Leif Martin Kirknes

Leif.kirknes@lomedia.no

På en pressekonferanse i en T-banevogn fra Vestli, kunne landets tre teleoperatører i dag erklære første del av lynraskt mobilt bredbånd i Oslos T-banetunneler for åpnet.

Du kjenner deg kanskje igjen, vanligvis gjelder det å få mest mulig Facebook-titting og nettavislesing unnagjort før tunnelen dukker opp, for da går nettsurfingen i sirup. Under jorda er bruk av mobil datatrafikk stort sett en eneste lang gå-sakte-aksjon.

Dette er det nå slutt på, i første omgang fra Vestli til rundt Risløkka på linje 5.

– En stor fordel med å reise kollektivt er jo at vi kan gjøre andre ting enn å følge med i trafikken. Økt netthastighet gir bedre og mer attraktivt kollektivtilbud, enten du bruker reisetiden til underholdning eller jobb, sier Bernt Reitan Jenssen, administrerende direktør i Ruter.

Først i Europa

På vei til pressekonferansen gjorde bladet Nettverk en uhøytidelig test på Tøyen T-banestasjon. Der hadde vi såkalt Edge-dekning og målte 0,16 Megabit per sekund i nedlastingshastighet. For dem som er ukjent med hastighetsbegrepene, er 0,16 bare noen få knepp over de kjappeste modemene på medio 90-tallet (dobbel ISDN hadde 0,128 Megabit per sekund), og holder knapt nok til å lese VG på mobil i dagens datakrevende samfunn.

Til sammenligning målte vi i om lag 5-7 Megabit per sekund rundt Rommen stasjon, som tilsvarer dagens mer oppegående bredbåndshastighet med mulighetene det gir for å se direktesendinger fra videotjenester som Netflix. På endestoppet Vestli ble det loggført mer ekstreme hastigheter på 60-70 Megabit per sekund. Da snakker vi.

Det er første gang Europa ser et såpass kjapt mobilnett i en undergrunnsbane.

Mye kabel, lite tid

Det er Sporveien selv som har bestemt at det skal bygges ut raffere mobilnett i tunnelene. Selskapet Kollektivtransportproduksjon, som de het på den tiden, signerte i april i fjor en avtale med Telenor om utbygging. I en nokså unik situasjon samarbeider Telenor her også med sine to hovedkonkurrenter Netcom og Tele2 om utbyggingen. Det er rett og slett et spleiselag.

På sikt skal alle tunnelene få 3G- og 4G-dekning (LTE). At stoppene mot Vestli nå er tilnærmet ferdig utbygget markerer startskuddet i prosjektet som vil fortsette frem mot 2015 og en stund til. Det har seg nemlig slik at telemontørene ikke kan jobbe i tunnelene mens det går tog der. De har et vindu på 3-4 timer midt på natta hvor de kan montere opp såkalt strålecoax, eller lekkasjekabel.

Til sammen finnes det 23 kilometer undergrunnsspor å dekke. Det skal dekkes med dobbelt opp av kabler, til sammen 46 kilometer strålecoax må telemontørene hekte langs veggene. Det tilsvarer omtrent distansen Oslo – Gardermoen. I tillegg skal det rulles ut titalls kilometer med fiber.

Mye liv på nattestid

I prosjektet vil det bli montert i overkant av 160 basestasjoner som gir signaler til kablene. På strekket som nå er åpnet er det 24. Montører fra Relacom jobber inne på stasjonene og med såkalte BTS-hotell. I tunnelene ved Grorud og Furuset er det Railcom-montører som arbeider. På resten av prosjektet jobber Teambane.

Du tror kanskje det er helt mørkt og stille i tunnelene etter at siste T-bane har gått for natta. Det er det ikke. Da starter arbeidsdagen for en hel rekke ulike yrkesgrupper som gjør forskjellige typer vedlikehold, nå også ikke minst telemontører.

Tilbake til disse linjene, er det Sporveien som eier dem, mens Telenor kommer til å drifte dem på vegne av seg selv, Netcom og Tele2 i femten år. Om 15 år kan det godt tenkes 3G/4G(LTE) oppleves som steinalder, derfor vet ikke Sporveien hva som skjer etter dette.

Sporveien har en viss egeninteresse i prosjektet. Det er kontraktfestet at de skal kunne bruke det tekniske utstyret vederlagsfritt, som åpner for mange fordeler i et moderne tbane-nett. De kan bruke egne frekvenser utenfor det kommersielle spekteret over Telenor-utstyret til for eksempel nytt og ultramoderne signalsystem via GSM-r. Dagens signalsystem er basert på teknologi fra 1966, og mange muligheter har dukket opp siden den tid. En rapport fra 2011 mener såkalt Communication Based Train Control (CBTC) kan være fornuftig for Oslo.

Men det trenger ikke forbrukerne å tenke på. Nå kan de innen rundt et års tid i stedet snart bruke tiden sin på å se siste episoder av House of Cards hele veien fra Frognerseteren til Bergkrystallen.