TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Diskusjonen om utleiefirmaene går høyt i disse dager.«Bemanningsbransjen er en trussel mot den norske arbeidslivsmodellen», sa Peggy Hessen Følsvik i LOs ledelse etter LO-kongressen. NHO på sin side hegner om byråene, som de mener er viktige for bedriftene. Men på begynnelsen av 70-tallet, da utleiebedriftene for første gang ble en betydelig faktor i arbeidsmarkedet, var tonen enda skarpere – også fra arbeidsgiversiden.

• Frp vil splitte opp Posten og selge Bring

Regulær menneskehandel

I april 1970 diskuterte Centralstyret i Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) utleiebedrifter, og protokollen fra styremøtene vitner om en sterk bekymring. Rein Henriksen, som den gang var generaldirektør ved Borregaard og president i Norsk Industriforbund, uttalte:

«Som sagt, den nærliggende årsak til denne situasjon er det fenomen at det kan operere bedrifter som driver regulær menneskehandel – for å si det slik, og som opptrer utenom alle retningslinjer (…) jeg har lyst til å spørre om det ikke nå kan settes i gang en virkelig aksjon for å få stoppet denne trafikken. Så vidt jeg vet, er også LO interessert i å få stoppet dette. Er det ikke mulig å få gjort en ende på den piratvirksomhet som foregår overalt? Kan ikke bedriftene og organisasjonene på begge sider gå sammen om å foreta en absolutt utestengelse av disse bedriftene?»

Problemer på Borregaard

En av grunnene til at Rein Henriksen var så arg på utleiebedriftene, var at han hadde problemer i egen bedrift. Borregaard hadde vært nødt til å leie inn folk for å få utført ulike arbeidsoppgaver. De fikk bedre betalt enn de fast ansatte, og det kunne ikke fagforeninga på Borregaard godta. Videre kunne ikke fagforeninga tolerere at det ble brukt innleid arbeidskraft til å utføre faste arbeidsoppgaver. Det ble derfor en langvarig konflikt ved bedriften om bruken av leiearbeidere.

Det var ikke bare Rein Henriksen i Norsk Industriforbund som argumenterte for regulering av utleievirksomheten. Administrerende direktør i Mekaniske Verksteders Landsforening (MVL), Joachim Rønneberg, mente i 1970 for at MVL burde inngå en avtale med Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund som regulerte bruken av utleiefirmaer. På hovedstyret i MVL sa han at det var viktig å få på plass en slik avtale, ellers ville arbeiderne «ta saken i egne hender». Arbeidsgiverne fryktet aksjoner mot bruken av leiearbeidere.

Stipendiat i historie ved Arbeidsforskningsinstituttet ved Høyskolen i Oslo og Akershus, Per Bonde Hansen, har forsket på utleiebransjens historie fra 1945 fram til vår tid. Bonde Hansens doktoravhandling handler om «endringer i standardarbeidsforhold fra krigen og fram til 2000». Han ser særlig på hvordan holdningene til fagbevegelsen og arbeidsgiverne har endret seg.

Smutthull i loven

I 1970 var det mye sinne spesielt innen verftsindustrien mot firmaene som drev med utleie av arbeidskraft. De første utleiebedriftene innen industrien startet ifølge Bonde Hansen opp i 1955. De ble etablert ved at de fant et smutthull i sysselsettingsloven. Sysselsettingsloven hadde på denne tida en bestemmelse som sa at det var forbudt med privat arbeidsformidling. Men utleiefirmaene mente at dette ikke var privat arbeidsformidling fordi leiearbeiderne var ansatt i utleiebyrået.

Utleiefirmaene fikk medhold i Arbeidsdirektoratet for en slik holdning.

• 17 historier om ulikhet i Norge

Ny teknologi

De første utleiebedriftene ser i utgangspunktet ut til å ha vært underentreprenører som etter hvert gikk over til å leie ut arbeidskraft, i stedet for å ta på seg oppdrag. Noen firmaer startet ved at en arbeider sa opp jobben, og så leide seg selv ut for en høyere pris. Han fikk etter hvert med seg kolleger.

Dette kunne være en lønnsom forretningsmodell fordi det var underskudd på fagarbeidere, spesielt sveisere.

Trussel mot overskuddet

Utleiebedriftene var en direkte trussel mot verftseiernes overskudd. De ansatte på verftene var bundet av Verkstedsoverenskomsten og lokale forhandlinger. Men utleiebedriftene kunne forlange mye høyere betaling, og de kunne også tilby sine egne ansatte mye bedre betalt enn det verftet kunne fordi de utnyttet at skipsverftene manglet kompetanse.

– Arbeidsgiverne mistet kontrollen over arbeidskraftens tilknytning til bedriften. Utleiefirmaene bidro til økt turn over, og fagforeningenes reaksjoner spilte også en viktig rolle i arbeidsgivernes motstand, mener Bonde Hansen.

Utleie ble forbudt

Det var denne situasjonen som utløste sinne hos arbeidsgiverne, og de fikk myndighetene med seg. 1. juli 1971 ble det innført forbud mot utleie av arbeidskraft. Dette forbudet gjaldt i 29 år helt fram til det ble opphevet med Blaalid-reformen 1. juli 2000.

Årene rundt 1980 er det første vendepunktet, mener stipendiaten. I forbindelse med oljeutvinningen på norsk sokkel kom det store prosjekter med relativt korte frister og behov for mange arbeidsfolk. For verftet som fikk oppdraget, var det stort behov for å leie inn folk. For verftene som ikke fikk jobben, var det problem å sysselsette de ansatte. En nærliggende løsning var at verftene leide inn arbeidere fra hverandre.

• Følg LO-Aktuelt på Facebook

Kostnadsoverskridelser

Det syntes også Jern- og metallarbeiderforbundet var en bra løsning. Sammen med arbeidsgiverne i Mekaniske Verksteders Landsforening forlangte de økt adgang til arbeidsleie. Det viktigste for partene var at utleievirksomheten skjedde i kontrollerte former.

Det var under utbyggingen av Statfjord B i 1980 at de største problemene oppsto, og det førte også til at det ble store kostnadsoverskridelser. Reglene ble liberalisert og åpnet for dispensasjoner fra det generelle forbudet mot ut- og innleie.

Slakte «hellige kyr»

På det siste sentralstyremøtet i NAF før de dannet NHO i 1988, innledet daværende NAF-direktør Egil Myklebust til diskusjon. Jappetiden var over etter børskrakket i New York i oktober 1987. Neste år var det stortingsvalg, og Høyre var presset av Fremskrittspartiet i stor framgang.

Myklebust mente at det var på tide å slakte «noen hellige kyr» som ble sett på som produktivitetshindrende. En av disse kuene var forbudet mot innleie av arbeidskraft.

Syse-regjeringen som satt ett år fra 1989 til 1990, fremmet da også et forslag om å oppheve forbudet mot innleie. Dette forslaget ble trukket da Gro Harlem Brundtland overtok som statsminister i november 1990.

Men da Bondevik ble statsminister i 1997, kom forslaget fram igjen. 1. juli 2000 ble forbudet mot inn- og utleie av arbeidskraft opphevet.

• Disse 27 yrkene gikk ned i lønn i fjor