TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Onsdag skrev EU og Efta under på avtalen om de nye EØS-midlene. På et seminar i den norske ambassaden i Brussel skrev europaminister Elisabeth Aspaker under avtalen på vegne av Norge.

Nå er rammene klare. LO er svært fornøyd med videreføring av fondet for trepartssamarbeid og anstendig arbeid.

Ferdig før jul

Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein skal bruke 2,8 milliarder euro eller 26 milliarder norske kroner i perioden fra 2014 til 2021 på ulike programmer i «de nye» EU-landene. Ett av 23 programområder er «sosial dialog og trepartssamarbeid». Dette er en videreføring av fondet fra forrige periode hvor fagbevegelsen er engasjert.

– Det er først nå vi ser hva som ligger i avtalen, og det er nesten identisk med det som var i forrige periode, sier en fornøyd Olav Andresen. Han er ansvarlig i LO for EØS-midlene.

Nå starter arbeidet med å få etablert nye prosjekter som et samarbeid mellom norsk fagbevegelse og fagbevegelsen i Øst-Europa. Før jul bør søknadene om nye prosjekter være klare.

To mekanismer

EØS-midlene er delt i to finansieringsmekanismer. Det er én som er Eftas bidrag, hvor Norge er den desidert største bidragsyter. I tillegg er det en egen mekanisme fra Norge. Den første kalles EEA Grants og er på 1,5 milliarder euro. Det norsk bidraget omtales som Norway Grants og er på 1,3 milliarder euro.

Bidragene har økt med 50 prosent siden forrige periode som ble avsluttet i 2014.

Her kan du lese mer om EEA Grants og Norway Grants

Inngangsbillett

I formålet for finansieringsmekanismene heter det at det skal bidra til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i bidragslandene og styrke de bilaterale forbindelsene mellom giverlandene og mottakerlandene. EØS-midlene blir karakterisert som den norske inngangsbilletten til EUs indre marked.

Pengene går til de landene som ble medlem i EU etter 2004. I tillegg gis det bidrag til Portugal og Hellas. Det store mottakerlandet er Polen som får nesten 30 prosent av pengene.

Stor spredning av prosjekter

Med 26 milliarder kroner i potten innebærer det at det er stor spredning av prosjektene. Det er delt inn i fem prioriterte sektorer. Innenfor sektoren «Innovasjon, forskning, utdanning og konkurransekraft» er fondet for «Sosial dialog – Anstendig arbeid», plassert.

Dette er en direkte videreføring av fondet fra forrige periode. Da ble det brukt 8,1 millioner euro på til sammen 53 prosjekter. 29 av dem var i samarbeidet med en av arbeidslivets parter i Norge.

Press fra LO

EØS-midlene ble etablert i 1994. Da EØS-avtalen ble etablert. Fram til EU-utvidelsen i 2004 var det på et moderat nivå. I perioden 2004 til 2009 var det ikke noe fond for styrking av arbeidslivets parter. Et slikt fond ble først etablert etter press fra blant annet LO i avtaleperioden 2009 til 2014.

Evalueringen av dette fondet var meget godt. Oppsummeringen var at en fikk mye igjen for pengene. I evalueringsrapporten heter det: «Programmet har gjort det oppsiktsvekkende bra og oppnådd så mye som en kan forvente med et fragmentert og ambisiøst program med et begrenset budsjett. Dette kommer av effektiv ledelse av Innovasjon Norge og entusiasme fra prosjektene.»

Les evalueringsrapporeten her

Norsk partner

Det er deltakere i mottakerlandene som søker, men de må ha med seg en norsk partner. Foruten LO har en rekke fagforbund vært med på prosjekter finansiert av Fondet for anstendig arbeid og treparts dialog.

I den nye utgaven har programmet byttet navn til «Fondet for sosial dialog og anstendig arbeid», uten at det blir tillagt noen betydning. Den eneste forskjellen i innholdet er at det har kommet til et nytt område; arbeidslivskriminalitet.

Formelt sett må avtalen godkjennes av Stortinget før den trer i kraft. Men det er lite som tyder på at det skal bli problemer med at resultatet blir godkjent der.

EEA Grants har lagt ut en spørreundersøkelse om opplegget.

Her kan du si din mening