Tekst og foto: Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Hun har innkrevd millioner skjulte skattekroner. Tidligere leder i Skatt Midt-Norge, Trude Vollheim Webb, er hanket inn for å ta rotta på arbeidslivskriminaliteten.

– Jeg har trua på de gode. Minst 90 prosent av bedriftene er seriøse. Sammen kan vi vinne dette her. Men det krever at alle, næringslivet og etatene, spiller på lag.

Sammen med Skatteetaten, Politiet, Tolletaten og NAV skal de sirkle inn aktører som tjener penger på utsiden av loven. De kaller det A-krim.

• Hvor lenge skal du være borte fra jobben når du er syk?

Den mørke siden

Den svarte økonomien overlapper etatene. Den er et dunkelt brygg av sosial dumping, skatteunndragelse, hvitvasking og regelrett menneskehandel. Vi vet ikke helt hvor stor den svarte økonomien er i Norge. Andre vet mer. I Italia tilsvarer den illegale økonomien rundt en tredjedel av bruttonasjonalproduktet, i Hellas en fjerdedel. Fellesskapet går glipp av milliarder som kunne vært brukt til å bygge opp et sosialt sikkerhetsnett. Det er en forklaring på hvorfor finanskrisen slo ekstra hardt inn akkurat i disse landene, mener Webb.

Moderne detektime

A-krim er populært i media. Iallfall sammenliknet med det mer hverdagslige forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, og med avtalen om inkluderende arbeidsliv som gjelder på mange arbeidsplasser.

A-krim etterforsker forhold som inspirerer krimplott. Sånne som journalister og politijurister skriver når de har permisjon. A-krim er også kraftig prioritert opp under den sittende regjeringen, med åpningen av fem regionale A-krimsentre. Problemet er at etterforskningen kan være svært ressurskrevende. Den kan gå på bekostning av Arbeidstilsynets andre (eller første) oppgave, som er tilsyn med forebyggende helse og sikkerhetsrutiner i det normale arbeidslivet. Ressursfordelingen er en utfordrende balansegang, innrømmer Webb.

– Vi må utvide dialogen med det seriøse næringslivet så de tar mer ansvar. Så kan vi i etatene konsentrere oss mer om det useriøse næringslivet.

• Følg oss på Facebook og Twitter

Presser næringslivet

Næringslivet og dermed arbeidslivet er i endring. Den digitale økonomien med pengeflytting over landegrensene åpner muligheter for å bygge globale økonomiske nettverk og snike seg unna skatt. Til Norge kommer selskaper som ikke ønsker å innrette seg eller som ikke skjønner lovene og reglene her, forteller Webb.

– Skattesystemet og det seriøse arbeidslivet bygger velferdsstaten. Men det er helt avhengig av tillit. Innbyggerne må oppfatte det som rettferdig.

Hun vil dra med de som vil være proffe på helse, miljø og sikkerhet og som vil ha friske arbeidstakere, inn i kampen mot de useriøse.

– Vår oppgave er å bidra til å forenkle og gi opplæring slik at arbeidsgiverne klarer å ta mer av ansvaret selv og gjøre det som er rett.

Som privatperson i Norge kan det være vanskelig å innhente tilbud og håndverkere til små håndverksoppdrag hvitt, ifølge Webb. Da kan det fort bli fristende å betale svart. Det vil alltid være noen som utnytter dette og skaper skjeve konkurransevilkår.

• Få nyhetsbrevet vårt

Presset til konkurs

– Når jeg som sitter på utsiden hører om userøse bedrifter med sosial dumping, får jeg ofte inntrykk av at dette er små aktører, et bilvaskeri eller et slitent serveringssted, hvor de driver litt småtusking. Er det egentlig så store saker?

– Det der er et forenklet bilde. For det første er det moralsk uriktig å utnytte mennesker. Når det heller ikke rapporteres lønn, frarøves disse menneskene også sosiale goder som trygd og sykepenger. For det andre går samfunnet glipp av store summer i skatt. For det tredje ødelegger markedet for serøse aktører.

For få år siden ropte malerbransjen i Trondheim varsku. Svært få, om noen, privatpersoner bestilte maleroppdrag lenger. Ingen ville betale hvitt. Firmaene pakket sammen pensel og sprøyter. Bygg, renhold, servering, helse og sosial, transport. Presset fra useriøse merkes i alle disse bransjene.

Euroretten kaster skygge

Europa hakker på den norske loven om allmenngjøring. Den er det Arbeidstilsynet som håndhever. Loven skal hindre at vi mister alle jobbene til lavtlønte euroarbeidere. Også kjent som sosial dumping.

– Det er mye uklart som oppstår nå som internasjonale trender slår inn i norsk arbeidsliv, sier Webb.

– Der reglene er uklare må vi be regjeringen avklare, eller ta det til retten for å fastslå hva som er gjeldende lov.

I bygg og anlegg, hvor arbeidstakerne reiser på kryss og tvers av landet etter oppdrag, skal arbeidsgiver ifølge tariffavtalen dekke reise, kost og losji. Men norske verft liker ikke at det også gjelder uorganiserte utlendinger på minstelønn. Med Norsk Industri i ryggen har verftene fått støtte fra ESA (EØS-avtalens overvåkningsorgan) og sist fra selveste EU: Allmenngjøringens regel om reise og losji strider mot EU-traktaten om fri flyt av arbeidere. Vinner Norsk Industri fram i norsk rett, blir utlendingene mye billigere å hyre inn. Det truer norske arbeidsplasser. Den såkalte verftssaken, fra nå kjent som EØS-saken, blir en test på hvor lenge vi kan holde oppe skansen mot sosial dumping.

• Vidar jakter på banditter i byggebransjen – fant timelønn på 55 kroner

Robot som kollega

Robotisering og digitalisering av arbeidsoppgaver er en annen internasjonal trend.

– Tenk på hva det betyr for en norsk arbeidstaker når du skal konkurrere med en robot som kan jobbe 24-7. Det vil legge press på arbeidstakerne om å strekke seg lenger, løpe fortere. Vi må finne ut hvilke regler som skal gjelde når dette slår inn for fullt.

Ved St. Olavs hospital, hovedsykehuset i Midt-Norge, har roboter allerede overtatt mye av portørjobbene. «Hei, kanj du pass dæ litt» sier de når korridoren blir for trang. Robotene jobber helt fristilt fra lovverk og avtaler. Ordet robot kommer forresten fra det gammelslaviske rabota, tjenerskap. Det ble først brukt i sin moderne betydning av forfatteren Karel Čapek.

– De kan komme til å overta dokumentasjon og arkiv, diagnostisering i sykehusene, oppgaver i industri, renhold og transport. Plussiden kan være at arbeidsplassene blir sikrere, med færre tunge løft og færre slitasjeskader.

Roboter har allerede oppgaveorientert intelligens. Skal de jobbe med mennesker trengs også sosial og emosjonell intelligens. Om noen år må kanskje fagforeningene og Arbeidstilsynet ivareta rettighetene til en ny art digitale hominider. Om det vil skje på havet er kanskje mer usikkert.

Helst havgående

– Største tabben jeg gjorde var å ikke bli fisker. Det er en lidenskap, havfisket.

Familien har i generasjoner drevet fiske og småbruk i Vestbygd i Lødingen.

– Det er tøft, det er farlig, det er frihet. Jeg elsker det. Men den gangen hadde ingen tro på jenter i fiskeriet.

Genene fikk ikke styre. Hun studerte økonomi og ingeniørfag, jobbet på Veiledningskontoret for næringsliv i Nord-Norge, på A-etat i Narvik, Skatteetaten, Trondheim Havn og sist i Skatt Midt-Norge. Imellom ble det en Master i Public Administration.

Faren var fisker. Hun har ofte diskutert med ham om hvordan et yrke kan være en lidenskap og et kall. Hun skjønner godt hva han mener med fisket. Moren har det på samme måten med læreryrket. Kanskje slo genene til i en alternativ kombinasjon av fangstliv og pedagogikk på en annen arena.

For 12 år siden var faren ute på sjøen med egen fiskebåt. Det skjedde en stygg ulykke. Han ble lam fra halsen og ned.

– Så jeg har en personlig interesse i å forebygge arbeidsulykker, fastslår arbeidstilsynets nye direktør.

• Mangler tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

• LO og NHO frykter mer arbeidslivskriminalitet

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside