RAGNHILD HEYERDAHL

ragnhild@lomedia.no

Harald Langstad er en mann hvis rykte løper foran ham. «Husk å dele alt han sier på to», sier en leder i Nav før intervjuet tar til. For Langstad er en mann som er stor i kjeften, og som har rykte på seg for å kunne ta luven fra noen og enhver.

«Du skal opp om morran hvis du skal argumentere mot Harald», sier Roger Hansen, nylig avgått leder av Norsk Transportarbeiderforbund og nær venn.

Han snakker og ser ut som en transportarbeider, med hettegenser, svarte dongeribukser, tatovering på armen og røykpakka klar. Og fram til 2008 var det akkurat det han var. Harald Langstad har kjørt de fleste kjøretøy – buss, postbil, lastebil og drosje. Han har vært konserntillitsvalgt i Hakon-gruppen og leder i Lastebileiernes Forening. Og han var fortsatt medlem i Norsk Transportarbeiderforbund da han som fersk IA-rådgiver ved Nav Arbeidslivssenter i Akershus ble valgt til tillitsvalgt. Nå er det i Norsk Tjenestemannslag han hører hjemme. Til enkelte lederes store fortvilelse.

Nektet å underskrive IA-avtale

– Jeg trodde transportbransjen var en cowboy-bransje. Men det var før jeg begynte i Nav, sier Langstad.

Det er ikke uten grunn at 53-åringen er den eneste tillitsvalgte på sitt nivå, som har fått et personlig møte med Arbeids- og velferdsdirektøren i Nav.

– Det å si «nei» i staten oppfattes som støy, som mangel på respekt, sier han.

Men Harald Langstad er ikke redd for å si nei, ei heller for å lage støy. Derfor har NTL Nav Akershus – med Langstad i spissen – to ganger motsatt seg å undertegne en sentral IA-avtale for hele etaten. Den første gangen, i 2011, forhandlet de i ni måneder før en avtale kom i stand. Den andre gangen, i 2014, fikk fylkesavdelingen i Akershus med seg resten av NTL Nav på å kreve lokale avtaler i stedet for den sentrale.

– Jeg inngår ikke avtaler jeg ikke ser verdien av, sier Langstad nøkternt.

Alltid forberedt

På venstre underarm har han tatovert logoen til Sogndal Fotball. Ingen kan imidlertid høre på dialekten at Langstad er sogning. Familien flyttet på seg mange ganger gjennom oppveksten: Fra Trondheim via Oslo og Siggerud til Sogndal og siden Toten. Faren var prest, og ifølge sønnen det mange vil kalle en «mørkemann» med kristenkonservative holdninger.

– Men jeg har aldri opplevd ham som det.

Hjemme var det tre regler som gjaldt: Det var ikke lov å stjele, det var ikke lov å lyve, og det var ikke lov å være middelmådig. Barnelærdommen må ha satt sine spor, for Harald Langstad beskrives av kollegaer i fagbevegelsen som dønn ærlig, ekstremt grundig og kunnskapsrik.

«Harald har aldri møtt uforberedt til noe som helst», forteller Harald Borgerud i landsforeningen NTL NAV.

– Nei, det er en situasjon jeg ikke setter meg i, bekrefter hovedpersonen selv.

Slikt kommer imidlertid ikke gratis. Harald Langstad går grundig til verks. I bilen har han til enhver tid to esker liggende: en verveeske og en pilotkoffert med kommentarutgaver og annen «nyttig litteratur». For øyeblikket er det kommentarutgavene til offentlighetsloven og arkivloven han holder på med.

– Så hender det jeg tar med en høring på hytta og koser meg med den. Det er den store hobbyen min det.

For noen år siden førte han oversikt over antallet helger han hadde brukt tid på tillitsvalgtarbeid. Da året var omme, hadde han kommet til noen og førti helger. Kvelds- og nattarbeid kom i tillegg.

Feirer utmeldte medlemmer

Langstad har ry på seg for å stille enorme krav til seg selv, og nesten like store krav til andre. Så også til medlemmer og andre tillitsvalgte.

– Som tillitsvalgt har du påtatt deg et ansvar for andre og må være villig til å gjøre jobben som skal gjøres. Hvis du vil ha en ni til fire-jobb, bør du ikke påta deg et slikt verv, mener han.

NTLeren tar heller ikke fem flate øre for å gi medlemmer klar beskjed dersom de har gjort noe dumt, og hjemme på Gjøvik har han en flaske dyr cognac som er forbeholdt feiring av utmeldte medlemmer. Medlemmer som gir uttrykk for at de ikke deler LOs holdninger, ser han nemlig ingen grunn til å samle på.

90 dager i fengsel

Han vet utmerket godt at stilen hans kan virke provoserende. Men Langstad har aldri brydd seg stort om hva andre tenker. Allerede på gymnaset viste han sin totale mangel på autoritetsangst da skolens rektor ikke ville la ham begynne i tredje gym før han hadde tatt en «intern» muntlig eksamen. Unge Langstad spurte hvilken hjemmel rektor hadde for det, og da han ikke fikk noe fornuftig svar, sendte han klagebrev til skoledirektøren i fylket. Det endte med at rektor måtte be om unnskyldning foran 300 elever i skolens gymsal.

Den samme staheten førte også til 90 dager ubetinget fengsel på begynnelsen av 90-tallet. Langstad ble dømt for totalnekting til militæret og lå på rom ved siden av svindleren Ole Christian Bach.

Han er ikke typen som bruker tid på å angre, og sier med overbevisning at han er stolt av soninga.

– Livet består av en del ubehagelige ting. Du gjør noen valg, og det lærer du noe av.

Unge Langstad, som tidligere hadde jobbet som ferievikar på Ullersmo, fikk kjenne på følelsen av selv å bli låst inne. Erfaringen med å stå som tiltalt, har han hatt nytte av når han som tillitsvalgt har fulgt medlemmer til retten.

TYDELIG: – Harald Langstad er en «uslepen diamant» - grov i kantene, men fantastisk å samarbeide med, sier NTL-kollega Harald Borgerud om navnebroren.

Tri Nguyen Dinh

Å møte motgang

Han har i det hele tatt mye livserfaring, Harald Langstad. Han har studert teologi og juss, men måtte avbryte studiene da renta på boliglånet steg fra 6 til 16,75 prosent på få måneder. Han har vært transportarbeider og drevet hotell. Han har jobbet som lærervikar, på psykiatrisk sykehus og drevet butikk. Han har vært gift og skilt og gift igjen. Også kroppen har måttet tåle en og annen smell. For 16 år siden måtte han lappes sammen etter en frontkollisjon. Og i 2010 fikk han hjerneslag.

Langstad er opptatt av hvordan vi som enkeltmennesker – og medmennesker – møter motgang i livet. Han er bekymret for at flere og flere blir sykemeldt med psykiatriske diagnoser, at vi blir stadig mindre robuste. Vi snakker ikke om døden, eller det som er vanskelig – og i hvert fall ikke på jobben. Det har Langstad selv erfart. Etter hjerneslaget ville sjefen hans helst at Langstad skulle bli hjemme og ta det mest mulig med ro.

– Til slutt måtte jeg spørre: Er du redd for at jeg skal ligge dau ute i korridoren?

Bruker på hjemmebesøk

Selv om sjefene har ønsket at han skal være tillitsvalgt på heltid, har Langstad beholdt en 20 prosent stilling som IA-rådgiver. Han ønsker ikke å bryte båndene fullstendig til det som var grunnen til at han i sin tid søkte seg til Nav – engasjementet for et inkluderende arbeidsliv.

Etter intervjuets slutt går han mot bilen. Han skal hjem til Gjøvik. På veien skal han innom en bruker som har mistet jobben.

– Jeg både har og drar på hjemmebesøk av og til. Vi tar en kaffekopp og prater om tingene. Jeg er sikkert den eneste i Nav som gjør det.

Harald Langstads metoder er visselig litt uortodokse. Men de fører ofte fram.