Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

I dag starter tariffoppgjøret. Da skal Fellesforbundet – LOs største forbund i privat sektor – overlevere årets krav til arbeidsgiverne i Norsk Industri.

Kravene blir ikke offisielt overlevert før klokka 13.00, men her presenterer vi de kravene som har vært diskutert i Fellesforbundet det siste året. Alt tyder på at det er dette som blir overlevert Norsk Industri i dag.

• Slik vil NHO øke lønnsforskjellene i Norge

PENGER:

Kjøpekrafta skal sikres. Hva betyr det? Jo, du skal ha råd til like mye i år som i fjor. Lønningene skal kort forklart økes minst like mye som prisene ellers i samfunnet. Dette sentrale lønnstillegget skal ikke kunne forhandles bort lokalt – alle skal få det, med andre ord.

I 2014 endte tillegget på 0,75 kroner i timen.

• Følg oss på Facebook og Twitter

LAVLØNN/LIKELØNN:

De som har minst, skal få mest i det sentrale oppgjøret – tradisjonen tro. Det gjøres gjennom at overenskomstenenes (tariffavtalenes) minstelønninger heves. I tillegg skal lønna økes mer i de bransjene hvor man som regel ikke får lokale lønnstillegg, som for eksempel tekstilbransjen eller hotell- og restaurantbransjen.

MATPENGER:

Satsene for matpenger kreves økt. (Dette er penger til mat ved overtidsarbeid som pålegges kort tid i forveien.)

• Dette er tariffoppgjøret så langt

OVERTID OG ANDRE SATSER:

Krav for overtid, heving av skifttillegg og andre betalingssatser fremmes ut fra de enkelte overenskomsters tradisjoner og prioriteringer.

PENSJON:

I år som ved forrige hovedoppgjør i 2014 har det vært mye snakk om pensjon. Med fare for å bli teknisk: Det er altså snakk om den obligatoriske tjenestepensjonen som arbeidstakerne har en viss innflytelse over – men som mange LO-forbund har ønsket mye mer innflytelse over.

Fra Fellesforbundet fremmes det krav om forhandlingsrett på tjenestepensjonen. Det vil si at man skal kunne forhandle om blant annet hvor mye som skal spares i pensjon.

Forbundet krever også rett til opptjening fra første krone (mot dagens grense på 1G, altså du må ha tjent cirka 90 000 kroner før arbeidsgiver setter av lønn til oppsparing av pensjon).

Det overordnete målet i Fellesforbundet er en pensjonsdekning ved 67 år som tilsvarer minst to tredeler av lønna. (Les også side 12-13, og bla gjerne opp i forrige nummer av Magasinet der vi skrev mer om dette temaet.)

• Se lønnsutviklingen i din bransje

TAPSREGLENE:

Tapsreglene er en ordning i overenskomstene som sier noe om at man taper retten til godtgjørelse på helligdager under visse forutsetninger. Tapsreglene kreves fjernet fra avtalene.

RYDDIG ARBEIDSLIV:

Stadig flere deler av norsk arbeidsliv blir påvirket av useriøse foretak og løse ansettelsesformer. Særlig byggebransjen sliter med store utfordringer knyttet til sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Det fremmes krav for å kjempe mot utbredelsen av dette. Sentrale elementer her er reise, kost og losji, samt allmenngjøringsordningen.

FORBUNDSTILHØRIGHET:

Fellesforbundet mister medlemmer som tror de må bytte forbund etter utdanning. Alle overenskomster tilpasses derfor for å sikre at alle som tilhører til overenskomsten forblir på den, uavhengig av kompetanse og stillingsbenevnelse.

• Laveste lønnsvekst siden krigen

FAGOPPLÆRING:

Norge mangler fagarbeidere og utviklingen går feil vei. For å sikre at flere får fullført sin utdanning, kreves det forlenget læretid for lærlinger som stryker første gang de avgir sin fag/-svenneprøve.

SYKEPENGER:

Mange bedrifter forskutterer sykepenger, altså at bedriften betaler sykepenger utover de dagene arbeidsgiverne skal betale (16 dager), for deretter å få disse tilbakebetalt av Nav.

Fellesforbundet vil at arbeidsgiver betaler ut lønna når den ansatte er syk.

Ole Palmstrøm

Dermed slipper man å måtte vente på Nav for å få pengene man skal ha.

Denne praksisen varierer stort fra bedrift til bedrift. Fellesforbundet krever at bedriftene skal forskuttere sykepenger i inntil ett år.

• Dette er snittlønna i over 100 yrker