetiske fagene.
– Jeg synes det er mye positivt i innstillingen fra komiteen, fordi den dreier skolen i en retning vi og LO ønsker, sier hun.
Forbundsleder Anne Finborud peker også på at Stortinget går imot at alle elever i 10. trinn skal opp til eksamen i hvert av basisfagene, og at det samme flertallet går inn for en tillitsreform i skolen i samarbeid med sektoren. Hun slår fast at SL synes det er synd at Ap har ikke flertallet med seg i å innføre en sjette grunnleggende ferdighet om å utforske og skape.
