TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

2016 omkom 25 mennesker i arbeidslivet. Dette er det laveste tallet på omkomne i dødsulykker som er registrert i Norge siden den første pålitelige registreringen begynte i 1972. Hvis en ser på en kurv over dødsfall fra 1972 fram til i dag vil en se en dramatisk nedgang. De første årene var det et gjennomsnitt på over et hundre personer som omkom. Toppåret var i 1976 med 117 arbeidsulykker med døden til følge, viser Arbeidstilsynets tall over det de betegner som arbeidsskadedødsfall.

Så stupte antallet. I 1978 var tallet nede i 60 personer, altså nesten en halvering på to år. Det som skjedde i disse to årene var at Arbeidsmiljøloven ble innført. 1. juli 1977 trådde den nye loven i kraft og blant annet ble ordningen med verneombud innført fra dette tidspunktet. Med unntaket av 1979 kom aldri antall dødsfall opp på det samme nivået som etter at arbeidsmiljøloven ble etablert.

• Få nyhetsbrevet vårt

Færre dør

Tvert imot viser utviklingen en stadig fallende kurve. Færre og færre dør i arbeidslivet. Fra 117 drepte i 1976 til 25 drepte i 2016 er et stort framskritt. Selv om alle arbeider etter en null visjon: Ingen skal dø på jobb.

Men det er noen spørsmålstegn ved disse tallene. Den største arbeidsulykken i norsk historie skjedde 28. mars 1980. Da kantret boligplattformen Aleksander Kielland, og 123 arbeidere omkom. Denne ulykken vises ikke en gang som en liten krusning på Arbeidstilsynets kurver. Årsaken er at ulykker offshore, i sjøfarten og i forbindelse med luftfarten ikke er med i statistikken.

Det gir et ganske skjevt bilde. Fjorårets verste arbeidsulykke skjedde da et Superpuma helikopter styrtet på Turøy på vei fra Oseberg B-plattformen til Flesland. 13 mennesker omkom. LO-Aktuelt fører en kontinuerlig oversikt over dødsulykker i arbeidslivet. Når vi tar med dødsulykkene også fra petroleumsnæringen, sjøfart og luftfart, kom vi til at 39 mennesker ble drept på jobben i 2016.

Manuelle yrker

En del av forklaringen på den fallende tendensen er at antall ansatte i manuelle yrker har falt. Det er fire grupper som er spesielt utsatt for arbeidsulykker. Det er industri, bygg- og anlegg, landbruk og transport. Det er rett at antall ansatte i disse gruppene har gått ned. Fra 1970 til 2015 var det 131 700 færre ansatte innenfor disse næringene. Det utgjør et fall på 15 prosent.

Nedgangen fra 1972 (ca. 100 dødsfall i året) til 2016 (25 dødsfall i året) utgjør et fall på 75 prosent. Selv om en tar utgangspunkt i et annet år med flere dødsfall enn 2016, for eksempel rapporterte Arbeidstilsynet i 2015 om 31 arbeidsskadedødsfall, er det helt åpenbart at det har vært en betydelig og reell nedgang i dødeligheten i arbeidslivet i Norge. Arbeidslivet er tryggere og begynnelsen til nedgangen kan nesten datofestes til 1. juli 1977 da Arbeidsmiljøloven ble innført.

En annen faktor som kan være årsaken til at dødeligheten går ned, er at behandlingen av skadde er bedre, slik at sjansen for å overleve en alvorlig ulykke er større i 2016 enn i 1972.

Transportulykker

Selv om tallene er lave er det grunn til å sette flere spørsmålstegn ved statistikken. Ebba Wergeland har gjort det i mange år og vist at det er en klar underrapportering av dødsfall i arbeidslivet til Arbeidstilsynet.

I sommer offentliggjorde hun, sammen med Finn Gjertsen og Johan Lund, en undersøkelse der de påviser at det er betydelig underrapportering av dødsfall. De har sammenlignet Arbeidstilsynets register med NAVs, Dødsårsaksregisteret og forsikringsbransjens eget register, DAYSY.

De fant i perioden 2000 til 2003 at bare 70 prosent av arbeidsskadedødsfallene var registrert hos Arbeidstilsynet.

Det er spesielt én gruppe arbeidsulykker som har blitt underrapportert, det er trafikkulykker. Det skjer at folk omkommer i en trafikkulykke mens de er i arbeid eller på vei til eller fra et arbeidsoppdrag. Ofte blir disse ikke rapportert fordi arbeidsgiver ikke tenker på at det er en arbeidsulykke, og at det ikke er noe annen instans som fanger det opp og melder i fra til Arbeidstilsynet. Bare 32 prosent av arbeidsulykkene som skjedde med personbil var registrert av Arbeidstilsynet.

Ved å kartlegge årsakene til arbeidsulykker, kan en avsløre hvor det er størst risiko. Slik kan en målrette det forebyggende arbeidet.

Wergelands studie viser er at en stor andel av transportulykkene skjedde med «annet landtransportkjøretøy» og at skadestedet ikke var vei. Men i statistikken blir de gjerne delt på flere grupper som landbruk, bergverksdrift, transport og industri til tross for at ulykkene har mange likhetstrekk. De skjer gjerne med tunge kjøretøy på områder som ikke er så godt tilrettelagt for trafikk som en vei.

Utlendinger

Utenlandske arbeidstakere er betydelig mer utsatt for å dø på jobben enn nordmenn. I 2014 var 13 av de 43 som omkom utenlandske arbeidstakere. I 2015 var 11 av 31 utenlandske. I fjor var ti av 25 omkomne utenlandske arbeidstakere.

– Arbeidsgivere i risikoutsatte bransjer, og arbeidsgivere til utenlandske arbeidstakere, har et særskilt ansvar for å ivareta sikkerheten til arbeidstakerne sine. Utenlandske arbeidstakere settes ofte til de mest risikofylte jobbene. Risikofylte jobber, språkproblemer, dårlig opplæring og mangel på verneutstyr er en farlig kombinasjon. Dette kan få store og alvorlige følger, både for dem selv og andre, uttalte fungerende direktør Borghild Lekve i Arbeidstilsynet da dødstallene for 2016 ble offentliggjort.

• LO-Aktuelts kart over alle arbeidsdødsfall i 2016