KNUT VIGGEN

knut.viggen@lomedia.no

Forbundsleder Jan Olav Andersen i EL og IT reagerer sterkt på nyheten om at en IT-arbeider i India i mai 2014 stanset produksjonen på Mongstads oljeraffineri etter en tastefeil.

Det var NRK som i dag fortalte om nesten-ulykken som ble avverget av ansatte på Mongstad like før store mengder drivstoff havnet på avveie.

NRK har funnet dokumentasjon på i alt 29 hendelser hvor indiske IT-arbeidere fikk utilsiktet tilgang til plattformer, landanlegg og sentralt i Statoil.

Større omfang

Sentrale kilder i Statoil opplyser til NRK at omfanget er mye større. De interne rapportene beskriver hvordan utflagging av IT til India har satt sikkerheten i fare.

– Det er helt ufattelig det som er kommet fram her. Man må kunne forvente at et selskap som Statoil, som har stor bevissthet om sikkerhet, også har bevissthet på sikkerheten rundt sine egne IKT-systemer, sier Andersen.

Forbundsleder i EL og IT, Jan Olav Andersen.

Knut Viggen

Det hører med til historien at Statoil har skjerpet rutinene sine i etterkant av denne hendelsen. Bellona-leder Frederic Hauge kaller likevel saken for en stor skandale, etter at det er kommet frem at ingen av disse sakene ble rapportert inn til Petroleumsinstituttet,

– Enormt potensiale

Andersen mener denne saken - og tidligere saker som handler om outsourcing av IT-tjenester, blant annet innen bank og helse, illustrerer behovet for å utdanne flere folk med IKT-kompetanse i Norge.

– Her er det et enormt potensiale som blir skusla vekk på grunn av en bevisstløs outsourcings-strategi, sier Andersen. Han etterlyser flere studieplasser.

Mangler kompetanse

En undersøkelse gjennomført av IKT Norge i 2015 viste at det er stor mangel på IKT-kompetanse i norske bedrifter i dag. IKT Norges tall viste at norsk IKT-næring manglet folk til 6.300 IKT-arbeidsplasser. Hvis bedrifter med stor grad av IKT-virksomhet inkluderes (blant annet Statoil, Hydro, Helsedirektoratet), øker dette tallet ytterligere.

IKT Norge advarte i forbindelse med undersøkelsen om konsekvensene for IKT-næringen og gjennomføringsevnen til store offentlige og private IKT-prosjekter dersom Norge ikke tar dramatiske grep.

Nesten nederst

På OECDs statistikk over antall personer med høyere utdanning innen IKT i tidsrommet 2004-2012 kommer Norge nesten dårligst ut, i følge IKT Norge. Bak Norge på listen er kun Irland, Mexico og Chile. I følge OECD har Norge hatt en negativ utvikling på 40% i denne perioden, mens Tsjekkia har hatt en positiv utvikling på 230%. Vårt naboland Danmark har hatt en økning på 80%.

Norge havner også på bunn av OECDs statistikk når det gjelder antallet av nyutdannede (graduates) som har tatt utdanning innen IKT. Luxemburg topper statistikken med 5.9%. Estland har 5.1% , Danmark 4.4%, Tyskland 4.3% mens Norge har kun 2.6% IKT-utdanning av studentene.