Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

– Dette er systemfeil. Sosial dumping med staten i førersetet.

Det sier Jarle Huseby, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Aberia Ung as, med adresse statens barne- og ungdomsvernetat.

I statens ungdomsinstitusjoner jobber de ansatte rundt 84 døgn per år. Den vanligste turnusen hos private utgjør 112 døgn. Likevel har som regel de privat ansatte lavere total årslønn, inkludert alle tillegg, enn de statlige.

• Ansatte i privat barnevern jobber 28 dager «gratis» hvert år

Tjener 200 000 mindre

Aberia Ung sine miljøarbeidere jobber i snitt 58 timer i uka. Startlønna er litt under 370 000 kroner per år. Etter 12 år når de topp ansiennitet med rundt 390 000 kroner. Det er inkludert ubekvemtillegg. Helligdagstillegg kommer ved siden av.

– Vi tjener rundt 100 000 mindre per år enn statlig ansatte i samme jobb, sier Huseby til LO-Aktuelt.

Han påpeker at ved å regne om til penger de 28 døgnene de arbeider mer enn sine statlige kolleger, vokser forskjellen til hele 200 000 kroner.

Staten presser ned lønna

Barnevern er dyrt. Særlig å plassere ungdommer i institusjon, det koster 8 800 kroner per døgn. Plassen er gjennomsnittlig 17 prosent dyrere hvis den drives av staten enn når oppdraget er satt ut til private.

– Bufetat må kreve like arbeidsvilkår for oss som de har for sine egne. De leier inn arbeidskraft med dårligere vilkår enn sine egne og presser anbudene, sier Huseby.

I fjor brukte staten omtrent like mye penger på private som på statlige plasser, ifølge årsregnskapet fra statens barne-, ungdoms- og familieverndirektorat (Bufdir). Rundt 1,5 milliarder kroner gikk med på hver post. De siste årene har andelen private plasser økt mens andelen statlige synker.

• – Jeg kunne skiftet jobb og begynt i statlig institusjon, vært mindre på jobb og tjent 100.000 mer

Billigere arbeidskraft

– Bufetat sparer penger på å bruke oss. De slipper risikoen med å drifte tomme plasser, og de slipper arbeidsgiveransvar inkludert sykefravær og pensjon. For oss virker det som det er bare pris det går på, ikke kvalitet eller hensyn til arbeidstakerne, sier Huseby.

– Aberia Ung kjennetegnes av et godt forhold mellom ansatte og ledelse, understreker han. Det er gode muligheter til videreutdanning og faglig påfyll. Så var det lønna, da.

Anbud vinnes, og arbeidsplasser sikres, ved å legge inn lave døgnpriser. Det koster: Siden Huseby startet i Aberia Ung i 2010, har årslønna hans bare steget med 8 000 kroner.

Presset forhandlingsklima

Huseby får støtte fra miljøterapeutene i konkurrenten Aleris.

FORHANDLER: Anbudsvilkårene gjør det utfordrende å kjempe for bedre lønn og arbeidsvilkår, mener regiontillitsvalgt for FO, Christer Sivertsen, i Aleris Ungplan & BOI region Vest.

Privat

– Det blir unyansert å legge alt ansvar på bedriftsledelsen uten å se det i sammenheng med hvordan anbudskonkurransen er lagt opp, sier regiontillitsvalgt for Fellesorganisasjonen, Christer Sivertsen, i Aleris Ungplan & BOI as, region Vest.

– Oppdragsgiveren Bufetat setter anbudsvilkår som gjør det utfordrende å kjempe for bedre lønn og arbeidsvilkår. Samme lønn som i stat og kommune, men lavere døgnpris, er et regnestykke som ikke går i hop, sier Sivertsen.

• Omsorgsselskap holder lønna hemmelig

Én av tre er fagorganisert

Aberia Ungs anbudskontrakt tillater bedriften å omgå de vanlige bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Turnusen gir i snitt 58 timer på jobben per uke. Altså 18 timer mer enn lovens normalgrense. Likevel har praksisen siden 2005 vært vurdert som lovlig, takket være Midlertidig forskrift om arbeidstid i institusjoner som har medleverordninger. Denne brukes hos privat barnevern. Men ikke i staten hvor fagforeningene står langt sterkere. Av rundt 150 ansatte i Aberia Ung, er bare et femtitall medlem enten av FO eller Fagforbundet.

Regjeringen: Full tillit til anbud

LO-Aktuelt spurte myndighetene hvordan de kan tillate så ulike arbeidsbetingelser for arbeidstakere som utfører samme offentlige tjeneste.

ANBUDSTRO: Statssekretær Kai-Morten Terning (FrP).

BLD

Statssekretær Kai-Morten Terning (FrP) i Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet svarer følgende per e-post: «Det er viktig at vi har anbudsregler som balanserer kravet om faglig forsvarlighet og økonomi. Vi har tiltro til at Bufdir klarer dette i sine anbudsprosesser.» Terning henviser til barnevernets styringsetat, Bufdir for svar.

Alle kontraktene er inngått i tråd med gjeldende lovgivning med tilhørende forskrifter og gjeldende tariffavtale, skriver seksjonssjef i enhet for innkjøp og kontraktsrett ved Bufdir, Nils Christian Thomsen i en e-post.

Bufdir har i høst hatt ny anbudsrunde. Kontraktene tar høyde for ulik bemanningsfaktor. Dermed har ikke høye personalkostnader spilt noen rolle for tildelingen, ifølge seksjonssjefen.

Bufdir konkluderer: Den enkelte arbeidstaker ansatt under medleverordning kan når som helst trekke sitt samtykke til å jobbe utover 48 timer i snitt per uke. Arbeidsgiver plikter da å redusere den ansattes samlede arbeidstid.

FO: – Staten er urealistisk

Når Bufdir beskriver det som at arbeidstaker har full frihet til normal arbeidstid, virker det ganske urealistisk, sier Fellesorganisasjonens leder, Mimmi Kvisvik.

STANGER I VEGGEN: Takket være en forskrift til arbeidsmiljøloven kan oppdragstakere i barnevernet kjøre på med 60-timersuke, uten godkjenning fra Mimmi Kvisviks FO eller andre forbund.

Eirik Dahl Viggen

– Det er ikke slik at alle kan velge og vrake i jobber. Særlig nyutdannede strekker seg langt.

Mange har bare midlertidig kontrakt. Om du trekker samtykket til 58-timersuke, får du trolig ikke ny kontrakt, mener Kvisvik.

Jobbsøkere i sektoren står svakere, mener Kvisvik, når staten har satt ut hovedtyngden av institusjonene til private selskaper med krevende arbeidstidsordninger.

– Når dere som fagforening godkjenner slike alternative arbeidstidsordninger, kan dere ikke bare kreve at de avlønner på linje med staten?

– Å kreve er en ting, og få gjennomslag for krav er noe ganske annet. Medleverforskriften stiller jo heller ikke krav om at vi som fagforening skal godkjenne arbeidstidsordningen, slik vi gjør når turnusen godkjennes i henhold til arbeidsmiljøloven.

Fagforbundet: – Ansatte har i praksis ikke noe valg

Oppunder jul 2013 gikk LO til sak mot Fossumkollektivet. Der hadde alle de ansatte ved avdeling Solvold fått endringsoppsigelse. Arbeidsgiver innførte utvidet turnus med sju dager på, sju dager fri. De som ikke sa ja til 7/7-turnus, fikk ikke fortsette.

TAPTE RETTSSAK: Etter tapet mot Fossumkollektivet, står arbeidsgiverne fri til å lage svært vide arbeidstidsordninger, ifølge Fagforbundets seksjonsleder for helse og sosial, Raymond Turøy.

Sidsel Hjelme

– Det er ikke så enkelt som forskriften beskriver, at man bare kan trekke tilbake samtykke til å jobbe inntil 60 timers uke. De ansatte har ofte ikke noe valg, fordi arbeidsgiver i praksis ikke har noen annen arbeidstidsordning å tilby enn gjeldende turnus, sier leder for seksjon helse og sosial i Fagforbundet, Raymond Turøy.

Dette gir stor gjennomtrekk av arbeidstakere, ifølge Turøy. LO tapte mot Fossumkollektivet i tingretten. Avgjørelsen fikk støtte i EFTA-domstolen i desember 2015.

Ifølge en intern beregning ville det kostet Aberia Ung rundt 20 millioner kroner året å gå ned på tredelt turnus, som ville tilsvart en arbeidsuke på drøye 33 timer.

– Å trekke tilbake vårt samtykke til 58-timersuke, er ikke noe reelt alternativ, sier tillitsvalgt Jarle Huseby.

– Bedriften ville jo gått konkurs.