Ingeniøren Quree (29) har søkt 1.000 jobber – har ikke blitt innkalt til ett eneste intervju
Quree Bajracharya (29) er elektroingeniør, men får ikke jobb. Med feil navn og uten erfaring fra Norge er det ekstra tøft å få arbeid.
UTEN JOBB: Quree Bajracharya. Master i elektroingeniør. Arbeidsledig.
Tri Nguyen Dinh
tri@lomedia.no
Quree har sittet i en leilighet på Furuset i Oslo og skrevet jobbsøknader i fire år. Med sin mastergrad fra Sverige, som elektroingeniør med spesialisering innen kommunikasjon, har hun søkt over 1.000 jobber i Norge. Både jobber som er relevante i forhold til utdannelsen, men også andre mindre relevante stillinger. Kvinnen fra Nepal har foreløpig ikke fått jobb, heller ikke et eneste jobbintervju.
– Det er ekstremt frustrerende, jeg får standardsvar på søknadene mine. Det pleier å stå at jobben har blitt tilbudt andre kandidater. Jeg vet ikke om det er på grunn av navnet mitt eller om det er fordi jeg ikke har erfaring. Det eneste jeg vet sikkert er at jeg ikke får det jeg ønsker meg aller mest her i livet, en jobb, sier Quree.
• Dette er snittlønna i over 300 yrker
Undersøkte diskriminering
En rapport gjort av forskningsinstitusjonen Fafo viser at det forekommer diskriminering mot personer med utenlandskklingende navn i arbeidslivet. Forskerne Arnfinn H. Midtbøen og Jon Rogstad gjennomførte i 2012 et eksperiment der de sendte inn 1.800 fiktive og relativt like søknader fra folk med ulik etnisk bakgrunn. Resultatet viste at sannsynligheten for å bli kalt inn til et jobbintervju reduseres med rundt 25 prosent dersom søkeren har navn som høres utenlandsk ut, sammenlignet med identisk kvalifiserte søkere med etnisk norsk bakgrunn.
– Vi ser en betydelig forskjell i hvordan søknadene blir behandlet. Dette utfordrer grunnleggende likhetsidealer i det norske samfunnet og er verdt å ta på alvor, sa Midtbøen til LO-Aktuelt da rapporten ble lansert.
En serie med intervjuer som forskerne gjorde med arbeidsgivere i etterkant, støtter denne konklusjonen. Utenlandske navn assosieres med dårlig språk og utdannelse tatt i utlandet. Det påvirker ansettelsesprosessen.
Tjener mindre
En annen studie, publisert i Tidsskrift for samfunnsforskning i 2014, gjort ved Universitet i Oslo, viser at folk som tilsynelatende tilhører en minoritetsgruppe ikke alltid står i samme jobbkø som majoritetsbefolkningen. Barn av pakistanske og indiske innvandrere bruker mer tid på å få jobb enn de som har flere generasjoner nordmenn i slekta, til tross for at de snakker flytende norsk, har lekt i de samme gatene og gått på de samme skolene som nordmenn flest.
• 370.000 nordmenn får rett til gratis briller
Blant etterkommere av innvandrere er det 10-17 prosent færre som har inntekt på minst 150 000 kroner to år etter avsluttet utdanning.
En av forskerne bak undersøkelsen, Gunn Elisabeth Birkelund, tror diskriminering er en viktig forklaring på denne skjevheten.
– Det er ikke tvil om at norske arbeidsgivere forskjellsbehandler, sier sosiologiprofessoren ved UiO til forskning.no.
Kommer seg ikke inn
Quree Bajracharya, som kom til Norge i 2012, har havnet i den klassiske spiralen: Ingen erfaring uten jobb, ingen jobb uten erfaring. Men det er ikke fordi hun ikke gjør en innsats. På få år har hun lært seg det norske språket. Gjennom språkkurs, språkkafeer, norske bøker, radio og TV har hun lært seg norsk både skriftlig og muntlig. Hun har også vært på NAV for å lære seg å skrive CV og søknader. Men lite har hjulpet.
– Uten jobb er jeg avhengig av mannen min. Jeg vil være selvstendig og bidra til samfunnet med kunnskap og skatt. Jeg vil bruke meg selv og ressursene mine. Jeg håper jeg en dag får muligheten, men jeg må ærlig innrømme at det er både slitsomt og tærer på humøret og psyken når man får avslag gang på gang, innrømmer Quree Bajracharaya.
Overkvalifisert
Det er ikke bare innvandrere fra fjernere strøk som ikke får brukt kompetansen sin. Også folk fra EU-land sliter med det samme. Ifølge Statistisk sentralbyrå er 34 prosent av innvandrerne fra EU-land overkvalifisert for jobben de gjør. 75 prosent av disse er fortsatt overkvalifisert etter fem år i Norge. 67 prosent av innvandrerne som var i kontakt med Norsk senter for flerkulturell verdiskaping i 2015, har høyere utdanning men sliter med å få seg jobb. De er alt fra ingeniører, leger, profesjonelle musikere til fysioterapeuter.
Dersom de søker stillinger uten utdanningskrav, så blir overkvalifisering brukt mot dem, melder senteret.
Annet opplegg for denne gruppen
Flere kommuner har innsett utfordringene med å utnytte kompetansen til innvandrere med høyere utdanning. Kompetanse Norge (tidligere VOX) har anbefalt at denne gruppa skal få egne tilbud ved de store sentrene for voksenopplæring, mer rådgivning og arbeidspraksis som passer til utdanningen.
– Mange innvandrere med høyere utdanning kan lære norsk raskere enn andre, og ofte må de dokumentere norskferdigheter på et høyt nivå for å få jobb innen yrket sitt. Det er derfor viktig at de får mest mulig effektiv norskopplæring, sier Xeni Dimakos, direktør i Kompetanse Norge.
• Følg oss på Facebook
Mange i samme båt
På Furuset prøver Quree Bajracharya å holde motet oppe og ikke ta det personlig. Hun har mange utenlandske venner, særlig fra Nepal. Det er flere i hennes situasjon: Høyt utdannede mennesker som enten er arbeidsledig eller ikke får brukt utdannelsen sin.
– Jeg har en kamerat som er økonom. Han har ikke en relevant jobb, men han har i hvert fall en jobb i en nattklubb, sier Quree.
Optimismen er ikke helt død, selv etter over tusen avslag. Quree kan bare fortsette å søke. Muligens må hun tenke nye baner og heve kompetansen sin ytterligere.
– Om jeg ikke får jobb snart må jeg kanskje ta en ny mastergrad. I verste fall må jeg flytte tilbake til Nepal. Min største drøm er at jeg snart får en jobb å gå til. Man kan jo ikke gå arbeidsledig for alltid. Det blir jeg gal av.
Savnet bedre
informasjon og veiledning
OVERKVALIFISERT 2:
Tri Nguyen Dinh
Zaigham Saleem kom til Norge med master i statistikk fra Pakistan. Men den utdannelsen har han aldri fått brukt.
– Jeg har klart å legge fra meg min akademiske bakgrunn og gått videre i livet. Jeg er veldig fornøyd med å jobbe på Posten. Men hadde jeg fått muligheten den gangen, så hadde jeg nok ønsket å bruke mastergraden min, sier Saleem til LO-Aktuelt.
Han ankom Norge i 1998 for å gifte seg med sin norskpakistanske kone. I Pakistan jobbet han blant annet ett år som lærer på høyskolen.
– Da jeg kom til Norge dro jeg til Universitetet for å få godkjent papirene fra Pakistan. Men det krevdes norsk og engelskkompetanse. Det var som en jungel for meg. Det ble vanskelig, selv om jeg var sterk nok faglig. Så da begynte jeg å jobbe, forteller Saleem.
Han begynte med å legge reklame i en maskin for å stifte dem sammen.
– Men jeg må ha gjort en bra jobb, for jeg fikk fast jobb og mer ansvar, smiler han.
I dag er han nestleder i reklamesenteret og har tatt fagbrev i logistikk gjennom jobben. Han har en datter som vil bli tannlege og en sønn som vil bli politimann. Saleem håper og tror at deres bakgrunn og navn ikke skal være et hinder inn i arbeidsmarkedet i framtiden.
– Alle vil ha en jobb og tjene egne penger. Også innvandrere og barna deres, sier Saleem.
Startet nederst,
klatret til topps
OVERKVALIFISERT:
Tri Nguyen Dinh
Med høyere utdanning i lomma fikk Rosario Catuday Korneliussen sjansen til å starte og stoppe en maskin hos Coca-Cola.
I dag er hun en av fabrikkens viktigste medarbeidere.
– Jeg fikk ansvaret for å trykke på en grønn knapp for å starte maskinen og en svart knapp for å stoppe den. Jeg fikk vel rundt 4000 i måneden utbetalt i dagpenger for den jobben, ler Korneliussen.
Hun kommer fra Filippinene og fant kjærligheten med en nordmann. Med en bachelorgrad i regnskap og økonomi, men uten norskspråk har hun ikke fått mye gratis på arbeidsmarkedet. Innbitt jobbing og enorm stå-på-vilje har likevel ført henne til toppen.
– Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har fått muligheten til å utvikle meg slik jeg har gjort. Det startet med norskopplæring gjennom det som den gang het Aetat (nå NAV) og arbeidspraksis hos Coca-Cola.
Etter endt praksis ble hun tilbudt et vikariat. Siden har det bare gått en vei. Coca-Cola så tidlig hennes potensial, skarpe hode og entusiasme. Hun lærte norsk gjennom nattskiftet og gikk på skole på dagen.
– Jeg var bare 24 år gammel. Jeg var aktiv, søkende, frampå og initiativrik. Jeg syntes rett og slett det var utrolig givende å få jobbe og tjene penger. Det tror jeg de fleste innvandrere synes, sier Korneliussen.
Etter to år fikk hun tilbud om å jobbe på laboratoriet. Hun lærte fort. Coca-Cola sendte henne på kurs for å lære mer om kjemisk analyse og mikroanalyse. Måten hun tok kunnskapen på gjorde at flere dører åpnet seg. Etter fire år som laborant fikk hun ansvaret for all innkjøp til laben.
Siden har hun blant annet vært koordinator for kvalitet, koordinator for kvalitetssystemer, og ansvarlig for opplæring og utvikling for ansatte. I dag har hun ansvaret for kvaliteten for alle produktene til Coca-Cola på Lørenskog og jobber tett med direktøren på fabrikken.
– Jeg er utrolig glad for at folk har stolt på meg og kompetansen min og potensialet mitt. Jeg håper at flere i samme situasjon som meg også kan bli sett og oppdaget. Det er utrolig mye ressurser og talent der ute som ikke får en sjanse.
Korneliussens beste tips til nye innvandrere er å finne glede med det man driver med, uansett om man er overkvalifisert eller ikke. Det gjør at man kan gi 100 prosent og jobbe jevnt og trutt hver dag.
– Ta eierskap til oppgavene man blir tildelt og produktet man lager. Har man den innstillingen vil man forhåpentligvis bli oppdaget før eller siden. Da vil nye muligheter åpne seg, sier Korneliussen.
– Folk skal ikke måtte
bytte navn for å få jobb
TAR DET ALVORLIG: Peggy Hessen Følsvik mener at dette er problem som man må jobbes systematisk og langsiktig med.
Martin Guttormsen Slørdal
LOs Peggy Hessen Følsvik trekker fram to måter å jobbe på for å endre dette. Den ene er å drive politisk påvirkningsarbeid for å styrke lovverket. Den andre er skolering av både bedriftsledere og tillitsvalgte.
– Det er for eksempel viktig at tillitsvalgte med denne kompetansen sitter i virksomhetenes ansettelsesråd, sier Følsvik.
Hun sier at LO jobber på begge fronter. Men regjeringen gjør ikke nok, hevder førstesekretæren.
– Forslaget til ny likestillings- og diskrimineringslov viser en svekket lov. Vi har jobbet mye med dette opp mot stortingspolitikerne, og håper nå at forslaget sendes tilbake til regjeringen for ny utredning, sier hun.
Virksomheter som er pålagt å skrive årsberetning, skal også redegjøre for status for likestillingsarbeidet, ifølge Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Regjeringen vil avvikle denne redegjørelsesplikten fordi den er for «ressurskrevende og byråkratisk». De vil derimot styrke aktivitetsplikten, som pålegger alle arbeidsgivere å jobbe for å styrke likestilling og hindre diskriminering. Aktivitets- og redegjørelsesplikten kan samlet sett sees på som likestillingens HMS-arbeid, ifølge LDO.
– Hvis redegjørelsesplikten fjernes kan virksomhetene selv bestemme hvor alvorlig de vil ta aktivitetsplikten. Dette kan eksempelvis gripe rette inn i kjernen av problemet med at folk med «feil» navn ikke får jobb. Hele diskrimineringsvernet svekkes, mener Følsvik.
Videre forslår regjeringen å opprette en Diskrimineringsnemnd som lokaliseres i Bergen. Også dette er LO imot, de mener det vil svekke ressursene som i dag er samlokaliserte.
Hun sammenligner «navnediskrimineringen» med hvordan kvinner har møtt hindringer og diskriminering i arbeidslivet.
– Dette er noe som må jobbes systematisk og langsiktig med, sier Følsvik.
FEIL NAVN: LO-Aktuelt har tidligere skrevet om Alba Elena Salinas Fiallos som fikk jobb først da hun byttet navn til Lindeberg.
Tri Nguyen Dinh
