HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

Lovendringen vil bety at definisjonen på kveldsarbeid blir utvidet til klokken 23.00, ikke 21.00 som i dag.

I dag regnes arbeid mellom klokken 21.00 og 06.00 som nattarbeid, og er ikke tillatt «med mindre arbeidets art gjør det nødvendig».

Endringen om å forlenge kvelden er et av forslagene til det regjeringsoppnevnte arbeidstidsutvalget som har levert sin innstilling til arbeids - og sosialminister Anniken Hauglie (H).

Arbeidstidsutvalget foreslo at dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker ønsker det, kan deler av arbeidet legges til tidsrommet mellom klokken 21.00 og 23.00, uten at dette skal regnes som nattarbeid.

Arbeidstaker skal si seg villig til slikt arbeid i hvert enkelt tilfelle.

Bakgrunnen for forslaget at dette øker fleksibiliteten og kan gjøre at du kan legge ned arbeidet et par timer, for så å ta det opp igjen senere på kvelden.

Resultatet av utvalgets arbeid er at det er satt ned to partssammensatte utvalg, som eventuelt skal komme med endringer i arbeidsmiljøloven. Forslaget om å forlenge det som har vært betegnet som kveldsarbeid med to timer, har imidlertid allerede vært ute på høring.

Arbeids- og sosialdepartementet bekrefter overfor LO-Aktuelt at lovforslaget som kan føre til endringen blir lagt fram i Statsråd fredag.

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

LO og førstesekretær Peggy Hessen Følsvik er skeptiske til en mulig lovendring. Foto: Bjørn A. Grimstad

Bjørn A. Grimstad

Frykter press for utvidet åpningstid i barnehage og skole

Både LO og Unio er skeptisk til dette, av mange grunner. Blant annet vil det få konsekvenser for bestemmelsene om døgnhvile, uten at det er spesifisert nærmere. I dag krever arbeidsmiljøloven 11 timers hvile mellom arbeidsøktene. Starter du på jobb til vanlig tid, vil det være for kort tid ifølge hvilebestemmelsene.

– Det kan raskt føre til en forlengelse av arbeidsdagen og kortere hviletid, sier førstesekretær i LO, Peggy Hessen Følsvik.

Både Unio og LO poengterer at fleksibiliteten allerede er mulig i dag for de som har tariffavtale der dette er innfelt.

– Det vil kunne bidra til å utviske forskjellen mellom arbeid og fritid. Normalarbeidsdagen forskyves, noe som i neste omgang kan føre til økt press på utvidete åpningstider i skoler og barnehager, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Ikke nok hvile

LO mener blant annet dette skyver belastningen over på arbeidstakerne, og er skeptiske.

– De fleste arbeidstakere har fortsatt arbeidsoppgaver som krever fysisk tilstedeværelse på en arbeidsplass. Arbeidsmiljøloven skal regulere det aller meste av norsk arbeidsliv. For å gi muligheter for tilpasning til ulike behov, både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, åpner dagens lov for fleksibilitet, blant annet gjennom sentrale, lokale og i noen grad individuelle avtaler, mener LO.

– Arbeid sent på kvelden kan gi forstyrrelser i døgnrytmen og dermed vanskeligheter med å sovne. Blått lys fra skjermen påvirker kroppen som kan medføre

innsovningsproblemer, færre søvntimer, samt dårligere søvnkvalitet, hevder også LO.

– Det påvirker helsa generelt og kan føre til redusert prestasjonsevne samt hyppigere sykefravær. De fleste har opplevd at det kan være vanskelig å sovne hvis hode er fylt med for mange tanker. En ordning som utvalget foreslår kan fort bli fulgt opp med et press fra arbeidsgiver for å få tillitsvalgte til å inngå avtale om kortere hviletid. Det kan også skape press på andre ansatte til å følge opp e-poster etter ordinær arbeidstid. Det kan over tid innebære press på normalarbeidsdagen, mener Hessen Følsvik.

Akademikerne går inn for endringen så fremt det ikke innebærer økning av antall arbeidstimer.

Ønsker mer fleksibilitet

Arbeidsminister Anniken Hauglie sier til Dagens Næringsliv at forslaget om innskrenke natta til perioden mellom 23 og 06 vil gjøre det lettere å styre egen arbeidshverdag.

Hvis forslaget går igjennom i Stortinget, vil det tre i kraft fra 1. juli i år.

• Følg oss på Facebook