JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nye 15 milliarder skal løfte grønn industri

Solenergi og eksport av klimateknologi blir trukket fram som satsingsområder.

Terje Bendiksby / NTB

tonje@lomedia.no

helge@lomedia.no

Et drøyt år etter at regjeringen lanserte «Grønt industriløft», lanserte regjeringen i dag at de skal forsterke satsingen med 15 milliarder kroner og 48 nye tiltak.

Pengene skal gis over statsbudsjettene for 2023 og 2024.

– Vi øker nå innsatsen med 15 milliarder kroner for å avlaste risiko og bidra til utvikling av banebrytende teknologi som Norge og verden trenger. Dette er aktiv næringspolitikk i praksis, kommenterer næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) i en e-post til FriFagbevegelse.   

Satser på sol

Regjeringen la i fjor fram et såkalt veikart for det de kalte «tidenes grønne industriløft». De ville satse på sju områder: Havvind, hydrogen, batterier, maritim industri, CO₂-håndtering, og skog og bioøkonomi.

Nå løfter de opp solindustri og industriell produksjonsindustri, kalt manufacturing på engelsk, som egne satsingsområder.

Statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre mener Norge har store fortrinn for å utvikle solenergi-industrien.

De vil lanserte også at de inviterer næringslivet til å være med å lage en strategi for solsatsing. Den skal kommer til neste år.

– Man tror det kanskje ikke, men Norge har store fortrinn for solenergi, understrekte Støre.

I dag er det Kina som dominerer dette markedet, og statsministeren understrekte at det er et poeng å ikke være avhengige av kineserne.

Klimakutt og nye jobber

I juni i fjor ble det lagt fram 100 tiltak i det grønne industriløftet. 96 av de 100 tiltakene er nå gjennomført eller igangsatt, ifølge næringsministeren. Nå settes ytterligere tiltak inn for å få fart i fornybarnæringer.

– Gjennom at vi stiller opp med mer statlige lån og garantier til de beste prosjektene vil vi bidra til raskere teknologiutvikling og til at flere private investeringer skjer i Norge. Vi vet av erfaring at slike virkemidler er svært effektive, sier Vestre til FriFagbevegelse.

Regjeringen mener tiltakene vil bidra til klimakutt, og Støre poengterte på pressekonferansen at teknologiutvikling i Norge kan eksporteres og også bidra til å kutte utslipp i andre land.

– Dette løftet er utformet i tett samarbeid med bedriftsledere, ansatte, fagmiljøer og ikke minst partene i arbeidslivet. Vi har et felles mål om å sikre økt verdiskaping og flere grønne arbeidsplasser i hele landet, sa Støre på pressekonferansen torsdag morgen.

Etterlengtet løft

LO-leder Peggy Hessen Følsvik sier til FriFagbevegelse at det er gledelig å se at tiltakene i Grønt Industriløft er så godt i gang.

– Det er bra at ambisjonene økes. Det trenger vi. Vi er godt fornøyd med at solkraft og manufacturing nå er egne innsatsområder. Her har vi både tradisjoner og kompetanse som vil bygge ny industri, som er viktig for at folk skal kunne bo og arbeide over hele landet, sier Hessen Følsvik.

LO-lederen mener det er avgjørende at det offentlige og det private spiller på lag for å ta vare på konkurransekraften i næringslivet, sikre gode jobber og samtidig få til en rettferdig omstilling.

– Dette er aktiv næringspolitikk og viser at politikk nytter og at en aktiv næringspolitikk gjør en forskjell, legger hun til.

Fellesforbundet påpeker at Norge har flere industri- og verkstedklynger som ligger i front i utnyttelsen av ny teknologi til vareproduksjon, komponenter og utstyr.  

- Våre medlemmer har kompetansen som trengs for å bidra til å løse klimautfordringene. Nå stiller regjeringen opp, og bedriftene må bruke disse mulighetene for å videreutvikle eksisterende industri og sikre nye industrietableringer, sier forbundsleder Jørn Eggum i en pressemelding.

Grønt industriløft

Regjeringens satsing for industrien, kalt Grønt industriløft, ble lansert i juni i fjor.

De pekte på sju innsatsområder med store vekstmuligheter; havvind, hydrogen, batterier, maritim industri, CO₂-håndtering, skog-, tre- og bioøkonomi, og prosessindustri. Nå inkluderer regjeringen to nye innsatsområder; manufacturing og solindustri.

I tillegg til de 100 opprinnelige tiltakene i Grønt industriløft inneholder det oppdaterte veikartet omtrent 48 nye tiltak.

96 av de 100 tiltakene som ble lansert i veikartet i fjor, er nå gjennomført eller igangsatt, ifølge næringsminister Jan Christian Vestre.

Målet med industriløftet er økt grønn verdiskaping i ny og eksisterende industri, økt eksport, og at Norge kan halvere klimagassutslippene innen 2030.

Kilde: Regjeringen.

Dette er den nye pakka

Regjeringens vil gi nye 15 milliarder kroner gjennom egenkapital, garantier, tilskudd og lån. ​ Oppsummert fordeler pakken seg slik: 

◦ 3 mrd. i ny kapitaltilførsel til Nysnø (1,85 mrd.), Siva (1 mrd.) og Investinor (150 mill.)

◦ 10 mrd. i økt garantiramme under Eksfin

◦ 1 mrd. i økt låneramme under Innovasjon Norge

◦ 1 mrd. kroner over fem år i tilskudd til teknologiutvikling innenfor batteriprosjekter av felleseuropeisk interesse (Innovasjon Norge).

◦ Alle prosjekter som mottar risikoavlastning skal ha sin plass på veien mot lavutslippssamfunnet.  

Kilde: Regjeringen

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i olje-, gass- og landindustri.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Grønt industriløft

Regjeringens satsing for industrien, kalt Grønt industriløft, ble lansert i juni i fjor.

De pekte på sju innsatsområder med store vekstmuligheter; havvind, hydrogen, batterier, maritim industri, CO₂-håndtering, skog-, tre- og bioøkonomi, og prosessindustri. Nå inkluderer regjeringen to nye innsatsområder; manufacturing og solindustri.

I tillegg til de 100 opprinnelige tiltakene i Grønt industriløft inneholder det oppdaterte veikartet omtrent 48 nye tiltak.

96 av de 100 tiltakene som ble lansert i veikartet i fjor, er nå gjennomført eller igangsatt, ifølge næringsminister Jan Christian Vestre.

Målet med industriløftet er økt grønn verdiskaping i ny og eksisterende industri, økt eksport, og at Norge kan halvere klimagassutslippene innen 2030.

Kilde: Regjeringen.

Dette er den nye pakka

Regjeringens vil gi nye 15 milliarder kroner gjennom egenkapital, garantier, tilskudd og lån. ​ Oppsummert fordeler pakken seg slik: 

◦ 3 mrd. i ny kapitaltilførsel til Nysnø (1,85 mrd.), Siva (1 mrd.) og Investinor (150 mill.)

◦ 10 mrd. i økt garantiramme under Eksfin

◦ 1 mrd. i økt låneramme under Innovasjon Norge

◦ 1 mrd. kroner over fem år i tilskudd til teknologiutvikling innenfor batteriprosjekter av felleseuropeisk interesse (Innovasjon Norge).

◦ Alle prosjekter som mottar risikoavlastning skal ha sin plass på veien mot lavutslippssamfunnet.  

Kilde: Regjeringen