Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Til tross for kranglete knær beveger Roar Flåthen seg lett opp på talerstolen. Det er fredag 3. mai 2013. Åpningstalen på LO-kongressen blir regnet som en LO-leders største øyeblikk. I flere uker har rådgiverne i 8. etasje i Folkets hus flikket på formuleringer og vurdert vinklinger. Nå skal den framføres.

Det er overraskende stille når Flåthen griper ordet. Det er mørkt i salen. Delegatene er fortsatt ettertenksomme etter minnetalen over LO-tillitsvalgte som har gått bort.

Etter hvert blir salen varm, og applausen kommer. Etter tre minutter husker de som styrer lyset å skru på lyset i salen. Flåthens argumenter ruller ut over en velvillig forsamling. Flåthen vet hvor motstanden vil være stor.

Borgerlig politikk

EØS er et av dem. Men han vet at han har gode kort på hånda. Et par måneder tidligere har Høyesterett avsagt en historisk dom, Verftsdommen. 22 minutter ut i talen kommer Flåthen til poenget: «Vi har nettopp vunnet en sak i Høyesterett og vi skal takke NHO for at de kjørte denne saken til Høyesterett (applaus). Det betyr at allmenngjøringen av tariffavtaler står seg både i forhold til EØS og norsk rett. Vi har aldri hatt en så sterk forankring i forhold til dette systemet.

Det er da jeg har sagt at den største utfordringen vi står overfor er en borgerlig regjering, en borgerlig politikk.»

Allerede i februar 2013 behandlet LOs sekretariat innstillingen til kongressen. Her het det:

• LO krever at EØS-relevante regler skal være i samsvar med ILO-konvensjoner, Europarådets sosialpakt og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

• LO krever at norske myndigheter går imot begrensninger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse»

LOs største forbund, Fagforbundet, hadde hatt et forslag som gikk lenger. De mener at LO må kreve at arbeidslivsspørsmål og faglige rettigheter må ut av EØS-avtalen.

Nødvendig handlingsrom

Dagen etter, lørdag, kommer debatten om handlingsprogrammet. Nestleder Tor Arne Solbakken legger fram forslaget fra LOs sekretariat.

— Til de som har tvilt: Vi bekjemper sosial dumping innenfor EØS – og de som ønsker fri flyt, kan slås tilbake. Vi har det handlingsrommet vi trenger, slår Solbakken fast.

I debatten er det flere EØS-motstandere enn EØS-tilhengere som kommenterer spørsmålet. Tilhengerne har stort sett en tilknytning til eksportindustrien og frykter dårlig markedsadgang.

Når debatten er over, starter redaksjonskomitéens jobb. De klarer å jobbe seg fram til et kompromiss som legges fram til avstemning på kongressens siste dag, tirsdag.

Formuleringen komiteen har blitt enig om er: «EØS-avtalen påvirker norsk arbeidsliv og samfunn gjennom beslutninger fattet i EU. LO krever at norske myndigheter går imot begrensinger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse. ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU regler. En slik forrang må avklares mellom EØS avtalens parter.»

Forslaget ble enstemmig vedtatt. LO mener altså at EU-regelverket må vike for ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk lov.

EØS-motstanderne oppsummerte vedtaket som en seier for EØS-motstanden. LO-ledelsen oppsummerte at ingenting var endret med EØS-vedtaket.

Rettsprosesser

Men utenfor Oslo kongressenters største sal foregikk det rettsprosesser.

De færreste trodde på nye runder i Verftssaken etter at Høyesterett hadde sagt sitt. Men i NHOs-hovedkvarter i Middelthunsgate på Majorstua hadde de andre planer.

Sju verft, Norsk Industri og NHO startet verftssaken. Den 6. oktober 2008 fattet Tariffnemnda vedtak om å allmenngjøre Verkstedsoverenskomsten, også de delene som gjelder reise, kost og losji. Vedtaket ble fattet mot NHOs stemme. De bestemte seg for å stevne Staten. Arbeidsgiverne mente det strider mot EØS-retten at reise, kost og losji er en del av allmenngjøringa.

Arbeidsgiverne vant i tingretten, men tapte i lagretten og Høyesterett. Borgarting lagmannsrett sendte saken til høring i Efta-domstolen. Efta-domstolen ga arbeidsgiverne medhold, men Høyesterett tok ikke innvendingen til følge.

Etter nederlaget i Høyesterett mente arbeidsgiverne at de kan vinne saken ved å klage vedtaket inn for ESA. ESA er Eftas overvåkingsorgan og skal sørge for at medlemslandene ikke bryter EØS’ konkurransebestemmelser. Overvåkingsorganet har allerede uttalt seg i saken, og støttet arbeidsgiverne. Den avgjørelsen har også Efta-domstolen kommet til.

Et halvt år etter at Flåthen hadde smykket seg med seieren i Verftssaken sendte NHO sin klage til ESA. Arbeidsgiverne ønsket revansje. Saken er ennå ikke avgjort. Etter en brevveksling mellom ESA og regjeringa har det nå blitt bestemt at partene skal komme fram til en løsning i tariffoppgjøret 2018.

Postdirektivet

I debatten på LO-kongressen i 2013 var også veto mot EUs tredje postdirektiv framme. LO-kongressen i 2009 hadde fattet vedtak til støtte for Postkoms kamp mot postdirektivet. På Arbeiderpartiets landsmøte i 2011 hadde opposisjonen vunnet fram. For første gang så det ut til at Norge skulle bruke den delen av «handlingsrommet» som gir mulighet til å reservere seg mot et EU-direktiv. Men det ble ikke slik. Høsten 2013 overtok Erna Solberg som statsminister, og hun og hennes regjering var ikke det minste interessert i å ta hensyn til postbudenes bekymring. Det som så ut som en seier, endte i nederlag.

I Vika i Oslo har advokat Nicolay Scarning kontor. Han har et dansk rederi som klient, Holship. Holship ble først kjent i Norge da de brukte ulovlig underbetalt arbeidskraft til vasking av grønnsakskasser. Holship holder til i Drammen. De har et lager og et skipsanløp i uka. Da de ble tatt for ulovlig bruk av arbeidskraft, ville de ikke melde seg inn i NHO. Da ville de blitt nødt til å følge vanlig tariff. De meldte seg i stedet inn i NHOs konkurrent, Bedriftsforbundet.

ILO-konvensjonen

Havnearbeid er regulert av ILO-konvensjon nr. 137. Konvensjonen gir havnearbeiderne fortrinnsrett til laste- og lossearbeid, og er ratifisert i Norge. Holship mente at de kan bruke egne ansatte til dette arbeidet i stedet for havnearbeiderne ansatt i Drammen havn. Da Norsk transportarbeiderforbund satte i gang en boikott mot Holship for å presse dem til å følge ILO-konvensjonen, engasjerte selskapet advokat Scarning og Bedriftsforbundet. Scarning og Holship mener at EUs regler for fri etableringsrett gjelder foran norske tariffavtaler og ratifisering av ILO-konvensjonen.

Holship-saken gikk alle stegene i rettssystemet, og LO og havnearbeiderne vant hele veien fram til Høyesterett. 16. desember i fjor falt dommen i landets øverste rettsinstans.

Høyesterett behandlet saken i plenum. Alle dommere som ikke var syke eller inhabile var med å dømme. Førstevoterende, dommer Jens Edvin Skoghøy, mente Holship måtte frifinnes. Ni dommere støttet ham. Annenvoterende, dommer Hilde Indreberg, fikk seks kolleger med seg i synet om at LO og Transportarbeiderforbundet skal frifinnes. Med ni mot sju stemmer slo Høyesterett fast at EUs konkurranseregler gjelder foran ILOs konvensjoner. Denne dommen hjelper det ikke å anke inn for ESA.

Når dommen faller, er det fem måneder igjen til LO-kongressen.

To måneder senere, i februar, behandler LOs sekretariat forslag til nytt handlingsprogram.

Likelydense tekst

Da sekretariatet behandler forslagene om EØS, velger de å avstå fra den store EØS-debatten. De mener at det blir nok EØS-debatt på kongressen. I forslaget de legger fram for kongressen heter det at EØS-avtalen er grunnlaget for LOs faglige europapolitikk. De oppsummerer en negativ utvikling: «LO mener at den sosiale dimensjonen i det indre marked må styrkes. Å sikre minimumsregler på arbeidsrettsområdet og hindre sosial dumping må være høyt prioritert. Utviklingen har gått i motsatt retning, med angrep på eksisterende rettigheter og færre nye minimumsregler.»

Som kulepunkter foreslår de nesten likelydende tekst som i programmet som ble vedtatt i 2013:

«LO vil:

• Kreve at norske myndigheter går imot begrensinger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse.

• Gå inn for at ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EUs regler. En slik forrang må avklares mellom EØS-avtalens parter.»

Velkommen til EØS-debatt.