HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

NHO-direktør Kristin Skogen Lund skapte engasjement i forkant av torsdagens NHO-konferanse, med sitt utspill om det hun kaller systemsvikt i høyere utdanning. Hun ønsker seg færre studieprogrammer og færre studenter i samfunnsfag og humanistiske fag, og mener for mange av utdanningene er rettet mot offentlig sektor.

LO-sekretær Renée Rasmussen er ikke enig og Unio-leder Ragnhild Lied mener hun er langt ute på viddene. Andre har også irettesatt direktørens uttalelser.

Vanskelig å spå

– I utgangspunktet må vi utdanne til et fremtidig arbeidsmarked som vi ikke kjenner i dag. For det første er fagene hun peker på viktige for vår historiefølelse, samfunnsforståelse og kulturarv. Uten disse fagene blir vi et fattig land. Samtidig har offentlig sektor et stort framtidig behov for arbeidskraft innen både helse, omsorg og utdanning, påpeker Renée Rasmusssen.

LO-sekretæren tilbakeviser også de faktiske påstandene til NHO-sjefen. Realfag og teknologiske fag har nemlig hatt en økning både i antall studieplasser og studenter.

– NHO snakker bare om ingeniører og teknologer. Men vi må ikke glemme fagarbeidere og satsingen som må gjøres i forhold til høyere yrkesfaglig utdanning. Mens 31 prosent av befolkningen har universitets- og høyskoleutdanning, har bare 1,4 prosent fagskoleutdanning som er det yrkesfaglige motstvaret til UH-utdanningen. Her må mye av framtidens behov for arbeidskraft faktisk dekkes inn, hevder Renée Rasmussen.

Ragnhild Lied er inne på noe av det samme.

– NHO-direktøren har ikke fått med seg at mastersyken er avlyst, mener Lied.

– Det har vært en stagnasjon i søknaden til humanistiske fag. Samtidig sliter teknologene med å få seg jobb. Det er ikke slik at realfag og teknologiske fag ikke er viktige, men det må også ligge jobbmuligheter der ute, mener Lied.

• NHO-sjefen fikk mye pepper for mastergrad-planer

Har et ansvar

Overfor tidsskriftet Khrono påpeker også rektoren ved Høyskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice, at Skogen Lund tar feil.

– De viktigste teknologifirmaene i verden sier selv at det er humanister som gjør bedrifter konkurransedyktige, hevder han.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener NHO-sjefen bommer på noe av sin kritikk.

– Det er feil at det er finansieringssystemet som tvinger universitetene til å satse på samfunnsfag og humanistiske fag, påpeker han overfor Aftenposten.

Han mener også at NHO og deres medlemsbedrifter selv har et ansvar for å gi tydelig informasjon til framtidens studenter om hva arbeidslivet trenger.

Nettopp det siste synes Renée Rasmussen er et godt poeng.

– De som søkte på utdanning i vår, har nok lyttet til signaler om arbeidslivet. Det var en vridning mot helse- og sosialfag i stedet for til oljesektoren. Samtidig viser all statistikk at samfunnsvitere og humanister søker seg til private vel så mye som til det offentlige, mener Rasmussen.

– Vi trenger hele bredden. LO har i tillegg påpekt utfordringene med å skape en høyere yrkesfagutdanning, påpeker LO-sekretæren.

• Nå har det blitt dyrere å studere

Tåler kritikken

Selv står Kristin Skogen Lund fjellstøtt i kritikken.

– Det blir alltid debatt om slike utspill. Det er helt greit. Mitt anliggende er at jeg mener helt oppriktig at vi trenger flere studier innenfor realfag og teknologi, men jeg har ikke noe behov for å snakke ned andre studier. Jeg er veldig klar på at det ikke er realfag alene som løser problemene, sier Kristin Skogen Lund.

– Jeg har selv samfunnsfagbakgrunn. Jeg tar ikke dette rett ut av lufta. I NHO har vi et kompetansebarometer hvor vi spør 2500 bedrifter. Det er veldig tydelig at de trenger fagarbeidere og studenter med realfag og teknologibakgrunn. Min jobb er å signalisere at det er behov. Det er synd at debatten blir så svart/hvitt og at det ikke går an å si slike ting. Jeg ønsker heller ikke færre masterstudenter, men at vi konsenterer oss om færre og bedre studieprogram, sier Kristin Skogen Lund.

• Disse utdanningene er trygge nå