HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

På 80-tallet skjedde det noe både med kredittmarkedet og boligmarkedet. Skattesystemet ble forandret og kapitalinntekter ble behandlet mer generøst enn tidligere. Før var beskatningen av kapital og lønn jevnbyrdig. Skattereformen i 1992 innførte en mer generøs beskatning av kapitalinntekter enn av lønn.

I tillegg begynte oljenæringen å sette sitt preg på norsk økonomi og ga muligheter for både å tjene og tape mye penger. Lønningene i de oljerelaterte næringene ble høyere enn fastlandsøkonomien. Det førte til større lønnsforskjeller.

I tillegg økte innvandringen fra fattige land i Afrika og Asia.

– Det kom større familier som gjorde at det ble flere å fordele pengene på og hvor bare en av ektefellene er i jobb, i motsetning til i Norge hvor begge i et parforhold er ute i arbeidslivet. Dessuten mangler mange av innvandrerne den type kvalifikasjoner som det norske arbeidsmarkedet etterspør, sier forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB), Rolf Aaberge, til LO-Aktuelt.

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

20 års studie

Nylig presenterte han resultatet av en studie av ulikhet i fordelingen av markedsinntektene (lønn og kapitalinntekter) fra 1875 til i dag. Arbeidet er utført av Aaberge, Tony Atkinson fra Oxford og kollega Jørgen Modalsli fra SSB. Studien trekker opp en interessant tidslinje.

Den viser at det fram til 1939 var store ulikheter i Norge.

Under andre verdenskrig gikk ulikhetene kraftig ned, fram til 1953.

I perioden 1953-1980 endret ulikhetene seg lite, mens de har økt fra 1980 og framover til i dag. Ikke dramatisk, men jevnt og trutt.

– Hvis denne utviklingen fortsetter, kan vi ende opp med samme høye ulikhet som før andre verdenskrig, sier Rolf Aaberge.

Han har likevel så stor tiltro til de demokratiske institusjonene og befolkningens preferanser at han ikke tror det vil skje.

Men økte lønnsforskjeller på 1980-tallet og økte toppinntektsandeler som følge av økte kapitalinntekter, spesielt på 90-tallet, har altså bidratt til økning i inntektsulikheten i Norge.

Fagbevegelsen

– Når høyresiden bruker sin makt til å svekke fagbevegelsen, øker ulikhetene i samfunnet. Ikke på 30 år har forskjellen mellom rike og fattige vært større. Trenden med større grad av frivillighet i arbeidslivet er en av årsakene til den voksende ulikheten de siste ti årene, mener Trond Gram.

Han er utdannet historiker fra Universitetet i Oslo og har bakgrunn som journalist. Han er for tiden næringspolitisk rådgiver i LO.

Gram har skrevet flere artikler, blant annet i Agenda Magasin, om økte ulikheter. Han har også skrevet to bøker. Penger i paradis – historien om Anders Jahre og Hilmar Rekstens skjulte formuer, ble sluppet i februar. Fallit – norske finansielle kriser, kom for to år siden.

– Vekst i fagorganisering har bidratt til økt inntektsutjevning. Fall i inntektsulikhet i USA gikk hånd i hånd med økt fagorganisering. Kommer fagbevegelsen under angrep øker også ulikhetene. Fagbevegelsen er en avgjørende kraft for å sikre likhet og rettferdighet i lønnsdannelsen, hevder Trond Gram i en artikkel i Agenda Magasin.

Da Margaret Thatcher vant valget i 1979, satte hun i gang med å knuse fagforeningene. Også i andre land ble det organiserte arbeidslivet svekket. Fra 1980 til 1990 falt organisasjonsgraden i EU fra 40 til 33 prosent. Nå nærmer den seg 20 prosent. Samtidig har ulikhetene økt.

Situasjonen er ikke så ille i Norge ennå. En koordinert lønnsdannelse har hatt betydning for en jevn inntektsutvikling.

– Men om antall sysselsatte som dekkes av tariffavtaler går nedover, reduseres fagbevegelsens mulighet til å fungere som et korrektiv. Politikken til den sittende regjeringen i Norge, kombinert med utviklingen av delingsøkonomien, samt arbeidsinnvandring, gjør at arbeidslivet i Norge er utsatt, hevder Trond Gram i en artikkel i Agenda Magasin.

Godt dokumentert

Ap-leder Jonas Gahr Støre trakk også fram dette da han presenterte nytt partiprogram for neste stortingsperiode.

– I de landene der forskjellene har økt mest, og tryggheten i arbeidslivet er blitt svekket, har fagbevegelsen mistet sin innflytelse, hevder han.

– Det organiserte arbeidslivet er viktigere enn noensinne både for lønnsdannelsen og for å få et tryggere arbeidsliv, mener Ap-lederen.

Sjeføkonom i LO, Stein Reegård, mener det er godt dokumentert at organiserte forhold i arbeidslivet både gir høyere lønn og jevnere fordelt lønn enn hos grupper som er svakt organiserte. Den ferske utredningen til det regjeringsoppnevnte Brochmann-utvalget konkluderer også at lønnsdannelsen er svært viktig for fordelingen. Den har ført til at Norge over tid har hatt en høy produktivitetsvekst, høy sysselsetting, lav ledighet og små inntektsforskjeller i et internasjonalt perspektiv.

– Tariffoppgjørene er et virkemiddel som vil være like viktig framover. Problemet er at motkreftene, i form av privatisering, fallende organisering og lavlønnskonkurranse gjør jobben vanskeligere, mener Reegård.

• Disse 27 yrkene gikk ned i lønn i fjor