LINE SCHEISTRØEN

line@lomedia.no

I godt over fem år har papirløse søkt helsehjelp på Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo, et tiltak drevet at Kirkens Bymisjon Oslo og Oslo Røde Kors.

– Papirløse kommer hit med "hele" seg. Mange har med seg en tung bagasje, forteller Linnea Näsholm.

Hun er koordinator for psykisk helse på Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo.

– Vi møter mennesker som har utrolig tøffe liv. De har en imponerende evne til å overleve. Men mange er veldig alene og ensomme. De har få de kan stole på og ha tillit til. Frykten for å bli oppdaget og sendt ut av landet er stor, sier Näsholm.

Behov for hjelp

Situasjonen papirløse lever i gjør at mange har problemer med å takle hverdagen. De opplever frykt, uforutsigbarhet, de lever fra hånd til munn og har få eller ingen framtidsutsikter. Noen har også traumatiske opplevelser; de har opplevd krig, tortur, tap og sorg, som de ikke har fått bearbeidet.

Papirløse har begrensede rettigheter til psykisk helsehjelp.

Hjelp i grupper

På Helsesenteret i Oslo opplever de at mange papirløse har behov for mye mer enn hjelp til å fikse en fysisk plage. En måte å møte behovet på har vært å tilby gruppetilbud. Flere har deltatt i hverdagsmestringsgrupper. Et relativt nylig eksempel er en bevegelsesgruppe for kvinner fra Somalia. Tilbudet ledes av frivillige helsearbeidere. Her lærer deltakerne hva som skjer i kropp og sinn når livet iblant er vanskelig. De lærer også enkle øvelser som kan hjelpe dem å takle stress, søvnproblemer, vonde tanker og frykt.

– Vi har fokus på hvordan de skal klare seg i hverdagen selv om de er i en vanskelig situasjon. Vi løfter fram det som er helsefremmende. I gruppene jobber de med øvelser som skal hjelpe dem å lære og takle hverdagen, men også øvelser som kan gi dem pauser fra alt det vanskelige, forteller Näsholm.

For papirløse med tilknytning til senteret blir dette trygge, sosiale rommet veldig viktig, og skaper noen fine opplevelser. Det er grupper som går tur og deltar på ulike aktiviteter som yoga.

Dilemmaer

Organisasjoner som jobber for å styrke papirløses rett til helsehjelp mener norsk helsepersonell blir utsatt for et urimelig dilemma når de blir tvunget til å fravike prinsippet om å gi omsorg og medisinsk behandling basert på behov.

Linnea Näsholm mener det er bra at det settes fokus på sosialarbeideres ansvar i møte med mennesker med begrensede rettigheter.

– Som sosialarbeider har jeg lært at vi skal stå opp for de marginaliserte, sier hun og legger til:

Det er ikke vår rolle å være «migrasjonskontrollør». Det er ikke ulovlig å yte humanitær bistand til de som ikke har opphold. Lovverket sier mye, men det gir også mye rom for tolkning for hvilken hjelp papirløse kan få og hvilken hjelp vi kan gi. Jeg opplever at det er stor usikkerhet blant helsepersonell og sosialarbeidere om hva de faktisk kan gjøre. Mange velger å være lojale til myndighetenes tolkning, fordi de er redd for å gjøre feil. Men myndighetenes tolkning av for eksempel internasjonale konvensjoner er nødvendigvis ikke riktige.

Skyggesider

I jobben blir hun kjent med skyggesider av Norge som veldig få kjenner til.

– Det er belastende. Tungt. Av og til kan jeg miste motet og bli frustrert over at det er slik i Norge. Men samtidig er det så mye fint som skapes her på senteret. Det gir meg mye å høre fra pasienter at de føler tilhørighet, at de er trygge her og opplever anerkjennelse og verdighet for at vi ser og lytter til dem, sier Näsholm.

Utnyttes

Helsesenteret inviterer også til temakvelder. Blant temaene har vært rettigheter i arbeidslivet, et møte det ble invitert til sammen med Arbeidsmandsforbundet.

– Mange papirløse jobber i uformell sektor. De utnyttes både fysisk og psykisk. Gruppen er utrolig sårbar, ikke minst fordi papirløses inntekt er avhengig av dem som utnytter. Papirløse opplever ofte at det er en alt for stor risiko å melde fra om brudd på arbeidsmiljøloven, sier Näsholm.

Hun mener det er et behov for et informasjonssenter som kan gi papirløse informasjon om rettigheter i arbeidslivet. LO og Norsk Folkehjelp planlegger å etablere en slik tjeneste i løpet av 2015.

– Mange papirløse vet lite om det norske samfunnet, inkludert om arbeidslivet, så det kan bli et bra tiltak. Dette er samtidig en mulighet for fagbevegelsen å komme på banen og bli bedre kjent med hva som rører seg på denne arenaen. Det kan også gi papirløse en følelse av at de har noen i ryggen, sier Näsholm.