Tekst: Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Det var en av de deilige forsommerdagene i juni 2003. Temperaturen var på vei over 20 grader. Idyllen brytes av en rekke politibiler som kjører inn på kaiområdet. Politiaksjonen har to mål: Gamle Buskerud papirfabrikk bygges om til luksusleiligheter. Det andre målet er et fabrikklokale hvor de vasker grønnsakskasser.

Da de som jobber blir klar over at politiet kommer, slipper de det de har i hendene og løper til aller kanter. Fem mann hopper i elva, kaver seg inn under en brygge og blir stående der, klissvåte.

For dyre asylsøkere

Politiet tar med seg 18 mistenkt for å jobbe uten arbeidstillatelse. Tre av dem arbeidet på luksusleilighetene. 15 av de pågrepne jobbet hos Holship, forteller politiførstebetjent Glenn Rhodén ved Søndre Buskerud politidistrikt til Drammens Tidende.

De 15 Holship-ansatte ble ansatt året før. De kurdiske asylsøkerne fra Irak ble for dyre, og ble sagt opp, og erstattet med billigere asylsøkere fra Øst-Europa.

Litt seinere på året går klubbleder Helge Larsen rundt på verftet Karmøy Maritime i Haugesund. Det striregner. Larsen går rundt på verftet, og ser et nytt fenomen. Han har ikke hørt om Holship-saken, som skjedde tidligere på året, men som i Drammen opplever han at utenlandsk arbeidskraft har kommet for å arbeide.

Ikke dine kolleger

Fenomenet som Larsen ikke har sett før, er arbeidsfolk kledd i søplesekker. Når vestlandsværet kommer bruker vanlige arbeidsfolk regntøy. Men de nye polske kollegene har ikke fått utdelt det, de beskytter seg med det de finner, søppelsekker. De tjener 30 kroner timen.

– Nei, de er ikke dine kolleger. Det er sjøfolk, forklarer verftsledelsen når Larsen spør.

Noen måneder senere dukker et litauisk firma opp ved Haugesund-verftet. Timelønn: 40 kroner.

– De litauiske arbeiderne ville ikke snakke med oss. De stolte ikke på oss. De var jo ikke vant til fagbevegelsen og tillitsvalgte slik vi er her hjemme, forklarer Larsen.

I 2006 oppdaget de at utleiebyrået Genfer Lloyd betalte 42 kroner timen. I kontrakten ble de polske arbeiderne truet med bøter fra 30 000 til 150 000 kroner hvis de snakket med klubben om arbeidsforholdene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Landemerke: Den gule plattformen rager over det meste midt i Haugesund by. Dolwin beta er en omformerstasjon på knapt 100 meter lang, 90 meter høy, 74 meter bred og veier 23.000 tonn. Avhengigheten av oljeindustrien er stor. Veksten avtar og arbeidsledigheten vil øke. I petroleumsnæringen oppgir dobbelt så mange bedrifter at de vil si opp folk.

Sissel M. Rasmussen

I vitneboksen

Larsen står i vitneboksen og redegjør for forholdene ved verftet. Magasinet for fagorganiserte, Fellesforbundets blad, refererer vitneutsagnet. Larsen vitner om uverdige arbeidsforhold for utenlandske arbeidere på verft langs hele kysten.

Fra 1. desember 2008 er Verkstedoverenskomsten allmenngjort. Det betyr at grunnlønna i overenskomsten blir lovfestet minstelønn, også tariffens bestemmelser om reise, kost og losji blir det lovfestet å betale.

Åtte verft og NHO-foreningen Norsk Industri har gått til sak. De har gått til sak mot Staten v/Tariffnemnda. LO og Fellesforbundet er partshjelpere. Klubblederen fra Haugesund vitner i desember 2009. To måneder etter får Staten medhold. Verftene taper. Retten tror på Larsen.

Neste runde er lagmannsretten. Den innhenter en uttalelse fra Efta-domstolen. Efta-domstolen gir verftene medhold. De mente at det var brudd på EUs konkurranseregler å betale «tariffavtalens tillegg for nattekvarter utenfor eget hjem, samt kostnader til reise, kost og losji.» Men lagmannsretten tar ikke hensyn til Efta-domstolen. Nok en gang får Staten medhold.

• Les flere saker om politikk og arbeidsliv på vår forside

Jubel på trappa til Høyesterett

5. mars 2013 klokka 9.00 står en gjeng på trappa til Høyesterett. De nikker gjenkjennende til hverandre. Det er advokatene som har vært motparter i retten. Når rettsbetjenten kommer med dommen, bryter LO-advokatene ut i jubel. De kan begynne å feire den endelige seieren i Verftssaken. Staten, LO og Fellesforbundet har vunnet over verft-ene, Norsk Industri og NHO.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ADVOKAT: LO-advokat Håkon Angell var en av advokatene som jublet på trappa til høyesterett da de fikk medhold i Verftssaken.

Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

Ingen tariffavtale

Men siste ord var ikke sagt. I Brussel er det noen som ikke vil godta det norsk Høyesterett bestemmer.

På Holship i Drammen var det andre problemstillinger. Arbeidsgiveren nektet å inngå tariffavtale. Grønnsakskassevasking er Norsk Arbeidsmandsforbunds tariffområde. Da Arbeidsmandsforbundets folk i Drammen ble oppmerksom på forholdene ved Holship, begynte et møysommelig arbeid for å få tariffavtale. LO-Aktuelt besøkte Holship i 2005: «Lønn under tariff, ulovlig innleie av arbeidskraft og blank avvisning av tariffavtale. Dette er Holship, Drammen i et nøtteskall. Arbeidsmandsforbundet vurderer om de skal gå til streik for å få opprettet tariffavtale», skrev vi etter bedriftsbesøket.

Da var det ikke mange som hadde i tankene at firmaet som hadde som forretningsidé å underbetale asylsøkere, 13 år seinere ville være med å velte en grunnpilar i norsk arbeidsliv.

Renhold i egen regi

Først 31. mars 2011 fikk de ansatte på Holship tariffavtale. Bedriften inngikk en direkteavtale med Arbeidsmandsforbundet. Avtalen er en kopi av tariffavtalen, Renhold på land i egen regi som Norsk Arbeidsmandsforbund har med NHO. Holship ville ikke å være medlem av NHO. De meldte seg inn i NHOs konkurrent, Bedriftsforbundet. De er helt åpne på hvorfor. Holship vil slippe unna Rammeavtale for losse- og lastearbeidere som Norsk Transportarbeiderforbund har inngått med NHO Logistikk og Transport. De vil betale bryggesjauere som grønnsakskassevaskere.

Godsbehandling i havner

I juni 1973 vedtok den internasjonale arbeidsorganisasjonen, ILO, sin konvensjon nr. 137. Den omhandler «sosiale følger av nye metoder for godsbehandling i havner». Formålet var å beskytte havnearbeiderne mot de sosiale følgende av nye måter å behandle gods på. En stadig økt mekanisering av havnearbeidet og bruk av kontainere gjorde at ILO mente at det var behov for beskyttelse av havnearbeiderne.

«Registrerte havnearbeidere skal ha fortrinnsrett ved tildeling av havnearbeid.», heter det i artikkel 3, punkt 2. Norge ratifiserte ILO-konvensjonen i 1974. To år seinere inngikk Norsk Transportarbeiderforbund og arbeidsgivermotparten en tariffavtale. Partene ble enige om at det skulle opprettes et fastlønnssystem for havnearbeiderne. Det skulle organiseres via Administrasjonskontoret i hver havn.

Ved de 13 største havnene, inkludert Drammen havn, ble dette systemet innført. Norge hadde med dette innført en ordning i tråd med ILO-konvensjonen.

Blokaden av Carten Maria

Fredag 5. april 2013 klokka 7.00 stilte seks havnearbeidere seg foran skipet Carten Maria. Carten Maria var eid av Carten Shipping i Koppervik, men registrert i Barbados. Lasten om bord var arbeidsbrakker fra Estland, og de skulle losses på Holships kai i Drammen.

Holship hadde hatt én ansatt terminalarbeider for å ta seg av ett skipsanløp i uka. Resten av trafikken hadde de overlatt til Administrasjonskontoret. Men fra nyttår 2013 hadde de ansatt fire nye personer til å betjene trafikken.

Transportarbeiderforbundet og havnearbeiderne mente at det var brudd på havnearbeidernes fortrinnsrett til losse- og lastearbeid i havnene at Holship skulle utføre dette arbeidet selv. Forbundet krevde derfor at Holship skulle inngå en tariffavtale, skrive under på Rammeavtalen. Det ville ikke Holship. De henviste til at de allerede hadde en tariffavtale med Norsk Arbeidsmandsforbund, «Renhold på land i egen regi».

– Godt det fungerer

Blokaden varte bare i noen timer. Holship bøyde av og bestilte arbeid utført av Administrasjonskontoret. Tre dager etter var det ny blokade. Holship ville losse båten Klevstrand med egne mannskaper. Igjen bøyde de seg og arbeidet ble utført at ordinære havnearbeidere.

– Det er godt å se at det fungerer. Men jeg håper vi slipper å gå til blokade hele tida, og at Holship heretter følger reglene, sa klubbleder Tommy Mangrud til Transportarbeideren.

Boikott er et lovlig aksjonsmiddel. Det er strenge krav til varsling, slik at den som blir utsatt for en boikott kan rette seg etter kravet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BLOKADE: Blokaden av skipet Carten Maria var den første aksjonen mot Holship i Drammen havn.

Vegard Holm

Ikke svar fra Holship

Men Holship svarte ikke på kravene og 12. juni 2013 gikk Transportarbeiderforbundet til sak mot Holship. Transport fikk medhold i tingretten og lagmannsretten.

I EØS-avtalen er det gjort unntak for tariffavtaler. De er ikke en del av EØS’ regler for fri konkurranse.

Både tingretten og etter hvert lagmannsretten kom til at havnearbeidernes fortrinnsrett har unntak fra konkurransereglene. Lagmannsretten fant heller ikke at kravet om tariffavtale var i strid med etableringsretten etter EØS-avtalen.

Den frie etableringsretten

Tre år etter Verftsdommen skulle Høyesterett på ny behandle en sak der norske lønns- og arbeidsforhold sto opp mot EU-retten.

Som i Verftsdommen ble Efta-domstolen spurt om råd. Holships advokat, Nicolay Scarning, hadde reist spørsmål om ordningen med administrasjonskontor brøt med en av EUs grunnpilarer, den frie etableringsretten på tvers av landegrensene.

I april i fjor kom svaret fra Efta-domstolen. Efta-domstolen mente at bestemmelsen i Rammeavtalen hindrer at utenlandske selskap kan starte opp i norske havner. Efta-domstolen ga Holship medhold.

Høyesterett har også tidligere behandlet fortrinnsretten i havna. I 1997 var det konflikt rundt lossing og lasting på Sola havn. Da sa Høyesterett at «en boikott som hadde som formål å oppnå en tariffavtale som gav havnearbeidere ved Losse- og Lastekontoret i Stavanger fortrinnsrett til losse- og lastearbeid, ikke hadde et rettsstridig formål fordi fortrinnsretten var hjemlet i tariffavtale med lang tradisjon i havnebyene.»

Satt Efta-domstolen til side

LO og Transportarbeiderforbundet var derfor ganske overbevist om at de også denne gangen skulle få medhold. Ikke minst fordi Høyesterett hadde satt Efta-domstolens råd til side i Verftssaken.

Høyesterett mente at dette var en viktig sak. Derfor valgte de å behandle den i plenum. Plenumsbehandling har bare skjedd 15 ganger siden 2008. Det er 20 dommere i Høyesterett. En har studiepermisjon, to ble erklært inhabile på grunn av sin nærhet til NHO.

NHO og Bedriftsforbundet, som Holship er medlem av, er egentlige harde konkurrenter. Men få dager før saken skulle opp i Høyesterett meldte NHO seg som partshjelper på konkurrentens side.

NHO melder seg på

«NHO har valgt delvis å involvere seg i saken fordi den reiser prinsipielle spørsmål om forholdet mellom EØS-retten og internasjonale konvensjoner», skriver direktør Nina Melsom i NHO i en e-post til LO-Aktuelt.

Dommen ble et nederlag for LO og Transportarbeiderforbundet. Det som virkelig var som å helle bensin på bålet, var høyesterettsdommer Jens Skoghøys formulering om at ILO-konvensjonen som regulerer havnearbeidet må underordnes den frie etableringsretten i EØS-avtalen. Ti av dommerne i Høyesterett støttet Skoghøys syn. Sju dommere konkluderte motsatt. Men i Høyesterett er det vinneren som bestemmer. Uansett hvor stort mindretallet er, får det ingen betydning.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

HOLSHIP: I 2003 var Holships virksomhet i Norge vask av grrønnsakskasser.arkivfoto: sissel m. rasmussen

Gi tariffavtalene forrang

LO-kongressen i 2013 behandlet EØS og vedtok i handlingsprogrammet: «EØS avtalen påvirker norsk arbeidsliv og samfunn gjennom beslutninger fattet i EU. LO krever at norske myndigheter går imot begrensinger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse. ILO konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU regler. En slik forrang må avklares mellom EØS avtalens parter.» Høyesteretts dom konkluderer motsatt.

LO-kongressen strammet opp forslaget fra LOs sekretariat. En av fanebærerne for forslaget som ble vedtatt var leder i El og IT forbundet, Jan Olav Andersen.

Han ville ta norsk arbeidsliv ut av EØS-avtalen, men vil at det fremdeles skal være en del av det felles europeiske arbeidslivet.

Markedsliberalismen må vike

I innlegget sitt på kongressen sa Andersen at han kunne tenke seg en ordning der EUs markedsliberalisme må ha vikeplikt for norsk arbeidsliv.

– Skiltingen må bli tydeligere enn i dag. Det må presiseres at norsk arbeidsliv har forrang. På dette punktet må kongressen vise vei, og gå lenger enn sekretariatet. Det er kongressens oppgave.

Det var få, om noen, som da trodde at det var fruktkassevaskeribedriften i Drammen som skulle bli avgjørende. Alles øyne var rettet mot Verftssaken. Men det var flere skjær i sjøen.

Gangavstand til kommisjonen

I Rue Beillard 35 i Brussel ligger Eftas overvåkingsorgan, ESA. Kontoret ligger ti minutters spasertur fra Schuman og symbolet på EUs makt Berlaymont-bygningen. Berlaymont huser EU-kommisjonen, som blant annet har til oppgave å sørge for at EUs konkurranseregler overholdes. Dette er også ESAs oppgave.

ESA skal sørge for at Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein, som er EØS-medlemmer, følger direktiver og forordninger fra EU.

For ESA er en høyesterettsdom bare en meningsytring hvis ESAs lille flokk av jurister mener at dommen bryter mot en av EUs fire friheter. ESA er uenig i Verftsdommen og varsler at de vurderer å bringe den inn for Efta-domstolen.

Vikarbyrådirektivet

Og ikke nok med det. En ny sak dukker opp. 8. januar 2015 sender ESA brev til Arbeids- og sosialdepartementet. De spør om det foregår en diskriminering av vikarbyråene i Norge. Etter mye politisk bråk ble vikarbyrådirektivet en del av norsk lov fra 1. januar 2013. Men allerede i høringsbrevet antydet regjeringen at det kunne være tariffavtaler som hadde «problematiske» bestemmelser.

Regjeringen overlot til partene å svare. LO svarte «Vi har ikke funnet noen forbud eller restriksjoner som ikke er lovlige».

De fleste overenskomster har bestemmelser om å drøfte innleie med de tillitsvalgte. I Fellesforbundets tariffavtale med Norsk Industri, Industrioverenskomsten, heter det at omfang og behov skal drøftes med de tillitsvalgte. Heisoverenskomsten slår fast: «Innleie skal foregå fra virksomheter som ikke har som formål å drive utleie.» Landsoverenskomsten for elektrofag gir tillitsvalgte rett til å forhandle om innleie.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LO-AKTUELT: I 2005 hadde LO-Aktuelt hovedoppslag om Holship som nektet å inngå tariffavtale med de ansatte.

Faksimile

Forskjellsbehandling

NHO var delt i dette spørsmålet og klarte ikke å samle seg om ett svar. NHO Service, som organiserer bemanningsbyråene, pekte på at forskjellsbehandlingen mellom midlertidige ansettelser og utleie av vikarer er ulovlig ifølge direktivet.

Saken ble diskutert på det årlige «pakkemøtet» mellom ESA og Norge i slutten av oktober i fjor. ESA har ennå ikke avgjort hva de skal gjøre. ESA har gått til kamp mot norske høyesterettsavgjørelser, men til nå har ikke ESA gått inn og overprøvd ordlyden i norske tariffavtaler. Det truer de med i saken om vikarbyrådirektivet.

På «pakkemøtet» gjentok ESA at de ikke vil akseptere Høyesteretts dom i Verftssaken. NHO har klaget Norge inn for ESA. ESA mener at Norge ikke har oppfylt sine krav etter EØS-retten. De har ennå ikke avgjort om de vil stevne Norge inn for Efta-domstolen.

15 krav til EØS-avtalen

28. august 1990 hadde LOs representantskap et møte for å diskutere krav til EØS-avtalen. Krav nummer 10 lød: «Norsk avtale- og lønnsforhold må gjelde for arbeid i Norge. Vertslandets regler må gjelde som minimum for arbeid i andre EØS-land.» Det kom ingen krav om at EØS-organer skulle avstå fra å blande seg inn i norske tariffavtaler. Det var ikke en gang noen som tenkte seg muligheten av at det skulle skje.

Hvis ESA vil redigere i norske tariffavtaler, vil EØS-motstanden i LO øke.

Det er stille på havna i Drammen nå. Det er ingen blokade lenger. Holship har knust havnearbeidernes rett til å kjempe for sine rettigheter. På grønnsakskassevaskeriet er det god tone mellom bedriften og de ansatte. Ifølge Arbeidsmandsforbundet fungerer det bra på bedriften. Fredag 20. januar klokken 15.52 sendte regjeringen ut pressemeldingen om sitt svar til ESA. Regjeringa mener at spørsmålene som ESA reiser kan løses mellom partene.