Da jeg som pur ung aspirant entret Åna fengsel, var det med en formening om at min innsats skulle utgjøre en forskjell ved at vi skulle bidra til lavere tilbakefall og tryggere samfunn. Jeg fikk være med på en omstillingsreise uten like. I mitt første år var vi mest opptatt av å telle innsatte, hindre de ukentlige rømningene, registrere hvem som skoftet arbeidsplikten, vekke dem om morgenen, servere kaffe og medisin – for så å låse dem inn igjen. Dagene var ofte preget av konflikter og mennesker som uttrykte frustrasjoner gjennom selvskading, fysisk eller verbal vold mot tjenestemenn og innsatte.

FRYKTER SVENSKE TILSTANDER: I Sverige ble en kvinnelig fengselsbetjent drept av en innsatt i 2011. Tillitsvalgt ved Åna fengsel, Tom Ivar Liland, er kritisk til de økonomiske rammebetingelsene i kriminalomsorgen i Norge og spør om det må et tragisk dødsfall til før politikerne våkner.

Katharina Dale Håkonsen

Deltok med stor optimisme

Tjenestemannsrollen ble gjenstand for diverse prosjekter, og vi deltok med stor optimisme. Fengselet ble bygget om til mindre, oversiktlige og tryggere avdelinger. Den innsatte fikk et større individuelt fokus. Nå skulle den enkeltes problemstilling og individuelle behov sikre lavere tilbakefall og et tryggere samfunn.

Lavere tilbakefall nå sammenlignet med før

Da jeg begynte i 1980, var tilbakefallet på 70 prosent. I 2011 var tallet 30 prosent. Ja, jeg var stolt av å være en del av den norske kriminalomsorgen. Da Stortingsmelding 34 ble til, oppfattet mange den som kriminalomsorgens bibel, at vi hadde lyktes i arbeidet vårt.

Savner motivasjon

Forhåpentlig har jeg enda noen år igjen. Jeg hadde lenge en plan om å stå i tjenesten til jeg hadde 40 års ansiennitet. Nå er jeg ikke lenger der. Utviklingen og tidens påtvungne omorganisering der en skal stappe inn flest mulig innsatte koste hva det koste vil, og samtidig redusere bemanningen til uforsvarlige nivåer, gjør det vanskelig å bli motivert til å stå lenger i tjeneste. Som kriminalomsorgsmedarbeider, idealistisk avdelingsbetjent, tillitsvalgt og instruktør innen rus, sinne, mestringsevne og motivasjon, har jeg opplevd noe av det beste kriminalomsorgen har fått til for samfunnet vårt.

Les også: Seksualforbrytere i Åna fengsel på kurs for å hindre nye overgrep

Fengsel er en hermetikkboks

Økonomiske rammebetingelser setter malen for bemanning og tjenestens innhold. Glemt er erfaringer og resultater gjennom mer enn 30 år. Vi nærmer oss svenske tilstander. Må vi ha et tragisk dødstall før politikerne våkner? Hvordan vil det gå med tilbakefallet etter å ha tilbrakt måneder eller år i den nye hermetikkboksen kriminalsorgen nå i økende grad praktiserer?

Stolt av NFF-medlemskapet

Jeg organiserte meg på min første dag i kriminalomsorgen i NFF. Jeg er fortsatt stolt av medlemskapet, men jeg hadde håpet NFF i enda større grad og med klarere og tydeligere ord ville stå frem og fortelle om etatens reelle virkelighet. Bruk tiden og kreftene på denne oppgaven overfor menigmann og politikere.

Først når menigmann i samfunnet stiller krav til kriminalpolitikken, har vi håp om å nå frem med budskapet vårt. NFF må derfor rette oppmerksomheten mot vanlige folk og se mer bort fra byråkratene og en justisminister som ikke engang tar imot besøk fra NFF.

Tom Ivar Liland, leder NFF Åna