TEKST: KNUT VIGGEN

knut.viggen@lomedia.no

Nina Farnes-Hansen har ledet foreningen de ti siste årene og ønsker å fortsette i en ny toårsperiode. Året etter at hun ble valgt til leder i EMF ble hun også valgt inn i forbundsstyret og som medlem av Innstallasjonsutvalget. På landsmøtet i 2015 fikk hun fornyet tillit i forbundsstyret og på landstariffkonferansen i fjor høst ble hun også valgt inn for en ny periode i Innstallasjonsutvalget, som er elektrofagenes viktigste organ.

– Jeg har ikke noe imot at det skiftes på ledelsen, men jeg synes det er viktig å beholde og utvikle det nettverket vi har. En eventuell ny leder burde først velges inn i AU (arbeidsutvalget, red anm.) og ledergruppa i foreningen slik at han eller hun settes i stand til å overta ledervervet. Jeg synes det blir rart å skulle bytte leder nå. Jeg synes det er synd hvis en av forbundets største foreninger ikke skulle ha innflytelse også på landsbasis, sier Nina Farnes-Hansen.

Årsmøtet bestemmer

En ekstraordinær valgkomité, som består av Helge Borgting, Bravida, Gudrun Stoltenberg, Eltel og Can Andreassen, Imtech, stiller de to lederkandidatene på like fot foran valget.

– Det er en delt innstilling. Vi har ikke tatt noen stilling til hvem vi mener skal lede foreningen. Jeg har min egen mening, men vi overlater dette fullt og helt til repskapet (årsmøtet red. anm.), sier leder i valgkomiteen, Helge Borgting.

– Jeg mener foreningen må styrke demokratidelen og at det skal bli sterkere fokus på å drive fagforening enn det å "redde verden", sier Kai-Otto Helmersen. Han ser det ikke som noe problem at Nina fortsetter som forbundsstyremedlem og medlem av innstallasjonsutvalget i forbundet uten å være heltidsansatt leder av foreningen.

Nina Farnes-Hansen sier jobben som leder i EMF også betyr ansvar som daglig leder av kontoret, med blant annet arbeidsgiveransvar, politisk ansvar og ansvar som juridisk rådgiver og tillitsvalgt. Å overta et lederverv krever, etter hennes mening, litt mer planlegging og forberedelser, enn et skifte på et årsmøte nærmest over natta.

Nina Farnes Hansen ber om fornyet tillit som leder.

Leif Martin Kirknes

Var første kvinne

Farnes-Hansen kom til EMF med bakgrunn fra Caverion, Jessheim og er utdannet automatiker. Hun ble valgt som leder etter å ha vært nestleder i ett og sekretær i to år i perioden fra 2003. Da hun ble valgt var det som første kvinne som leder i en elektrofagforening noensinne.

Kvinneandelen i foreningen ligger på rundt 40 av totalt et sted mellom 2.340 og 2.350 medlemmer.

– Jeg synes det var bra at man tok sjansen på å velge en dame. I vår forening har vi vært heldige som har hatt mange flotte jenter som medlemmer og tillitsvalgte, sier Nina og nevner Nina Fjeldheim, Gudrun Stoltenberg og ikke minst Kristine J. Wendt, som i dag er ungdomsrepresentant i forbundsstyret.

Hun sier strategien som ble lagt i 2006 gikk på å bygge et nettverk og bidra med kompetanse og meninger også i forbundet sentralt. Hun sier hun har vært opptatt av å fremme klubbenes interesser og har også vært engasjert i spørsmål rundt forskrifter, fagopplæring, etter- og videreutdanning og pensjonskampen nasjonalt. Hun sier hun også har hatt fokus på foreningens økonomi og at den har gått fra underskudd til overskudd i perioden. Foreningen har også opplevd stigende medlemstall i en periode der andre miljøer i distriktet har opplevd synkende medlemstall, forklarer hun.

Få tariffavtaler

– For tiden er vi den nest største foreningen i landet, såvidt etter Hordaland, men vi har for få tariffavtaler, av rundt 210 bedrifter er det bare 90 som har tariffavtale. Det gjør blant annet at Hordaland er størst på tariffkonferansene i forbundet, mens vi er størst i antall delegater til landsmøtet. Vi prøver å få de bedriftene som ikke har tariffavtaler til å tegne avtaler, men å motivere medlemmer til å betale mer for samme medlemsskap er vanskelig. Jeg håper med tiden at alle skal ha tariffavtaler, sier hun.

Bor på Årnes

Nina er fra Oslo, men fikk sin utdanning på Horten Tekniske Fagskole. Hun har en allsidig bakgrunn og tok først Oslo Handelsgym. Senere ble det jobber som selger og sekretær og et liv som småbarnsmamma før hun tok fatt på elektrikerfaget.

– Jeg trodde jeg skulle bli serviceelektriker, men endte opp som automatiker, ler Nina.

Etter fagbrev fikk hun jobb på Hydro på Herøya, senere Aker Elektro på Stord. Det var på Herøya hun først kom i kontakt med fagbevegelsen og det som skulle bli en aldri så liten politisk oppvåkning. Hun ble organisert for første gang i 1996 og har vært det siden.

Da Gardermoen hovedflyplass åpnet i 1998 fikk både hun og mannen jobb i tilknytning til flyplassen og det ble flytting til Årnes etter nesten ti år i Homestrand.

På årsmøtet er det totalt åtte posisjoner som skal velges. Nina håper valgkomiteen tenker bredde.

– Dette er den morsomste jobben jeg har hatt noen gang. Vi har også kommet godt i gang med tiltak som skal gi økt rekruttering, sier hun.

Kai-Otto Helmersen mener deter på tide med et skifte i ledelsen.

Knut Viggen

Bor på Vinterbro

Kai-Otto Helmersen er oppvokst på Stovner, men har i likhet med Nina slått seg til i nabofylket, på Vinterbro i Ås kommune. Der bor han med kone og to barn. Han ble ansatt i Siemens i 1992, og begynte som leder i Siemens Montørklubb i 2005. I 2009 ble Siemens kjøpt opp av Bravida, klubbene ble slått sammen og Kai-Otto ble leder i montørklubben i Bravida, senere konsertillitsvalgt. Nå er han leder av konsernutvalget i bedriften.

I likhet med Nina Farnes-Hansen er også Kai-Otto Helmersen opptatt av at at foreningen har et stort potensiale på rekruttering. Han mener noe av problemet er at lederen har for mange verv utenom foreningen.

– Vi må gå fra å snakke om rekruttering til å gjøre noe med det, sier Helmersen og viser til at blant annet foreningen i Trøndelag, som ledes av Bravida-kollega Eystein Garberg, har vært flinke på oppsøkende virksomhet.

Mer aggressivitet

– Det drives oppsøkende virksomhet i foreningen vår også, og det er bra, men den skjer kanskje ikke med så stor aggressivitet som i Trøndelag, sier Kai-Otto Helmersen, som er opptatt av mange av de samme sakene som den sittende lederen, slik som sosial dumping, pensjon og etter- og videreutdanning. Han nevner også lærlinger og ikke minst innleie og prisdumping som viktige tema. Her tror han på et tettere samarbeid også med arbeidsgiverne i Nelfo lokalt, som sliter med økt prispress.

Langt fra sikker

Sist det var årsmøte i foreningen møtte det opp rundt 20 medlemmer. Kai-Otto tror det blir langt flere denne gangen, men er usikker på hvem som vil trekke det lengste strået i lederkampen.

– Jeg føler meg langt fra sikker, og har sommerfugler i magen både når det gjelder valget, men også på hva som skal skje etterpå, sier han.