Slik lønnes EUs fattigste arbeidere
Mens Bulgaria har den laveste minstelønnen i EU, har Luxembourg den høyeste. Men det er i Øst-Europa at minstelønna øker mest.
ragnhild@lomedia.no
22 av EUs 28 medlemsland har en lovfestet minstelønn. Østerrike, Italia og Kypros, samt de nordiske landene er unntakene. Heller ikke Norge har én nasjonal sats for minstelønn, her fastsettes minstelønningene i tariffavtalene. For fagbevegelsen er det i de nordiske landene et viktig prinsipp at det er partene i arbeidslivet, og ikke myndighetene, som styrer lønnsdannelsen.
• Raser mot forslag om minstelønn
Forskjellene er store
Nivået på minstelønna varierer enormt. Bulgaria og Romania har EUs laveste minstelønnssatser med henholdsvis 214 og 276 euro i måneden. Det tilsvarer 2039 og 2629 norske kroner.
Luxembourg har i flere år tronet på topp med Europas mest generøse minstelønn, og gjør det fortsatt, selv om minstelønna ikke har vært justert siden 2013. Laveste bruttolønn er her på 1923 euro eller 18.321 kroner per måned. Til sammenligning er lønnstrinn 1 i varehandelen på 24 867 kroner, etter overenskomsten mellom Virke og Handel og Kontor, og begynnerlønna for ufaglærte i norsk hotell- og restaurantbransje er 23 522 kroner i tariffbundne bedrifter.
Men det er billigere i øst
Omregnet i kjøpekraft er lønnsgapet ikke like stort. Tar vi prisnivået i landene i betraktning, har en arbeider på minstelønn i Luxembourg omtrent fire ganger mer å rutte med enn en arbeidstaker på minstelønn i Bulgaria.
En annen måte å regne på, er å sammenligne minstelønna med gjennomsnittsinntekten i landene. Her er det tsjekkerne som kommer dårligst ut, med en minstelønn som bare tilsvarer en tredel av snittinntekten i landet. I Frankrike derimot tilsvarer minstelønna halvparten av gjennomsnittsinntekten for heltidsarbeidende franskmenn.
Her økte minstelønna mest
Selv om landene i Øst-Europa har det laveste utgangspunktet, er det her minstelønna har økt mest det siste året. I Bulgaria og Litauen ble minstelønna økt med 17 prosent fra 2015 til 2016, og i Estland økte den med 10 prosent. I Romania har parlamentet vedtatt at minstelønna skal økes med 19 prosent fra mai 2016.
I Vest-Europa er det bare ett land som har hatt en økning på mer enn 5 prosent, og det er Irland. I Tyskland, Luxembourg, Belgia og Hellas står minstelønna på stedet hvil. I de to sistnevnte landene har lønna vært uendret siden 2012.
• Sveits takker nei til minstelønn på 155 kroner
Lavere lønn for spesielle grupper
13 EU-land har andre minstelønnssatser for spesielle grupper. Flere land, deriblant Belgia, Hellas, Frankrike og Storbritannia, har lavere minstelønn for ungdom. I Nederland, der ungdom under 23 år ikke har krav på samme minstelønn som «voksne» arbeidstakere, var dette et hett politisk tema og en viktig kampsak for nederlandsk LO – FNV – i året som gikk.
Tsjekkia og Frankrike har dessuten spesielle satser for funksjonshemmede. Og i Tyskland må den som har vært langtidsledig, jobbe i seks måneder før han eller hun har krav på minstelønn.
• LO avviser lavere minstelønn for flyktninger
Kilder: Eurofound, Eurostat, OECD
skjermdump
Minstelønn
• Minstelønn er den absolutt laveste summen en ansatt har krav på som lønn for sitt arbeid.
• 22 av EUs 28 medlemsland har en lovfestet minstelønn som er politisk bestemt, enten av myndighetene alene eller i samråd med partene i arbeidslivet.
• I Norge og de andre nordiske landene er det tariffavtalene, ikke politikerne, som regulerer hva som er minstelønn for norske arbeidstakere. Dermed kan ingen som omfattes av tariffavtalen, lønnes lavere enn minstelønn.
• I Norge er det på noen områder, for eksempel i skips- og verftsindustrien, åpnet for allmenngjøring av tariffavtaler. Det innebærer at hele eller deler av tariffavtalene gjøres gyldig for alle som arbeider innen den aktuelle sektoren, selv om de i utgangspunktet ikke er omfattet av en tariffavtale.
Flere saker
Minstelønn
• Minstelønn er den absolutt laveste summen en ansatt har krav på som lønn for sitt arbeid.
• 22 av EUs 28 medlemsland har en lovfestet minstelønn som er politisk bestemt, enten av myndighetene alene eller i samråd med partene i arbeidslivet.
• I Norge og de andre nordiske landene er det tariffavtalene, ikke politikerne, som regulerer hva som er minstelønn for norske arbeidstakere. Dermed kan ingen som omfattes av tariffavtalen, lønnes lavere enn minstelønn.
• I Norge er det på noen områder, for eksempel i skips- og verftsindustrien, åpnet for allmenngjøring av tariffavtaler. Det innebærer at hele eller deler av tariffavtalene gjøres gyldig for alle som arbeider innen den aktuelle sektoren, selv om de i utgangspunktet ikke er omfattet av en tariffavtale.
