Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Bussjåførene peker på at partene har vært enige om at lønningene i bussbransjen skal ligge mer på linje med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Likevel må bussbransjen, etter snart 20 år med en felles bussbransjeavtale, se at industriarbeiderne fortsatt ligger godt foran på lønn.

I 2022 lå sjåførene på 92,9 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

– Våre medlemmer i bussbransjen har i tillegg merket seg en betydelig reallønnsnedgang og redusert kjøpekraft over flere oppgjør nå. En krevende økonomisk situasjon med økende priser på matvarer, strøm og renter gjør at tiden for å få til et resultat som samsvarer med våre medlemmers klare forventninger må synliggjøres gjennom reelle resultater og ikke i diffuse intensjoner, heter det i kravet fra arbeidstakersiden som ble overlevert NHO Transport og Spekter klokka 10 i dag, fredag.

De fire forbundene som representerer arbeidstakerne er Fellesforbundet, Yrkestrafikkforbundet, Fagforbundet og Jernbaneforbundet.

– Dette blir ikke enkelt å komme i havn med en forhandlingsløsning på. Men det er fortsatt målet vårt, sier Fellesforbundets forhandlingsleder Dag-Einar Sivertsen.

Det er ventet at forhandlingene i buss starter for alvor 17. april–10 dager etter at industrien har sin frist for å unngå streik.

Når får du ny lønn? Her er de viktigste datoene

Større avstand eller tilnærming?

Utfordringen for kravet om å nærme seg industriarbeiderlønna, er nettopp den konkurranseutsatte industrien sitt lønnsoppgjør.

Den starter alltid de årlige lønnsoppgjørene, og kalles derfor frontfaget. Oppgjøret har tradisjonelt lagt rammene, også for alle andre oppgjør.

Hvis bussbransjen skal nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, må bussbransjen få mer enn industrien, er logikken.

Får bussbransjen mindre, vil avstanden øke. Får bussbransjen det samme, vil avstanden være akkurat like stor som før.

Slik vil det bli, dersom NHO Transport får det som de vil.

I arbeidsgiversidas krav heter det nemlig at:

«Industriens kommuniserte økonomiske ramme vil derfor være en absolutt yttergrense eller tak for bussbransjen. I dette ligger at kostnadene knyttet til tekniske endringer må hensyntas, og eventuelle krav fra frontfaget kan medføre betydelig større kostnader i bussbransjen enn i industrien».

At arbeidstakersiden krever at lønningene skal nærme seg industriarbeiderlønn, og at arbeidsgiverne peker på frontfagets ramme, er imidlertid ingen nyhet.

Det skjer hvert år.

Hva betyr ordene? I vårt tariffleksikon kan du slå opp alle rare og sære ord og uttrykk du møter i lønnsoppgjøret

Dag-Einar Sivertsen, til venstre, (Fellesforbundet) og Jon Stordrange (NHO Transport) utveksler kravene. Nå skal de finleses i påsken, og forhandlingene starter 17. april.

Bettina Thorvik, Fellesforbundet

Liten forbedring

Likevel fins det muligheter. I bussbransjeavtalen finnes det et punkt som gjør at både arbeidstakerne og arbeidsgiverne kan få sitt.

Ved hvert hovedoppgjør, som i år, skal det nemlig forhandles om et generelt kronetillegg for påfølgende års mellomoppgjør.

De kronene er imidlertid ikke del av forhandlingene i mellomoppgjøret, men skal dekke gapet mellom sentrale tillegg og rammen for oppgjøret.

Fellesforbundets Dag-Einar Sivertsen sier at tallene de sitter på, tyder på at sjåførene har nærmet seg industriens lønnsnivå.

I 2021 lå sjåførene på 91,4 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, mens tallet var 92,9 prosent i 2022.

– Det går framover, selv om våre medlemmer på langt nær er fornøyde med dette, sier Sivertsen.

Han mener den positive utviklingen for bussbransjeavtalen tyder på de grepene som er tatt i de siste lønnsoppgjørene, tross alt fungerer.

Sivertsen peker på viktigheten av å få på plass et reguleringstillegg, ettersom bussbransjeavtalen er en normallønnsavtale. Det betyr at alle tillegg kommer sentralt, det er ikke lokale lønnsforhandlinger.

Lite konkrete krav

Administrerende direktør i NHO Transport, Jon H. Stordrange, sier på telefon til Magasinet for fagorganiserte, at det er vanskelig å spå hvordan årets oppgjør vil ende.

Men han viser–som Dag-Einar Sivertsen–til at bussbransjen har hatt en positiv lønnsutvikling sammenlignet med industrien de siste årene.

– Vi var helt nede mot 90 prosent for noen år siden, men vi hadde et veldig bra mellomoppgjør i fjor med en økning på 13 kroner timen. Det ga en bra vekst inn i 2023. De kravene som er kommet fra arbeidstakersiden i år er lite konkrete på dette tidspunktet, og noen av kravene vil også bli avklart gjennom frontfags-oppgjøret, minner han om.

Også Stordrange peker på at reguleringstillegget er et godt verktøy i tariffavtalen.

– Den kompenserer for at vi ikke har lokale forhandlinger, men inneholder også en buffer som gjør at dersom vi bommer mye sammenlignet med Frontfaget, så kan vi justere det tillegget, sier han.

Fagbrev og delte skift

Utover generelle lønnstillegg og økning av minstelønnssatsene, krever arbeidstakersiden økt fagbrevtillegg, at ekspressbuss sidestilles med øvrige betalingsbestemmelser og økt nattillegg.

Det er også stilt krav om at det skal være kompensasjon for delte skift når den ubetalte pausen er under en time.

På arbeidstakersiden er det et krav om at gjennomsnittlig arbeidstid kan beregnes over 26 uker, ikke åtte uker slik det er nå.

Arbeidsgiverne vil også at det skal være mulig for å kunne opprette heltidsstillinger, at ansatte har to stasjoneringssteder hvis disse er maksimalt 60 kilometer fra hverandre.

Det er også varslet krav om at det kan byttes stasjoneringssted midlertidig to ganger per år, grunnet sesongvariasjoner, dersom stasjoneringsstedene er innenfor en avstand på 80 kilometer.

Krav om økte matpenger, etter- og videreutdanningsreform og velferdspermisjoner, følger frontfaget.