Nina Sandås

nina@lomedia.no

I begynnelsen av desember skal president Vladimir Putin holde et av sine to årlige store fjernsynssendte programmer der han besvarer nøye utvalgte spørsmål. I vår var det folket som spurte, nå venter journalistene på å slippe til for så å la presidenten snakke i flere timer.

Putin fortsatt populær

Fortsatt nyter Putin, på topp i russisk politikk siden januar 2000, høy personlig popularitet i folket. Ifølge en måling fra Levada-instituttet en måned etter valget til dumaen i september, har 74 prosent av russerne tillit til president Putin. Bare armeen har nesten like høy grad av tillit i befolkningen. Regjeringen, dumaen og regionale myndigheter kan ikke på langt nær vise til slike tall.

Men tre år med krympende økonomi merkes nå tydelig, i den enkeltes lommebok og i statens inntekter.

I år venter regjeringen en nedgang i bruttonasjonalproduktet (BNP) på i underkant av 1 prosent. Det er tross alt en bedring etter at BNP ble redusert med nesten 4 prosent i 2015. Neste år kan det snu til en svak vekst, ifølge flere prognoser.

Negativ spiral

Situasjonen bærer likevel preg av flere kjennetegn på en lang økonomisk nedtur. Fra september 2014 til september i år ble folks disponible inntekt redusert med i underkant av 9 prosent. Reell lønnsvekst er altså negativ på grunn av høy inflasjon.

Det skjer med en slik styrke som russerne ikke har opplevd siden 1999. I tredje kvartal i år var gjennomsnittlig disponibel inntekt 6,2 prosent lavere enn samme periode i fjor, ifølge det russiske Gajdar-instituttet.

Håp: Flere brudepar tok turen til Bolotnaja-plassen i desember 2011 for å delta i markeringen og oppleve stemningen, da over 100 000 moskovitter samlet seg i kravet om nyvalg.

Nina Sandås

Pensjonenes verdi er også i en synkende spiral. Tall fra det russiske statistikkbyrået, Rosstat, viser at gjennomsnittlig pensjon i september i år utgjorde 34,4 prosent av gjennomsnittlig lønn, en nedgang fra 36,7 prosent i september i fjor. En gjennomsnittslønn utgjør cirka 4 350 kroner i måneden.

Volumindeksen for detaljhandelen er en annen viktig indikator som forteller om folks velferd og kjøpekraft. Russerne har de siste årene knepet inn på alt forbruk, til og med maten.

Fra september 2014 til september i år sank matvarersalget med 13,6 prosent. Salg av andre, ikke-spiselige varer gikk ned med over 14 prosent i samme periode.

Potetprisene har kjempebetydning

Seks av ti husholdninger bruker langt mer enn halve inntekten til mat og husleie. Antall fattige har økt fra 16 millioner til 20 millioner fra 2014.

Andelen fattige i befolkningen, det vil si med inntekt under eksistensminimum, var 13,5 prosent i andre kvartal i år. Det er faktisk litt under nivået i samme periode i fjor.

Forklaringen er at prisene på basisvarer som poteter, kål, løk, beter og gulrøtter gikk kraftig opp i fjor, da Russland forbød import av vestlige matvarer. Disse matvarene betyr mye for fattige russere og for utregningen av eksistensminimum. Ifølge Rosstat, gikk konsumprisene opp med 6,4 prosent i september sammenlignet med samme måned i fjor.

Formell og reell arbeidsledighet

Da president Putin deltok på G20-møtet tidligere i høst fortalte han at økonomien er i bedring og at arbeidsledigheten er på 5,7 prosent. Storbyene har nesten ikke ledighet, i regionene er forholdene langt verre. Over halvparten av arbeidstakerne er redd for å miste jobben. I motsetning til under krisen 2008-2009 er arbeidsgiverne denne gang mer tilbøyelige til å kvitte seg med de ansatte, hvis virksomheten har tynnere ordrebøker.

Boris Kravtsjenko, leder i fagorganisasjonen KTR, mener den faktiske arbeidsledigheten er betydelig høyere enn 5,7 prosent. Folk registrerer seg ikke som arbeidsledige, da dagpengene utgjør bare 4 900 rubler (ca 650 kroner) i måneden og overhodet ikke er nok til livsopphold.

Kravtsjenko antar at nærmere 20 millioner jobber svart, uten noen arbeidskontrakter. For noen år siden ble arbeidsinnvandrerne fra tidligere sovjetrepublikker anslått til 10 millioner i Russland. Mange av disse har nå reist tilbake.

Protestene forstummet

I et normalt land ville innbyggerne gitt uttrykk for misnøye over tingenes tilstand og i det minste brukt stemmeretten. Men deltakelsen i dumavalget 18. september var bare 47,8 prosent, ned fra 60 prosent fem år tidligere. Velgerne ga blaffen.

Det finnes egentlig ikke reelle opposisjonspartier ved siden av presidentens parti, det maktbærende Forent Russland. De tre andre partiene som kom over sperregrensa på 5 prosent stemmer uansett med Forent Russland. Dumaen er bare et sandpåstrøingsorgan.

Putin sier: «For folk er landet viktigere enn penger. De harde tidene går over.» og det virker som folket tror ham. Russerne, i hvert fall den eldre generasjonen, er vant til å tåle fattigdom, bite tennene sammen og koke suppe på en spiker. Pensjonistene har sin historie i Sovjetunionen, et land der man ikke gikk ut i gatene og protesterte.

Protest: Opposisjonens folk og organisasjoner av ulike slag var trommet sammen på kort varsel, for første gang gjennom sosiale medier. De protesterte mot utbredt valgfusk.

Nina Sandås

Pensjonistene utgjør den største velgergruppen, så Putin holder seg på god fot med dem. Før valget til dumaen ble det lovet at de vil få en ekstra premie på 5 000 rubler i januar fordi pensjonene ikke lenger følger lønns- og prisutviklingen.

Etter valget til dumaen høsten 2011, et valg som ifølge både nasjonale og internasjonale valgobservatører var preget av utbredt valgfusk, våknet folk i storbyene. Langt over 100 000 strømmet til Bolotnaja-plassen i Moskva for å protestere. Stemningen var elektrisk og samtidig håpefull. Protestene ble raskt slått hardt ned på og initiativtakerne til protestene ble satt bak lås og slå.

Fondene forvitrer

Det er en annen tid nå, på flere måter. Russland er verdens tredje største oljeprodusent. Statens inntekter fra petroleumssektoren utgjør i år 37 prosent av de totale inntektene, mot 50 prosent for et par år siden. Eksporten, som i stor grad består av olje, gass og mineraler, sank med en firedel i første halvår. Statsbudsjettet for i år er basert på en gjennomsnittlig oljepris på 50 dollar fatet, noe som var altfor optimistisk.

Aleksej Kudrin, finansminister i 2000-2011, anslår at underskuddet i statsbudsjettet i år vil være et sted mellom 3,7 og 3,9 prosent.

I hans tid fikk Russland betalt mesteparten av utenlandsgjelden fra de kaotiske årene på 1990-talet. På Kudrins forslag ble det russiske stabiliseringsfondet – en variant av det norske «oljefondet» – opprettet. Dette hjalp landet til å komme ut av finanskrisen i 2008-2009 i en mye bedre tilstand enn mange eksperter fryktet. Fondet ble senere delt i det såkalte reservefondet og velferdsfondet.

Regjeringens grep er å bruke reservefondets midler og i løpet av neste sommer vil det være tømt. Velferdsfondet skal delfinansiere pensjonsutbetalingene. Hvis uttaket fortsetter i samme takt som nå, kan også midlene i dette fondet være oppbrukt i løpet av et par år.

Aleksej Kudrin mener det er helt nødvendig å redusere underskuddet i budsjettet. Til nyhetsbyrået Interfaks sier Kudrin at regjeringen ikke skjønner de nye økonomiske realitetene eller ikke tar dem inn over seg.

Doblet på ti år

Så lenge regimet prioriterer militærmakten og støtte til det militærindustrielle komplekset renner milliardene ut i en stri strøm. I 2010 vedtok regjeringen et stort moderniseringsprogram for forsvaret. Alle forsvarsgrener skal rustes opp i en tiårsperiode innenfor en ramme av 20 000 milliarder rubler. Forsvarsbevilgningene er doblet i løpet av ti år.

Smalhans: Antallet fattige har økt fra 16 millioner til 20 millioner i løpet av to år. Men det er i regionene fattigdommen og arbeidsledigheten er mest synlig og økende.

Nina Sandås

I fjor økte bevilgningene med 15 prosent og den militære opprustningen utgjorde 5,34 prosent av BNP. De hardere tidene gjorde at bevilgningene faktisk ble redusert i forhold til planen som gikk ut på 20 prosent økning. I år utgjør satsingene på forsvar og sikkerhet 4,7 prosent av BNP, ifølge tall fra det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri.

Russland er det landet i Europa som bruker størst andel av BNP på forsvaret. I den senere tid har man satset stort på elektronisk overvåkning og panservognen Armata. Ifølge Sipri skal det produseres 2 300 panservogner av denne typen, flere enn det som finnes i hele Europa. Samtidig satser Russland på nye kampfly, nye strategiske atomvåpenbærende ubåter og store marinefartøyer.

Den russiske økonomen Sergej Gurijev skriver i en spalte i The Diplomat at Russland ikke kan opprettholde et forsvarsbudsjett på 4 prosent av BNP selv i gode tider, og definitivt ikke når landets økonomi fortsetter nedturen. Til sammenligning utgjør de føderale bevilgningene til helse og utdanning 1,3 prosent av BNP.

Langvarig stagnasjon

Finansministeriet har nylig lagt fram sin langtidsplan med oppdaterte tall for å kutte utgiftssiden i budsjettet. Russerne betaler flat skatt på 13 prosent, uansett inntekt. Finansminister Anton Siluanov foretrekker at staten låner penger i stedet for å forandre skattesystemet eller øke skatten, i hvert fall ikke før etter presidentvalget.

Hovedproblemet med den russiske økonomien er ikke bare oljeprisnedgangen som rammet i 2014 og har vedvart. De vestlige sanksjonene som ble innført da Russland gikk over grensa til Ukraina og tok Krimhalvøya, merkes også godt.

Sandpåstrøing: Den russiske nasjonalforsamlingen, dumaen, fungerer som sandpåstrøingsorgan for Putins parti. Dumaen har veldig lav tillit i folket og den faktiske deltakelsen i valget i september var under 37 prosent (offisielt var den 47,9).

Nina Sandås

Landet har vært i en langvarig økonomisk stagnasjon, til tross for rekordhøye oljepriser fram til 2014. BNP vil i år være så vidt over nivået i 2008. I løpet av samme periode vokste verdensøkonomien med 18 prosent, og i utviklingslandene med 40 prosent.

Investeringene er på et veldig lavt nivå i internasjonal målestokk, ifølge den finske professoren Pekka Sutela, kjenner av Sovjetunionen og Russland fra 1970-tallet. Hvis sanksjonene fortsetter vil petroleumssektoren få økende problemer, da nødvendig vestlig teknologi ikke lenger er tilgjengelig. Også andre sektorer trenger vestlig teknologi og maskinpark, for eksempel landbruket, som omsider har begynt å komme seg.

Arbeidsstyrken krymper

Et annet problem som bidrar til lav vekst er at arbeidsstyrken reduseres. Gjennom hele 90-tallet og et stykke inn på 2000-talet ble det født små årskull. Alle de som vil være i arbeidsstokken om 15-20 år er allerede født.

I den andre enden av arbeidskarrieren er det mulig med forandringer som kan gi økt vekst. Den reelle pensjonsalderen er nemlig utrolig lav. Kvinners gjennomsnittlige pensjonsalder er 50 år, mennenes 55 år. Formelt er den fem år høyere for både kvinner og menn.

Gjennomsnittlig levealder for russiske kvinner er drøyt 73 år. Gjennomsnittlig levealder for mennene i Russland er drøyt 60 år, i Norge er tallet over 79 år. Hver fjerde russisk mann dør før 55-årsdagen og rekker ikke å bli pensjonist. Et team av russiske, britiske og franske forskere fant at røyk og alkohol har mye av skylda for disse tallene. Det var storforbrukerne av vodka som risikerte en altfor tidlig død.

Kreml: Regimet innenfor Kremls murer må finne nye grep for politiske konsolidering; kombinere enda tøffere tak utad med begeistringen for flagget innad, tror forsker Kirill Rogov ved Levada-instituttet.

Nina Sandås

Det har vært snakk om reformer i pensjonssystemet i mange år, uten at noe skjer. Og det vil heller ikke skje noe før presidentvalget i 2018, da temaet er så følsomt at det kan utgjøre et sikkerhetsproblem.

Fagbevegelsen har i høst samlet seg om et forslag om å fryse alle eventuelle endringer av pensjonssystemet fram til 2018.

Total statlig dominans

Staten kontrollerer nærmere 70 prosent av økonomien, en dobling siden midten av 2000-tallet. I internasjonal målestokk er dette rekordhøyt, framholder professor Sutela overfor finske Yle. Investorene, særlig de utenlandske som har trukket seg ut de siste tre årene, har ikke tillit til systemet.

Russiske myndigheter har i ti års tid visst at vekst krever innovasjon og investeringer. Men dette har i liten grad skjedd. Det er få russiske produkter på verdensmarkedet, utover råvarer. Og den utbredte korrupsjonen på alle samfunnsområder stopper utviklingen.

Infrastrukturen har stort behov for investeringer. Arbeidsproduktiviteten er lav, bare 45 prosent av EU-gjennomsnittet. Offentlig sektor har redusert antall ansatte i løpet av kriseårene. Likevel har Russland i dag dobbelt så mange byråkrater i sving som gamle Sovjetunionen.

De aller fleste av regionene er sterkt subsidiert av staten. Mesteparten av statens penger går derfor til tre ikke-produktive områder; forsvaret/subsidiering av statseid industri, sosiale utgifter og gjeldshåndtering.

Usikker framtid

Presidentvalget blir sannsynligvis i mars 2018. I perioden fram til da er det ikke ventet store politiske reformer. Alle makroøkonomiske prognoser, inkludert de offisielle som er lagt fram i Russland, indikerer at den økonomiske veksten vil bli svak de neste 10-15 årene. Veksten vil neppe overstige 1,5 prosent, skriver Jevgenij Gontmacher i det russiske vitenskapsakademiet.

Han mener at den langvarige stagnasjonen og lave utviklingen i levestandard i beste fall vil fortsette for det store flertallet av russere. Hvis regjeringen derimot bestemmer seg for mer gjennomgripende reformer, også av det politiske systemet, er utsiktene mer positive.

Men reformer vil også måtte bety stenging av ulønnsomme bedrifter og virksomheter som sysselsetter mange millioner russere. Under slike omstendigheter er det ikke gitt at folket støtter det nåværende regimet.