Tekst: KNUT VIGGEN

knut.viggen@lomedia.no

De energiansatte slåss for å beholde en god avspaseringsordning som de mistet da loven ble endret i fjor.

– For mange av våre medlemmer handler ikke denne meklingen om penger, men om fritid, sier leder i forhandlingsavdelingen, Bjørn Fornes.

Det ble brudd i forhandlingene i mai. 21. og 22. september møtes partene rundt meklingsbordet. Blir ikke partene enige her, kan det ende med streik.

Uenigheten kommer i kjølvannet av endringene i arbeidsmiljøloven (AML) 1. juli i fjor. Mens de ansatte som går beredskap tidligere hadde rett på avspasering hver femte dag, ble dette endret til hver syvende dag.

– Den skjerpede beredskapsordningen gjør at medlemmene mister rundt regnet 75 timer med avspasering per år. Vi snakker om nesten 14 dager, sier Fornes.

To tariffavtaler

Energiansatte EL og ITere fordeler seg i hovedsak på to tariffavtaler, den ene med NHO/Energi Norge som motpart, den andre med KS. Mens det ble enighet i vår om Energi Norge-avtalen, ble det brudd med KS. På Energi Norge-området har de ansatte beholdt den gamle avspaseringsordningen, mens dette ikke gjelder i KS-området.

– Forskjellen er at i Energi Norge-avtalen er beredskapsordningene tariffbestemt, i den andre gjelder kun det som er lovbestemt, en lov som altså ble endret 1. juli i fjor, forklarer Fornes.

Vil spare penger

EL og IT reagerer på at energiselskapene ikke har foretatt noen annen vurdering rundt beredskapen enn det som står i lovteksten. Fornes tror at det først og fremst er ønsket om å spare penger som ligger bak.

– Ingen av våre tillitsvalgte sier at de er blitt møtt med andre argumenter enn å spare penger.

Vil ha egen ordning

I morgen 31. august skal forbundet møte tillitsvalgte fra selskapene som omfattes av meklingen. Det er mange små og mellomstore selskap.

– Vi ønsker å sjekke ståa ute i bedriftene. Hvor mange har allerede innført ny vaktordning og hva kan en eventuell konflikt føre til.

– Vårt syn er at vi kan skrive inn en egen avspaseringsordning i avtalen enn det som står i loven, slik vi også gjør stadig vekk i andre avtaler vi gjør, sier Fornes.

Null responstid

Han karakteriserer vaktordningen i energibransjen som en skarp ordning. Det er også en pålagt ordning. En arbeidstaker har ikke anledning til ikke å ta en pålagt vakt.

– Halvparten av selskapene har en responstid på null. Det gir begrenset bevegelsesfrihet. Mange energiselskap har store vaktområder, tillegg til at flere har bredbåndvakt, sier Fornes. Og det er ikke bare montører som omfattes av beredskapen.

– Mange av selskapene er så små at den skjerpede beredskapen også omfatter ledelsen i selskapene, sier Fornes.

Historisk brudd

Forhandlingslederen legger også vekt på at samtlige arbeidstakerorganisasjoner, inkludert NITO og Tekna, var med på bruddet i forhandlingene i vår.

– Det er historisk, sier Fornes.

Blir det konflikt vil det bli en utfordring for EL og IT å treffe riktig med et eventuelt streikeuttak. Sist det var konflikt var i 2012.

– Det er mange små selskap med få medlemmer. Det er en av grunnene til at vi trenger møtet på Gardermoen, sier Fornes.

Spekter-mekling

Forhandlingsavdelingen i EL og IT forbereder seg også på en annen utfordrende mekling i september. Relacom er blant bedriftene som omfattes av stormeklingen i Spekter-området som foregår fra 13. til 16. september. Her står striden både om penger og pensjon.

EL og IT har totalt 1.470 medlemmer i det som omtales som Område 9 i Spekter.

For EL og ITs del er seks av syv forhandlinger i området ferdige, men det er ikke «lukket», som det heter på fagspråket, det vil si at disse medlemmene må vente til meklingen er ferdig før de får se resultater av det som allerede er fremforhandlet.

Logistisk utfordring

Relacom er ikke ukjent med mekling og konflikt i forbindelse med lønnsforhandlinger, men siste streik må man tilbake til 2006 for å finne.

– Det blir en veldig omfattende mekling, sier forbundssekretær Reidunn Wahl. Forbundet forbereder seg på konflikt og både klubb og tillitsvalgte er godt i gang med den jobben.

– Men vi er som vanlig optimister, sier Reidunn Wahl.

Selve meklingen blir en aldri så liten logistisk utfordring. Hele 20 tariffavtaler skal fremforhandles på vegne av medlemmer i ni LO-forbund.

Blant bedriftene som omfattes av meklingen er Vinmonopolet, Ruter og Flytoget, foruten fire studentsamskipnader.

Riksmekleren har, ifølge nestleder i LO Stat og forhandlingsleder i Spekter-oppgjøret, Eivind Gran, kalt inn fire-fem ekstra meklere for å komme gjennom denne tøffe meklingen.