JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Norge utdanner for få fagarbeidere. Kan vi ta samme grep som danskene?

LO er skeptisk til nabolandets oppskrift.
– Det er farlig å ha for høy selvtillit og tenke at man vet hva Danmark eller Norge vil trenge om så og så mange år, sier sier førstesekretær i LO, Julie Lødrup. (Arkivfoto)

– Det er farlig å ha for høy selvtillit og tenke at man vet hva Danmark eller Norge vil trenge om så og så mange år, sier sier førstesekretær i LO, Julie Lødrup. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

hanna.skotheim@lomedia.no

cathrine@lomedia.no

Norge kan komme til å mangle nesten 90.000 fagutdannede i 2035, ifølge Statistisk sentralbyrå, men førstesekretær i LO, Julie Lødrup, tror ikke den danske løsningen er svaret.

Hun mener derimot det kan være en risiko ved å gjøre inngripende reformer i utdanningssystemet, slik Danmark har gjort.

– Det er farlig å ha for høy selvtillit og tenke at man vet hva Danmark eller Norge vil trenge om så og så mange år. Det er bra at folk blir ferdig med utdannelser og kommer ut i jobb, men jeg tror ikke samfunnet i lengden vil tjene på at man kutter i for eksempel masterutdanninger, sier hun.

Lødrup er blant annet skeptisk til hvilke konsekvenser det ville fått hvis institusjoner tvinges til å kutte måneder med undervisning fordi utdanningene skal bli kortere.

– Da er det fare for at den generiske kompetansen ryker, den som går på omstilling, samarbeidsevne, presentasjon, kommunikasjon, samt den digitale kompetansen.

Bakgrunn: Danmark vil tvinge flere over på yrkesfag: – Alle kan ikke bli hva de vil

Færre planlegger utdanning

Opinion har nylig kartlagt unges utdannings- og yrkesvalg for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Der kommer det fram at andelen unge mellom 15 og 25 år som planlegger å ta mer utdanning etter videregående opplæring, har gått ned med sju prosentpoeng de siste to årene.

Undersøkelsen viser også at det er en økning på fem prosentpoeng blant dem som planlegger å ta høyere yrkesfaglig utdanning.

Men dette vil være langt fra nok for å dekke behovet. Norge vil fortsatt mangle mellom 70.000 og 74.000 fagarbeidere dersom de ekstra fem prosentene velger yrkesfag, ifølge HK-dir.

For å få flere til å velge yrkesfag, mener Lødrup i LO at det trengs gode lønns- og arbeidsvilkår og flere lærlingplasser.

– Vi må også bekjempe sosial dumping slik at elevene kan se en fremtid i yrket, sier hun.

– Hadde blitt mye kritikk

Forsker i forskningsstiftelsen Fafo, Kristine Nergaard, tror grepene danskene har tatt, også ville skapt reaksjoner her til lands.

Hvis den norske regjeringen fjernet en offentlig fridag uten å lytte til fagbevegelsen, slik Danmark har gjort, ville det heller ikke her gått upåaktet hen, mener Nergaard.

– Det hadde blitt mye kritikk og mobilisering fra fagbevegelsens side. Samtidig kan det å kutte en fridag være en måte å hente inn penger på som man skal bruke til andre områder. Det som skjedde i Danmark, kan være en nyttig påminnelse om at vi kan risikere å stå overfor krevende valg hvis for eksempel inntektene fra oljesektoren blir mindre, sier Fafo-forskeren.

Hun har likevel et inntrykk av at Danmark kjører en tøffere politikk når det kommer til innstramminger enn vi gjør i Norge foreløpig.

Hvis Nav måtte kutte og bemannes ned, slik som planen er med jobbsentrene i Danmark, mener Nergaard at det hadde blitt ramaskrik.

Det mener hun også at det hadde blitt hvis Norge hadde løftet opp fire yrkesgrupper til fordel for andre, slik Danmark har gjort.

– Det kritiseres i Danmark for å være brudd på den danske modellen der det er partene i arbeidslivet som forhandler lønn. Vi ville nok sett tilsvarende kritikk i Norge.

Forsker i forskningsstiftelsen Fafo, Kristine Nergaard, tror grepene danskene har tatt, også ville skapt reaksjoner i Norge.

Forsker i forskningsstiftelsen Fafo, Kristine Nergaard, tror grepene danskene har tatt, også ville skapt reaksjoner i Norge.

Kai Hovden

– Ikke det største problemet i Norge

Et av hovedpoengene med endringene som gjøres i Danmark, er å få folk raskere ut i arbeid.

Nergaard mener samfunnet tjener på det, og at det ikke er noe grunn til å bruke lengre tid enn nødvendig for å få studentene ferdig.

– Det er ikke det største problemet i Norge. Det vi betrakter som den største utfordringen, er frafall fra videregående skole og at unge uten fullført utdanning, sliter med å komme i arbeid. Vi må gjøre overgangen til arbeid mest mulig effektiv.

Flere frykter disse endringene i Danmark fordi de mener det rokker ved hele samfunnsmodellen. Hva tenker du om det?

– Danmark har nok en litt annen politisk kultur og gjør ting på en annen måte. Men på sikt tror jeg spørsmålet om hvordan vi kan opprettholde velferdsstaten med mindre penger, vil bli en stor diskusjon her til lands, også. Skal man da skjære gjennom som Mette Frederiksen gjorde da hun fjernet helligdagen, eller skal man gå saktere og finne løsninger sammen?

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse