Tekst: Eline Lønnå

Tiden for spekulasjoner om sjansen for storstreik i industrien er snart over. Natt til søndag avgjøres det om Fellesforbundet og Norsk Industri klarer å bli enige om en løsning i frontfaget, under riksmekler Nils Dalseides ledelse. Skjer ikke det, går over 26.000 industriarbeidere til streik.

• Her finner du oversikten over hvem som er tatt ut i streik

Dårlig stemning

Den over normalt ampre stemningen mellom partene i forkant av lønnsoppgjøret har bidratt til økt spenning om hva Dalseide kan få til i meklingen. De siste dagene før fristen går ut har partene sittet i tvungen mekling, og svært mye skjer i såkalt engere utvalg. Der sitter bare noen få utvalgte topper fra hver side, mens de store delegasjonene venter, parat til å konsulteres ved behov. For Fellesforbundet møter normalt forbundsleder Jørn Eggum, forbundssekretær Knut Øygard og forbundstyremedlem Roar Abrahamsen i engere utvalg, men andre kan også komme inn.

Mantraet som gjentas når frontfagforhandlerne skal samle trådene og komme fram til et resultat er at "ingenting er på plass før alt er på plass".

Her er lista

Riksmekler Dalseide fikk med seg en omfangrik liste med utfordrende tema da meklingen startet. Her er temaene han må klare å få til løsninger på:

LØNN: Forventningene til økte lønninger er lave i år. Samtidig har Norsk Industris Stein Lier-Hansens holdning om null, null, null, null – eller til og med lønnsnedgang – møtt reaksjoner. Det er ikke alle deler av industrien som går dårlig og der arbeidsplassene står i fare, selv om mange verft og vedlikeholdsbedrifter knytta til olje og gass sliter hardt om dagen. Størrelsen på de generelle kronetilleggene er vanligvis noe av det siste som kommer på plass, men det er ikke venta at det er her de hardeste bataljene vil stå.

Et unntak er imidlertid lavlønnsprofilen. Norsk Industri vil verken være med på å heve minstelønnssatsene eller opprettholde garantilønnsordningene, begge viktige midler i kampen mor et økende lønnsgap.

PENSJON: Fellesforbundet har lovet å gjøre alt for å sikre at opptjeningen til tjenstepensjonen starter fra første krone. Et slikt krav vil kreve en lovendring, og da må LO og NHO inn for å få regjeringen til å fremme et slikt forslag for Stortinget. Også opptjening for ungdom og folk i små stillingsbrøker hører med under dette kravet.

Norsk Industri har prinsipielt avvist at det er aktuelt å forhandle om noe som helst som har med pensjon å gjøre, men det er ikke dermed sagt at de ikke kan komme på glid i dette spørsmålet når det røyner på.

Kampen om posisjonene i pensjonsspørsmålet har vært hard også internt i LO. Fellesforbundet satte hardt mot hardt for å få et forbundsvist oppgjør og dermed også legge løpet for hele LO-familien i pensjonsspørsmålet. De tok på seg et stort ansvar og fikk et flertall av LOs representantskap imot seg i spørsmålet om hvordan et system for obligatorisk tjenestepensjon skal utformes.

I påska meldte VG at hele pensjonsspørsmålet var løfta ut av frontfagforhandlingene og sendt oppover i systemet til LO/NHO. Men dette stemmer ikke, det mekles fortsatt om pensjon i frontfaget.

REISEBESTEMMELSENE: Vilkårene for arbeidere som reiser på oppdrag for arbeidsgiver er svært viktig i dette tariffoppgjøret, og er det området der streikeviljen er størst. Årsaken er at dette handler om et være eller ikke være for svært mange som har arbeid borte fra hjemmet. De siste åra har mange arbeidsgivere lett etter smutthull i avtaleverket for å la arbeiderne selv dekke utgiftene til pendling og for å slippe å utbetale det såkalte utenbystillegget på 20 prosent av timelønna. Faller disse bestemmelsene er det lite igjen av lønningene for pendlere når alt er betalt. I praksis åpner det opp for å importere billig arbeidskraft fra utlandet og ansette dem på det Fellesforbundet mener er dumpingvilkår.

Her er avstanden mellom partene å betegne som en avgrunn mer enn det tradisjonelle "betydelig". Norsk Industri valgte å kreve at utenbystillegget skal ned, noe Fellesforbundets Jørn Eggum betegnet som en provokasjon. Fellesforbundet på sin side krever at de hullene i tariffavtalen arbeidsgiversiden benytter seg av etter den såkalte Langset-dommen i arbeidsretten må tettes.

Hvordan kan så hullene tettes? Mye tyder på at det Fellesforbundet kommer til å satse på er at bedriftsbegrepet blir gjort tydeligere og at det skal mer til for å definere seg som bedrift. Bemanningsselskapet Langsets konsept var å opprette "bedrifter" ute på verftene, der oppdragene var, for på den måten å kunne definere arbeiderne som fikk kontrakt der som lokalt ansatte. Lokalt ansatte har ikke krav på dekking av reise, kost og losji eller utenbystillegg. Men dersom tariffavtalen sterkere definerer en bedrift som en virksomhet med skikkelig egenproduksjon med faste ansatte over tid, vil ikke Langset-modellen være lovlig.

Det haster for Fellesforbundet å gjøre noe på dette området. I mars i år skrev Kaefer-tillitsvalgte i Fellesforbundet og Safe et leserbrev til Offshore.no der de beskrev hvordan nyansatte selv må dekke utgiftene ved å komme seg til heliporten som skal frakte dem uten på feltene. Flere vil følge.

ANDRE PUNKTER: I rekken bak disse tre hovedpunktene kommer andre krav, noen av teknisk art – andre med mer politikk i seg. Fellesforbundet krever blant annet at arbeidsgiverne forskutterer sykelønn i inntil et år. Norsk Industri har fremmet krav om utvidelse av normalarbeidsdagen, som betyr at du skal kunne jobbe senere på kvelden uten at det utløser noen tillegg.

Hele det opprinnelige kravsdokumentet til Fellesforbundet finner du her, Norsk Industri her.

Følg innspurten

Frifagbevegelse.no og Magasinet for fagorganserte følger innspurten i frontfaget. Hold deg oppdatert på frifagbevegelse.no