EØS-striden om verftslønninger:
Fellesforbundet tror verftssaken kan løses i tariffoppgjøret
Regjeringas svar gjør at vi nå er herre over egen situasjon, sier Fellesforbundets leder Jørn Eggum.
FORHANDLE: Jørn Eggum mener det var klokt av regjeringa å overlate det til partene å finne en løsning på EØS-striden om verftslønningene.
Erlend Angelo
eline@lomedia.no
– Regjeringa sto opp for dommen i Høyesterett, og nå forventer de at vi i tariffoppgjøret neste år klarer å finne en løsning på reisebestemmelsene som ESA kan godta.
Det sier Jørn Eggum, som er godt fornøyd med at arbeidsminister Anniken Hauglie fredag ba EØS-organet ESA om å smøre seg med tålmodighet i den såkalte verftssaken. I høst varslet ESA at de mener Norge bryter med prinsippene om fri flyt av arbeidskraft, og dermed selve grunnlaget for EØS-avtalen. Anniken Hauglie peker på at det er tarifforhandlingene i Norge som legger lista for det arbeiderne skal ha krav på også når de er på reise, og at det derfor er best at partene selv løser striden som snart har versert i rettssystemet i ti år.
• Regjeringen sender EØS-striden om verftslønningene videre til tariffoppgjøret
Lang historie
For kampen om lønningene ved norske verft har ei lang historie. Etter EUs østutvidelse i 2004 strømmet det inn øst-europeiske arbeidere til norske verft – de fleste med lønn langt under norsk nivå. Etter fem års strid fastslo en enstemmig Høyesterett i 2013 at alle tilreisende arbeidere til norske verft skal ha dekt reise, kost og losji, samt få et utenbystillegg på toppen av lønna. Ordningen kalles allmenngjøring, altså at enkelte bestemmelser i tariffavtalen gjøres til lov og gjelder for hele bransjen, også uorganiserte.
Dekking av reise, kost og losji er i tråd med den over 100 år gamle verkstedoverenskomsten. Norske tilreisende arbeidere får også disse tilleggene, og nettopp dette at norske og utenlandske arbeidere stiller noenlunde likt bremer lavlønnskonkurransen og sikrer at også norske arbeidere kan ha et levebrød.
Verftene mente at disse tilleggene kunne bakes inn i lønna, og saksøkte staten for å kunne spare utgifter til lønn. Verftene tapte klart, men NHO ga seg ikke og tok saken med seg til ESA, som overvåker EØS-avtalen.
• NHO kan få hjelp av EØS-avtalen til å senke norske verftslønninger
Roser regjeringa
– Hadde regjeringa bøyd nakken for ESA og gitt etter ville det gjort noe med folks rettsoppfatning. Men realiteten i saken er at skulle de gjort det måtte det vedtas en helt ny lov, og det er et utrygt farvann for alle. Nå er det opp til oss i tariffoppgjøret å finne løsningene, sier Jørn Eggum. Han er lettet over at regjeringa ikke gikk bort fra sin plattform der det slås fast at allmenngjøringsordningen står ved lag.
– Dette var klokt av regjeringa. Hadde de gått en annen vei ville det vært en ansvarsfraskrivelse. Nå viser de at de har forstått frontfagsmodellen og at de har akseptert at partene i arbeidslivet er seg sitt ansvar bevisst, mener Eggum.
Krever full dekning
Dersom det ender med et forbundsvist oppgjør i 2018 er det han og Norsk Industris Stein Lier-Hansen som skal knekke denne nøtta. Det blir etter alle solemerker ingen enkel jobb, da Norsk Industri og verftene har strittet imot hele allmenngjøringsordningen siden den ble innført i 1994.
– Ja, men de har også forholdt seg til reisebestemmelser i tariffavtalen siden 1907. Når alt kommer til alt stiller også arbeidsgiverne opp, påpeker Eggum.
Han er klar på at Fellesforbundet mener at arbeidere har klar rett til å få dekket de utgiftene de har til reise, kost og losji når arbeidsgiveren sender dem på arbeid borte fra hjemmet. – Her har vi ikke noe å gi, sier han.
Vil ESA vente?
Regjeringas plan om å la partene løse denne striden forutsetter også at ESA godtar å vente.
Jørn Eggum har tro på at det kommer til å skje, og mener signalene fra ESA er at de ikke ønsker å skape kaos i norsk arbeidsliv.
Kaos har det imidlertid vært på arbeidsgiversida i denne saken. De to største NHO-foreningene Norsk Industri og Byggenæringens landsforening har stått steilt mot hverandre.
• Full splittelse blant arbeidsgiverne
Stemninga mellom Fellesforbundet og Norsk Industri har også vært laber på grunn av denne saken.
Ikke bare verft
Striden om allmenngjøring har i stor grad handlet om verftene. Men etter at det ble allmenngjort bestemmelser for å hindre sosial dumping i denne bransjen, har mange andre fulgt etter: byggebransjen, elektro og renhold.
– Derfor er det ikke lenger slik at å endre på reisebestemmelsene bare vil påvirke konkurranseutsatt sektor. Også innenlandske bransjer vil merke det, og derfor er det nødvendig at hver enkelt bransje tilpasser bestemmelsene ut fra sine behov.
I første omgang skal nå Fellesforbundet og Norsk Industri sitte sammen i et utvalg og jobbe med saken fram til 1. mai. Deretter starter forberedelsene til tariffoppgjøret 2018.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.