Kvinners og arbeideres rettigheter settes tilbake. Opposisjonelle stemples som «terrorister».
Dét skremmer ikke fagforeningsleder Arzu Cerkezoglu fra å kritisere det tyrkiske regimet.
OPPOSISJON: Arzu Cerkezoglu har ikke tenkt å knele for den tyrkiske presidenten. Selv om han når som helst kan finne på å stenge døra til organisasjonen DISK.
Tri Nguyen Dinh
anne.siri@lomedia.no
– Ingen i opposisjonen vet hva som skjer neste dag. Det er prisen vi må betale i Tyrkia nå, sier Arzu Cerkezoglu til LO-Aktuelt.
Generalsekretæren for Confederation of Progressive Trade Unions of Turkey (DISK) var nylig i Norge, selv om hun egentlig har mer enn nok å gjøre på hjemmebane om dagen.
• – Klart kvinner må bidra, og de må få vise seg fram
I fjor høst ble Cerkezoglu arrestert av tyrkiske myndigheter i kraft av å være fagforeningsleder. Nå løfter hun nærmest på skuldrene over timene i arresten.
Arrestasjonen hindrer henne ikke fra å fortsette kritikken mot president Tayyip Erdogan. Mannen som anklager kritiske stemmer for å være terrorister.
Setter kvinner tilbake
Arzu Cerkezoglu er lege og første kvinnelige leder av den 50 år gamle organisasjonen. En posisjon hun har hatt i tre år. Hun tror flere kvinner kommer til i lederposisjoner etter hvert.
Kvinnebevegelsen i Tyrkia er sterk, men de opplever nå at Erdogan ønsker å føre kvinnene i motsatt retning: vekk fra arbeidslivet, tilbake til hjemmet og kjøkkenbenken. Presidenten har sagt at han vil innskrenke abortloven og at kvinner må føde flere barn. Ennå er det lov med selvbestemt abort i Tyrkia frem til tiende svangerskapsuke.
– I offentlige taler oppmuntrer han menn til å angripe kvinner. Vold mot og drap på kvinner i det tyrkiske samfunnet øker i takt med den harde retorikken hans, sier hun.
Arbeiderfiendtlig regime
Valget i april om grunnlovsendringer, ledet landet inn i et et-manns-regime, fortsetter Cerkezoglu. Det er snakk om et anti-demokratisk regime, som med en eneste signatur kan forby fagforeninger og andre organisasjoner.
Arbeiderfiendtlig er ett av stikkordene hun bruker om regjeringen. Den totale fagorganiseringen i Tyrkia er på godt under ti prosent, men hun sier likevel at fagbevegelsen har en betydelig stemme i samfunnet. I tillegg til å kjempe for sin eksistens, fører sammenslutningen nå kampanjer mot utsetting av tjenester og økende bruk av vikarbyråer, samt mot at lønningene går ned.
• LO-rådgiver kritiserer Ap og fagbevegelsen for ikke å ta stilling i asylpolitikken
Kritisk for de oppsagte
Oppsigelsen av over 100 000 offentlig ansatte i Tyrkia i fjor har fått katastrofale følger for offentlig sektor, og for de tidligere ansattes liv. Det viser en fersk rapport fra Amnesty International. Familier splittes. Titusener av leger, politibetjenter, lærere, akademikere og militære sliter økonomisk. Stempelet som «terrorist» ødelegger en videre karriere for mange.
Masse-oppsigelsene kom etter et mislykket kuppforsøk 15. juli i fjor. Siden da har landet vært i unntakstilstand. Oppsagte offentlig ansatte har blitt fratatt passet, så jobb-muligheter utenlands er vanskelig. Oppsigelser av soldater som deltok i kuppforsøket var riktige, men myndighetene har ikke klart å begrunne det store flertallet av oppsigelsene, hevder rapporten.
Nylig ble også styreleder Taner Kiliç i Amnesty International Tyrkia arrestert, sammen med 22 andre advokater. Han anklages for å være tilknyttet Fethullah Gülen-bevegelsen, som igjen blir beskyldt av presidenten for å stå bak fjorårets kuppforsøk. Amnesty kaller arrestasjonene «vilkårlige», og forteller at Taner Kiliç har vært dedikert til menneskerettighetsarbeid i årevis.
• Her jobber Europas nye slavearbeidere
Fagbevegelsen er sterkes
Det internasjonale samfunnet – inkludert norske LO – bør fortsatt organisere solidaritetskampanjer for Tyrkia, mener Cerkezoglu.
Generelt sett er fagbevegelsen den kraften som best kan stoppe autoritære krefter, fordi nettopp fagbevegelsen holder fast ved prinsippet om likhet, sier hun.
– Finnes det håp om en bedre framtid?
– Tyrkia har sterke demokratiske tradisjoner. Svaret er ja, det er håp om endringer, avslutter Arzu Cerkezoglu.
Grunnlovsendringer:
• Ja-siden vant en knapp seier da Tyrkia i april holdt folkeavstemning om en rekke grunnlovsendringer.
• Den utøvende makten styrkes hos president og visepresident, på bekostning av nasjonalforsamlingen.
• Statsministerposten avskaffes. Domstolene blir mindre uavhengige.
• Endringene trer i kraft i 2019.
Kilde: Klassekampen
Flere saker
Grunnlovsendringer:
• Ja-siden vant en knapp seier da Tyrkia i april holdt folkeavstemning om en rekke grunnlovsendringer.
• Den utøvende makten styrkes hos president og visepresident, på bekostning av nasjonalforsamlingen.
• Statsministerposten avskaffes. Domstolene blir mindre uavhengige.
• Endringene trer i kraft i 2019.
Kilde: Klassekampen