ELINE LØNNÅ

eline@lomedia.no

På ei brakke i Vika i Oslo sitter Micael Rönnbacke og Anders Västlund, begge er solide arbeidskarer med mange års erfaring med å pendle fra Värmland i Sverige til Norge for å jobbe. I dag har de arbeid i bemanningsfirmaet Slagen, og jobber med rør på et stort rehabiliteringsprosjekt på vestkanten i Oslo. Men de to klarer ikke å legge bort saken som har plaget dem siden 2013, da de ble ansatt i E.K. VVS og BYGG.

Det har kostet både penger og mye frustrasjon og sinne.

– Vi fikk tips om at det var arbeid å få, og sjefen virket grei. For oss gikk det også fint i starten, vi bodde bra, fikk god lønn og tillegg slik vi skulle. Men ganske tidlig hørte vi snakk blant andre ansatte om forsinket lønn og andre problemer, forteller Micael.

• Denne kurvstolen var doen til polske arbeidere

Konkurs som forretningsmodell

Sjefen var Thomas Sahlberg, en svenske som har drevet med en rekke selskaper i Norge. Minst 6 av firmaene han har vært involvert i som styreleder, styremedlem eller daglig leder har gått konkurs, første gang i 2005. Likevel har han holdt det gående innenfor bemanningsbransjen, med stadig nye selskaper og konstruksjoner. På det tidspunktet Rönnbacke og Västlund startet hos Sahlberg, var han daglig leder i et firma opprettet på hans 18 år gamle sønn. Selv hadde Sahlberg konkurskarantene, uten at det stoppet ham fra å drive sin business som vanlig.

Selv om alt så bra ut på papiret var svindelen mot Rönnbacke, Västlund og flere andre i gang allerede fra de startet i firmaet til Sahlberg i januar 2013. Pengene de ble trukket i skatt, ble nemlig aldri betalt videre til kemneren. De gikk etter alt å dømme rett i Thomas Sahlbergs egen lomme. Regningen fikk de ansatte senere, i form av saftige krav om restskatt. For de fire som var organisert i Fellesforbundet, dreier det seg om rundt 250 000 kroner til sammen. Og de utgjorde bare en liten andel av de ansatte i E.K. VVS og BYGG.

Mager jul

Det var imidlertid først seint i november 2013 at alarmen gikk. Rönnbacke og Västlund fikk lønn som de skulle i oktober. Så forsvant sjefen, han ble borte og svarte ikke på henvendelser. De svenske rørleggerne syntes dette var litt snålt, men det var ikke første gangen at han ikke var mulig å få tak i. Så de jobbet videre som normalt. En måned senere, 27. november, kom beskjeden: Firmaet var konkurs. De pakket sakene sine og reiste hjem til Sverige på dagen.

Det ble en mager jul det året, uten lønn for november og desember.

Trefrontskrig

Lønn for den siste måneden med arbeid lot vente på seg. Likeså feriepengene og lønn for en måneds oppsigelse, som er vanlig i bransjen. Til sammen rundt 75 000 kroner på hver mann. Etter hvert tok Sahlberg kontakt, og ba dem ikke melde inn krav til konkursboet. Det var bare å slappe av, han skulle betale.

– Men det var jo bare løgn. Etter hvert innså vi jo at han ikke kom til å betale en krone, sier Västlund.

Så kom restskatten.

LEI: De to svenske rørleggerne har mange års erfaring med å jobbe i Norge, og har betalt sakatt som alle andre. Da forventer de også å få del i sikkerhetsnettet som skal ta vare på arbeidere ved en konkurs.

Håvard Sæbø

Fra nå av følte de to svenskene at de måtte føre en trefrontskrig. På den ene fronten mot skattekontoret, for å slippe restskatten de uforskyldt var påført. På den andre fronten konkursboet. På den tredje fronten Nav.

40 års erfaring som rørlegger hjalp lite i møte med bostyrer, som er advokat, og Nav, med sine rutiner og krav.

Micael Rönnbacke er ikke nådig i sin beskrivelse av bostyreren hos Øklands advokater på Lillestrøm, de som skulle sørge for en ryddig avvikling der kreditorene fikk ut det som var mulig.

– Vi har null tillit til dem. Det virker ikke som de ønsker noen løsning for oss. Det har bare vært en endeløs papirmølle.

• Få nyhetsbrevet vårt

Bostyrer: Ingen trenering

– Nei, vi har ikke trenert saken, sier bostyrer advokat Jostein Nordbø og understreker at han har taushetsplikt. Han vil derfor ikke si noe om detaljene i saken.

– På generelt grunnlag vil jeg si at vi står overfor betydelige utfordringer når involverte parter ikke kan dokumentere kravene sine.

Dokumentene som forsvant

Et av problemene Västlund og Rönnbacke raskt innså at de kom til å slite med, var nettopp dokumentasjonen. Alt de hadde av papirer var borte. Lønnsslipper, timelister – alt forsvant fra boligen Sahlberg hadde installert dem i. Dette skjønte de raskt var et problem da de kontaktet Nav for å få ut lønna og feriepengene gjennom Nav Lønnsgaranti. Staten krever pengene tilbake fra konkursboet dersom garantimidler blir utbetalt til arbeiderne. Derfor var det svært bekvemt for Thomas Sahlberg at timelistene og lønnsslippene til Västlund og Rönnbacke på mystisk vis var forsvunnet, mener de. Nav ville nemlig ikke betale noe til de to rørleggerne så lenge de ikke hadde akkurat denne dokumentasjonen. Ingen utbetaling, ingen pengekrav mot boet.

– Vi fikk avslag på alt. Selv om vi fikk kunden vi hadde jobba hos den novembermåneden til å bekrefte at vi hadde vært der og arbeidet. At vi ikke fikk noe lønn i desember fordi firmaet var konkurs, fikk vi heller ingen forståelse for.

• Følg oss på Facebook og Twitter

Mer papirmølle

Tilbake til bostyrer. Da de to rørleggerne tok kontakt i 2014 kom det beskjed om at Sahlberg hadde opprettet et nytt firma som de var blitt overført til, og at de måtte rette kravene dit.

– Selvsagt nektet vi. Det var jo bare en papirkonstruksjon, vi hadde aldri jobba for det andre firmaet som var blitt opprettet. Men ingen ville høre.

Det har blitt refrenget de siste årene. Ingen vil høre. Til slutt kom Rørleggernes Fagforening inn i bildet. De to fikk hjelp til å få skattemyndighetene til å forstå at kravet om innbetaling av restskatt måtte frafalles. Sent i fjor høst ombestemte Nav seg og aksepterte at de to rørleggerne aldri var blitt overført til noe annet firma.

Da hadde Thomas Sahlberg gått konkurs på nytt, og Nav mente det ikke lenger var noe «grunnlag for å opprettholde avslaget på grunn av virksomhetsoverdragelse».

Delvis seier

Så nå, tre år etter, har de omsider klart å bore seg delvis gjennom Nav-systemet. De har fått feriepenger og lønn for en måneds oppsigelse, Rönnbacke har fått 38.000 kroner og Västlund 29.000 kroner. De to mener Navs utregninger gjør at de kommer dårlig ut, og det er langt opp til det reelle tapet de har hatt på 75.000. Fortsatt nekter Nav å betale ut lønn for den siste måneden de to jobbet for Sahlberg.

Nav sier at de mener at kravet ikke er «tilstrekkelig sannsynliggjort».

– Rönnbacke og Västlund har etter vår vurdering ikke sannsynliggjort hvor mye de har jobbet, eller at de har utestående lønn og feriepenger denne perioden. De har ikke fremlagt attesterte timelister som viser hvor mye de har krav på. Det er heller ikke fremlagt bekreftelser fra oppdragsgivere på hvor mye arbeidstakerne har jobbet, sier avdelingsdirektør i Nav Mette Bøhm.

Bevisbyrden ligger nemlig på arbeidstaker. Ofte leverer arbeidsgiver den nødvendige dokumentasjonen. Det at rørleggernes arbeidsgiver lurte dem og stakk av har ingen betydning for kravet om dokumentasjon.

– At arbeidstaker har bevisbyrden for sitt krav innebærer også at det er arbeidstaker som har risikoen hvis det ikke lar seg gjøre å dokumentere et krav på grunn av forhold hos arbeidsgiver, sier Bøhm.

To forbanna rørleggere

Det har vært mange sure timer bøyd over sakspapirene på kveldstid og i helgene. En ting er en arbeidsgiver de etter hvert har konkludert med at bevisst opprettet firma og ansatte folk for å svindle og lure dem. En profesjonell konkursrytter som stikker fra ansvaret og lar arbeidsfolkene ta regningen. Slik er byggebransjen, sier de. For kundene er billigst best, og ingen bryr seg om de ansatte eller fagkunnskap.

– Forbanna er jo bare fornavnet. Jeg har sikkert ringt etter Thomas Sahlberg 40 ganger, han svarer ikke, sier Anders Västlund. Heller ikke Magasinet for fagorganiserte har lykkes med å komme i kontakt med Thomas Sahlberg for å høre historien sett fra hans ståsted.

• Om nettverket rundt Thomas Sahlberg

– Man kan jo bli alkis av mindre, sukker Micael Rönnbacke.

Når fredagen er brukt til å ringe rundt, bli satt over igjen og igjen, forklare saken for n’te gang, til å stirre i sakspapirer uten at det fører noen vei, da blir man ergerlig. Han er aller mest irritert over Nav. Skurker er en ting. Offentlig sektor noe annet. I 15 år har han betalt sin skatt til Norge, og nå virker det ikke som noen vil ta ansvar når han krever å få være en del av det sikkerhetsnettverket som skal verne arbeidere.

For byråkratiets kvern maler langsomt. Nav innser for sent at det kan være en påkjenning.

– Vi har forståelse for at det oppleves vanskelig for arbeidstakere som ikke kan legge frem tilstrekkelig dokumentasjon for kravene sine, og dette medfører vedtak om avslag på lønnsgarantidekning, sier avdelingsdirektør Mette Bøhm.

• Youngstorget er fagbevegelsens høyborg. Nesten ingen av naboene har tariffavtale

• – Hvis Nav tvinger oss til å selge huset, kommer det til å knuse denne familien