Sissel M Rasmussen

sissel@lomedia.no

Utenfor vinduene til den lille kafeen ved Stortingskantina ser vi ned på et svært utgravd hull, stillaser og bygningsarbeid over hele kvartalet. Åstedet for de gigantiske budsjettoverskridelsene for utbyggingen av Stortinget. Henriette Killi Westhrin rister på hodet.

– Ja, det blir himla dyrt, sier hun.

Det er her Westhrin holder hus, som leder av SVs sekretariat på Stortinget. Men det er knapt et par år siden hun var ansatt i Norsk Folkehjelp forrige gang. Da den nyansatte Sunniva Ørstavik måtte forlate generalsekretærjobben på grunn av sykdom, snudde styreleder Finn Erik Thoresen seg fort rundt.

– Jeg måtte trekke pusten, da han ringte. Jeg vil gjerne være med på SVs spennende prosjekt fram til over valget, men dette er den jobben jeg kunne ønske meg mest i verden. Men skulle jeg tørre? Jeg vet hvor gedigen lederoppgave det er. Jeg vet hvor mye Liv (Tørres) jobba. Likevel, det går ikke an å si nei til en slik sjanse.

Henriette Westhrin smiler. Det gjør hun ofte. Et sosialt vesen som er glad i mennesker. En stor fordel og viktig egenskap i en lederstilling, mener hun.

Etter at de rødgrønne tapte valget i 2013, fikk Westhrin jobb i Folkehjelpa som programansvarlig. Da ble hun kjent med hele Folkehjelpas arbeidsområde og fikk et unikt innblikk i det arbeidet de driver.

Skjærgårdspolitikk

Henriette Westhrin er vokst opp i Kragerø i en svær og rufsete søskenflokk, som hun kaller dem, en attpåklatt med fire eldre og engasjerte søsken. Begge foreldrene var SV’ere og morens engasjement var til tider så stort at det nesten rant over. Dessuten er broren, Dag Westhrin, kjent SV’er i fagbevegelsen, tidligere forbundssekretær i NTL og nå i LO Stat.

– Jeg har lært å være meg selv, og ikke la noe annet enn mitt ektefølte engasjement råde, sier hun.

Hun elsker skjærgården rundt Kragerø, tøffende rolig rundt i en akkurat passe stor kogg.

– Jeg skjønner ikke hvorfor folk skal kjøre fort i båt. Da tar jo båtturen alt for fort slutt. Det er stadig noen båer å oppdage, hvert år.

• Følg LO-Aktuelt på Facebook

Det politiske livet

Det er i Sosialistisk Venstreparti Henriette Westhrin har tilbrakt flest av sine arbeidstimer, som ungdomspolitiker i SU, med tillitsverv sentralt i SV og som statssekretær i flere departementer.

Allerede som 18-åring blir Henriette Westhrin kommunestyrerepresentant for SV i Kragerø. Deretter går den politiske veien til Fylkestinget. Hun utdanner seg til vernepleier, organiserer seg i Fellesorganisasjonen og jobber som fritidsleder for funksjonshemmede.

Den første store nasjonale politiske oppgaven hun gir seg i kast med, er da Kristin Halvorsen velger henne til å representere SV i Pensjonskommisjonen i 2001. Hun er 28 år gammel. Sigbjørn Johnsen leder kommisjonen og flere tunge politikere sitter der.

TRAVELT: På kontoret på Stortinget er det ikke fred å få. Folk stikker stadig innom og skal bare...

Sissel M. Rasmussen

Når kommisjonen leverer sin innstilling er Henriette Westhrin den eneste som tar dissens. Hun stemmer mot hovedmodellen, og flere av forslagene.

Og hun får kjeft. Hun får gjennomgå fra LO-leder Valla for sitt politiske ståsted i pensjonsspørsmålet. Til tross for at flere av Aps representanter i pensjonskommisjonen ligger lenger unna LOs standpunkt i saken. Fra andre i SV får hun kjeft for ikke å ha tatt dissens i flere av forslagene.

– Det var ekstremt krevende å stå imot presset for enstemmighet innad i kommisjonen. Jeg brukte mye tid på faglig forankring. Jeg står med rak rygg i den avgjørelsen, sier Westhrin.

Møtet med FO

På den tida bor hun på Tåtøy i Kragerø og tror hun hadde flyttet hjem for godt.

– Jobben som vernepleier med aktiviteter for funksjonshemmede i Kragerø og Bamble var fin, men savnet etter det politiske miljøet i Oslo ble for stort. Jeg søkte jobben som forbundssekretær i FO og fikk den.

Westhrin blir godt mottatt i forbundet. Året er 2002. Ett år etter blir hun nestleder i SV. Senere skal hun komme til å stille som kandidat til ledervervet i FO. Mot Mimmi Kvisvik.

Selvforsvar og e-post

Henriette Westhrin har sju år på baken som statssekretær når jenteforsvarssaken smeller til i media. Først under Helen Bjørnøy i Miljøverndepartementet, så under Kristin Halvorsen i Finansdepartementet og deretter under Audun Lysbakken i Barne- og likestillingsdepartementet.

Hun får god bruk for sin styrke.

En e-post med spørsmål om SV kunne hjelpe Sosialistisk Ungdom å få støtte til selvforsvarsgrupper, nå som de satt i regjering, blir skjebnesvanger. Det kommer senere fram at Westhrin svarte på e-posten i farta og Kirsti Bergstø førte saken videre. Resultatet blir at Audun Lysbakken trekker seg som statsråd. Westhrin fortsetter som statssekretær for Bård Vegard Solhjell i Miljøverndepartementet.

– Det var en tøff tid. Én ting er å stå i politisk uenighet. Noe annet er det når din integritet blir dratt i tvil. Jeg har heldigvis mange gode venner som ikke nødvendigvis tror på det som står i avisa. Og det var godt å ha en å komme hjem til, som jeg kunne snakke ufiltrert med.

Hjem er på Torshov, hvor hun deler leilighet i øverste etasje i en gammel bygård med sin professormann Steinar Westhrin Killi, matansvarlig i heimen.

– Jeg kutter grønnsaker og smaker på sausen, ler hun.

50/50

Hun har vist at hun kan stå oppreist i stormen. Kanskje er det derfor hun også velger å lytte når hun får mange oppfordringer om å stille som motkandidat når nestleder i FO, Mimmi Kvisvik, blir enstemmig innstilt til ny leder i en urolig organisasjon, etter at Rigmor Hogstad trekker seg som leder. Landsstyret må foreta et suppleringsvalg.

– Jeg visste at jeg hadde gode muligheter, så da valgte jeg å stille, sier Westhrin.

Resultatet er historie. Landsstyret deler seg nøyaktig i to, og Kvisvik bruker sin egen dobbeltstemme og avgjør valget i egen favør.

– For meg er det viktig at det er rom for å stille opp som motkandidat i et demokratisk valg. Det er fair og uproblematisk. Den uenigheten må også kunne romme et personvalg. Åpen kamp om verv i fagbevegelsen er bra, heller enn avgjørelser på bakrommet, poengterer Westhrin.

– Jeg kommer fra et parti med tradisjon for kamp om vervene. Nå er det nominasjonskampen i Oslo som gjelder, smiler hun.

Uenighet er udramatisk og naturlig, er Westhrins motto.

Snart i gang

Hun forlot Norsk Folkehjelp til fordel for SVs stortingsgruppe. Nå skal hun tilbake. Og det høres ut som hun allerede har begynt i jobben.

– Norsk Folkehjelp er en helt unik organisasjon, med sin profesjonalitet, men samtidig med sin demokratiske struktur. Folkehjelpa rommer så mye forskjellig og jeg skal ikke løfte fram ett felt, men være leder for hele Folkehjelpa, understreker hun.

– Det internasjonale engasjementet handler om mer enn å rydde miner, også nødhjelp og demokratibygging. Nasjonalt med sanitet og beredskap, blant dem som har hjulpet turister ned fra Trolltunga i sommer er en viktig del av samfunnssikkerheten.

SKIFTE: Når Henriette Killi Westhrin bytter jobb forlater hun ikke politikken, men partipolitikken.

Sissel M. Rasmussen

– Vi er én av få, men den største, av de ideelle aktørene som fremdeles driver asylmottak i landet i konkurranse med de store asylprofitørene, som Hero. Jeg tror det er riktig og viktig. Det er et område jeg virkelig skulle ønske vi politisk klarte å finne en annen løsning på. Regjeringen kaster penger etter asylbaronene.

– Og nå vil de legge ned Aupair-senteret som Folkehjelpa driver. Jeg blir så forbanna at jeg tror jeg sprekker!

Vi lar det være siste ord i denne saken.