Milliardbedriften mistet nesten alt – nå er den i ferd med å reise seg igjen
Elektronikkbedriften Hapro vokste til himmels, men falt som en stein nesten over natta. Nå er det optimisme å spore igjen.
FORNØYD: Frode Aadal har arbeidsplassen sin på Hapro.
Tri Nguyen Dinh
helge@lomedia.no
tri@lomedia.no
For fem år siden kunne Hapro – eller Hadelandprodukter AS som er det hele og fulle navnet – presentere et årsregnskap for 2011 med en omsetning på over en milliard kroner. Antall ansatte var 644 pluss 60 til 70 ekstravikarer.
Siden har pressekonferanser stort sett handlet om oppsigelser og permitteringer.
Det store tilbakeslaget kom som et resultat av at videokonferanseselskapet Tandberg Telecom ble solgt til Cisco. Det ga norske investorer milliarder, mens Hapro mistet 700 millioner kroner av omsetningen.
På samme tid ble det plutselig stopp i oljeletingen.
Nå er det lett å være etterpåklok.
– Vi må bare innrømme at det var en risikosport å la én kunde stå for 70 prosent av omsetningen. Det skjønner jo alle. Det er ikke lett å kompensere det på kort tid. Nå bygger vi oss opp igjen og har en helt annen strategi, sier administrerende direktør, Erik Lundbekk, til LO-Aktuelt.
• Hvor lenge skal du være borte fra jobben når du er syk?
Stor optimisme
Etter fire år med røde tall synes han å øyne at bedriften har nådd bunnen, med en tredjedel av omsetningen og mer enn halvparten av antall ansette siden jubelåret.
– Det virker sånn. Nå har vi spredd oss mye mer. Vi har fire markeds-segmenter som er like store. Telecom, forsvar, industri og offshore. De er vektet omtrent likt. Verden må være skikkelig ille mot oss hvis alle de fire segmentene brått skal bryte sammen, mener Lundbekk.
I tillegg har Hapro sikret seg en rekke kontrakter innen yrkeskvalifisering. Det er kontrakter som har en varighet på tre år pluss en opsjon på det fjerde.
De ansatte deler direktørens optimisme, men innrømmer at de siste årene har vært tøffe. Siden jubelåret i 2011 har de ansatte opplevd store nedbemanninger både i 2013, 2014, 2015 og 2016.
– Det er klart det påvirket stemningen. Ikke minst har vi mistet mange gode kolleger. Det har vært veldig bittert for alle de som har vært nødt til å slutte, sier nestleder i bedriftsklubben til Fellesforbundet, Inger Håvelsrud.
– På den andre siden forteller det også litt om trivselen her på huset. Til tross for alt vi har vært gjennom vil folk gjerne bli værende på denne arbeidsplassen, legger hun til.
Men nå går det altså mot lysere tider.
– Det skjer mye spennende. Derfor er det grunn til optimisme. Vi har vunnet flere anbud innen yrkeskvalifisering, og kjører mange prototyper for tiden. Og vi har mange nye kunder på vei inn, sier nestleder i klubben til Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) på Hapro, Arne Karelius Karlsen.
Blant annet har bedriften leid ut ansatte til et firma som produserer helikopter-droner.
• Dette er snittlønna i over 300 yrker
Mer avansert
Det var elektronikken som løftet Hapro til de store høyder, og det er fortsatt elektronikk som er rygg-
raden i selskapet som har hovedkontor på Jaren på Hadeland. Mye av produksjonen foregår med mikroskop.
– Produksjonen blir mer og mer avansert. Det betyr at vi hele tiden må omstille oss og lære nye metoder å jobbe på, sier Karlsen.
De ansatte må forholde seg til komponenter som skal tåle å havne 4000 meter under havoverflaten, små hjul med komponenter som skal sørge for at helikopter-droner holder seg godt over jorda og organisere et lager som kan takle at hver av de til enhver tid 15 000 komponentene lett kan plukkes fram. Lodding av komponenter må stemme på en 1000-dels millimeter. Nå foregår det også testing av roboter som kan utføre oppgaver.
Hapro er også blitt store innenfor segmentet yrkeskvalifisering.
Før drev de med dette innenfor egne fylkesgrenser. I 2015 åpnet regjeringen bokstavelig talt grensen.
– Flere av tiltakene vi normalt var inne på ble lagt ut på anbud. Vi la inn anbud over store deler av Øst-
landet sammen med et bemanningsbyrå. Først vant vi anbudet i Akershus. Vi fikk også anbudet i Oppland, Oslo og Buskerud. Aktiviteten som tidligere hadde ligget på 25 millioner kroner, ble plutselig tredoblet. Nå er vi oppe i en omsetning på 90 millioner innenfor denne virksomheten. Vi har 14 kontorer i fire fylker og betjener 60 forskjellige Nav-kontor, forteller Erik Lundbekk.
Han har vært administrerende direktør i ni år. Bedriften ble opprettet i 1973, og siden den gang er han bare den andre toppsjefen. Mannen som sto bak oppstarten, Per Sønstebye, satt som direktør fra 1973 helt til 2008.
– Det vitner i alle fall om stabilitet, sier Lundbekk.
• Ruth (72) er døv og i full sveisarjobb
Inger Håvelsrud og Arne Karelius Karlsen.
Tri Nguyen Dinh
SJEKKER: Per Krogh Finnerud sjekker om alt stemmer med komponenten som skal flere tusen meter under havoevrflaten.
Tri Nguyen Dinh
Jan-Egil Eriksson skanner for å registrere en komponent på et lager med 2000 paller og åtte meter under taket.
Tri Nguyen Dinh
Hovdedkontor på Jaren på Hadeland i Oppland fylke, drøye seks mil nord for Oslo.
Ble selvstendig bedrift 1. april 1973.
Omsatte for 380 millioner kroner i 2015, men har fire år på rad med røde tall.
Har et samspill mellom elektronikkproduksjon og yrkeskvalfisering.
Største eier er Gran kommune med 37,5 prosent av aksjene og Oppland fylkeskommune med 20,9 prosent.
Flere saker
Hovdedkontor på Jaren på Hadeland i Oppland fylke, drøye seks mil nord for Oslo.
Ble selvstendig bedrift 1. april 1973.
Omsatte for 380 millioner kroner i 2015, men har fire år på rad med røde tall.
Har et samspill mellom elektronikkproduksjon og yrkeskvalfisering.
Største eier er Gran kommune med 37,5 prosent av aksjene og Oppland fylkeskommune med 20,9 prosent.
