TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Den forhatte Laval-loven blir nå historie. Den sosialdemokratiske regjeringen i Sverige får støtte av Sverigedemokratene. Så nå blir loven som hindrer fagbevegelsen i å bruke kampmidler for tariffavtaler, endret. Det var den konservative Reinfeldt-regjeringen som vedtok loven i 2010.

I Sverige har de ikke allmenngjorte tariffavtaler. For å hindre at utenlandske virksomheter driver med sosial dumping, må fagbevegelsen opprette tariffavtale direkte med de utenlandske bedriftene.

• Følg oss på Facebook

Boikott og blokade

I 2004 fikk det latviske selskapet Laval U Partneri kontrakt på rehabilitering av Söderfjärdsskolan i Vaxholm utenfor Stockholm. Da latvierne ikke ville inngå tariffavtale med bygningsarbeiderforbundet og elektrikerforbundet, gikk de faglige organisasjonene til boikott og blokade av arbeidsplassen.

Dette var en helt normal og lovlig framgangsmåte for fagbevegelsen i Sverige for å kjempe for tariffavtaler. Men Laval påsto at de hadde en egen latvisk tariffavtale, og at de ikke kunne tvinges til å jobbe på den svenske.

Det hele endte opp i en langvarig juridisk strid helt til topps i EU-systemet, og fagbevegelsen tapte. Det ble ikke mulig lenger for fagbevegelsen å kreve et minimumsnivå for utenlandske bedrifter på oppdrag i Sverige.

Svenske minimumsvilkår

Det var NHOs søsterorganisasjon i Sverige, Svenskt Näringsliv, som støttet Laval og i realiteten kjørte hele den juridiske prosessen.

– Formålet med å fjerne Lex Laval er at vi skal få et mer effektivt og formålstjenlig system for å beskytte utstasjonerte arbeidstakere, sa den svenske arbeidsministeren, Ylva Johansson, da hun presenterte det nye lovforslaget.

– De utstasjonerte arbeidstakerne skal i virkeligheten få de vilkårene som er minimumsvilkår i Sverige. Dette er viktig for individet, men også for svenske virksomheter slik at det ikke oppstår en konkurransevridning, sa ministeren.

Den viktigste forandringen er at «bevisregelen» fjernes. Bevisregelen innebærer at hvis en bedrift påstår at lønner sine arbeidere etter det som er det svenske minimumsnivået kan ikke fagbevegelsen gjøre noe mer.

Fra 1. juni

– Nå skal man alltid kunne få til en svensk tariffavtale, men med begrensninger som EU-retten setter. En faglig organisasjon kan bruke kampmidler for å få til en avtale, sa arbeidsministeren til Byggnadsarbetaren, fagbladet for det svenske bygningsarbeiderforbundet.

Det er ventet at den nye loven trer i kraft fra 1. juni, og nå har til og med arbeidsgiverne innsett at de kan være tjent med at det blir like konkurranseforhold. Men de frykter at den nye loven skal øke risikoen for konflikt.

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

• Disse 27 yrkene gikk ned i lønn i fjor

• Lines yrke er et av Norges dårligst betalte