Kontor- og reiselivsfagene kan bli lagt ned
Fagene innen kontor og reiseliv får hardest medfart når fem utvalg har vurdert dagens fagopplæring. Forslagene får refs fra flere hold.
Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte
torgny@lomedia.no
– Når de unge kommer inn på en arbeidsplass som lærlinger, opplever de mestring, og det vokser de på. Dette har ikke de som har skrevet denne rapporten, skjønt noen ting av, sier May Britt Christensen fra AOFs opplæringskontor. Sammen med Christine Bar har hun opplæringsansvaret for 53 lærlinger, 35 av dem i kontorfag.
Nylig har et utvalg lagt fram et forslag om å legge ned faget kontor og administrasjon. Utvalget er et av fem «ekspert»-utvalg som har fått i oppdrag av Utdanningsdirektoratet å vurdere fagopplæringsstrukturen. Nå foreligger rapportene.
Les også: Partene klarte ikke målet om 20 prosent flere læreplasser, nå prøver de igjen
Ingen erfaring med lærlinger
Bar og Christensen er svært kritiske, spesielt til konklusjonen om å legge ned kontorfaget. De peker på at det er stigende søkning til faget. I 2011 var det 500 lærlinger. Tre år seinere var tallet økt til 660.
– Blant dem som sitter i utvalget, er det ingen som har erfaring med lærlinger i egen bedrift, peker Christensen på.
– Vi er helt for at det skjer endringer i læreplanen. Den er skrevet i 2004 og tar utgangspunkt i den tida faks var et aktuelt hjelpemiddel på kontoret. Men bedriftene har endret innholdet i faget. Nå er det saksbehandling, IT-programmer, prosjektstyring og virksomhetsøkonomi som har blitt innholdet, forklarer Bar.
May Britt Christensen: (til venstre) og Christine Bar fra AOFs opplæringskontor reagerer på at et utvalg foreslår å legge ned kontor- og administrasjonsfaget.
Torgny Hasås
ILO-konvensjon
Fagplanen er skrevet da det var aktuelt med kontorsekretærer. Nå er det gitt annet mer avansert innhold.
– Det er ikke nødvendig med bachelor eller mastergrad for å drive saksbehandling, mener begge.
Bar og Christensens kritikk av utvalget er ikke ny. Det er den samme kritikken som ble reist da utvalgene ble nedsatt for et år siden.
Det er Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) som skal gi råd til Kunnskapsdepartementet i spørsmål om fagopplæring. Under seg har SRY ni faglige råd som representerer bransjene. Hele denne strukturen er partssammensatt med representanter fra arbeidsgiverne, fagbevegelsen og skolen. Denne strukturen er også slått fast i en ILO-konvensjon.
Da Utdanningsdirektoratet startet arbeidet med å vurdere tilbudsstrukturen i fagopplæringen, valgte de å se bort fra partene. Her skulle det eksperter inn.
Det resulterte i at utvalget som vurderte opplæringen innen kontor, handel og service, i hovedsak besto av personalsjefer og HR-direktører. Utvalget var ledet av Ansgar Gabrielsen, tidligere næringsminister for Høyre.
Les også: Her er bare seks prosent av lærlingene jenter
Målløse lærlinger
– Hva synes dere om forslaget å legge ned kontor- og administrasjonsfaget?
LO-Aktuelt er innom LO og NHOs felleskonferanse om fagopplæring hvor det er tre kontorlærlinger til stede. De blir målløse. De har ikke hørt om forslaget.
– Det er et håpløst forslag.
– Tullete.
– Det hører ikke hjemme noe sted, er de umiddelbare reaksjonene fra lærlingene Tom Huseby, Fredrik Røme og Giena Tanilon.
Tom Huseby: Giena Tanilon og Fredrik Røme (til høyre) er lærlinger i kontor- og administrasjonsfaget. De blir nesten målløse når de får høre at noen vurderer å legge ned faget.
Torgny Hasås
Ansetter ikke fagarbeidere
De opplever arbeidsdagene sine som svært meningsfulle og tror at de gjennom denne utdanningen skal skaffe seg en trygg vei videre i arbeidslivet.
– Det er svært mye som er bygd opp rundt det administrative i vårt samfunn, så da er det nødvendig med en slik administrativ utdanning, mener Huseby.
Tre av fire lærlinger har offentlige arbeidsgivere, men det offentlige ansetter ikke personer med fagbrev. De krever høyere utdanning.
Til sammen fremmer utvalgene mer enn ett hundre små og store forslag i rapportene.
Reiselivsfaget inn for landing
Det utvalget som har vurdert reiselivsfaget, anbefaler at reiselivsfaget og resepsjonistfaget avvikles. I stedet opprettes et utdanningstilbud innen studiespesialisering med språk og reiseliv.
Dette reagerer høyskolelektor John Eivind Storvik på. Han er lektor på Høyskolen i Oslo og Akershus som utdanner yrkesfaglærere.
– Det utvalget som foreslår dette, har ikke hatt greie på reiseliv. Jeg kan ikke se at noen av medlemmene i utvalget har erfaring med fagopplæring, sier Storvik.
Han forteller om stor søkning til linjene. I fjor hadde elevene som kom inn, et karaktersnitt på over 3,7.
En av bedriftene som virkelig har satset på fagutdanning, er flyselskapet Norwegian. De har over 100 lærlinger. De fleste jobber i kabinen.
Yrkesfaglærerne
Blant Skolenes landsforbunds medlemmer er det mange yrkesfaglærere.
– Det vi reagerer mest på, er at disse utvalgene har blitt svært topptunge. Det er ikke mye folk fra grasrota representert, sier Terje Moen, nestleder i forbundet.
Han trekker fram noe positivt i rapporten. Utvalget som har vurdert matfag foreslår å splitte matfagene slik at det blir to ulike utdanningsløp, et for kjøttfag og et annet for bakerfaget.
Både Moen og Christensen trekker fram et annet forslag som de synes er svært uheldig, å trekke kjedeskolene inn i videregående utdanning. De aller fleste store butikkkjeder har egen systematisk internopplæring. Dette kalles kjedeskoler. Utvalget foreslår å bringe denne undervisningen som en del av den videregående opplæringen.
Nå skal rapportene behandles i de faglige rådene. De har frist ut april til å gjennomgå rapportene og komme med en uttalelse. Parallelt med rapportene pågår det et kontinuerlig arbeid i de faglige rådene for å justere tilbud. Utdanningsdirektoratet skal komme med en endelig rapport til departementet i slutten av september.
Andre forslag
Fra 2012 til 2014 ble det bestått fag- eller svenneprøve i 212 ulike fag. Hvert fag har sine egne utfordringer. Her er noen få av forslagene de fem utvalgene har kommet med:
◘ Det opprettes en egen utdanning for «Sikkerhet og beredskap». Den lovpålagte vekteropplæringen blir en del av dette faget.
◘ Bør agronom og gartnerutdanningen avsluttes med et fagbrev?
◘ Det bør opprettes en egen fagutdanning for industriell matproduksjon.
◘ Dagens lærefag butikkslakter og sjømathandler bør slås sammen til ferskvarekokk.
◘ Fag- eller svennebrev skal gi generell studiekompetanse.
◘ Det må bli enklere å gå opp til fagprøve i nye fag etter å ha bestått fagopplæring i ett fag.
◘ Myndighetene må sette inn økte ressurser for å bidra til økt rekruttering av jenter til bygg, elektro-, industri- og transportfagene
◘ Voksne med en videregående utdanning bør kunne gjennomføre en ny videregående utdanning.
◘ Fagskoleutdanninger for helse-, oppvekst- og velværefag bør bygges ut.
◘ Barne- og ungdomsarbeiderfaget bør deles i ett for barn og ett for ungdom.
◘ Staten bør stille kvalitetskrav til flere av velværeutdanningene.
◘ Staten bør utrede konsekvensene av at en så stor del av frisørene tar utdanningen sin i private utdanningstilbud.
◘ Det bør gis økt tilskudd til lærebedrifter i tradisjonsfagene.