Hans Felix' åpningstale

Seieren følger våre faner

Fram gjennom stormer og strid,

Løft dem høyt i sterke hender

Over vår jernhårde tid!

De er fedres dyre arv,

De var trofast med

Der hvor slites menn og kvinner

For sin frihet stred.

De gav kraft og pågangsmot

Når vi gikk til slag:

Seieren følger våre faner!

Arbeidsfolk, slå lag!

Jeg syntes det var passende å starte med første vers av denne sangen som er skrevet av Arne Paasche Aasen. Den er bare en av utallige sanger som omhandler fanen.

Arbeiderfanen – foreningens samlingsmerke – har en historie like lang som arbeiderbevegelsen både internasjonalt og i vårt land. Mer enn noen andre kunstgjenstander viser arbeiderfanene arbeiderbevegelsens målsetninger og utvikling opp gjennom tidene, en kulturskatt og tradisjon det er viktig å ta vare på.

I løpet av de 165 åra som er gått siden Marcus Thrane talte arbeidsfolk sin sak må det være laget flere tusen faner og få oversikt over alle disse er en umulighet.

Men, jeg er stolt av at det er «vårt» museum som har laget en faneutstilling selv om vi er nødt til å begrense utstillingen til faner fra "Telemarkmuseets eget fylke".

Fanen er fagforeningenes samlingsmerke og brukes i en rekke sammenhenger hvor medlemmene samles. Årets største merkedag for arbeiderbevegelsen er 1. mai hvor fanene er et selvfølgelig innslag i de tradisjonelle 1. mai togene.

Gjennom mine mer enn 40 år som aktiv tillitsvalgt har jeg gått under fagforeningens fane ved mangt et demonstrasjonstog.

Når fagbevegelsen har fremmet sine krav overfor politikerne, det være seg utenfor departementene, stortinget eller rådhus over det ganske land holdes det fanemarkeringer i stedet for politisk streik. Det er ikke uvanlig at det da kan være opptil 100 faner tilstede.

”Vi har gått under faner og flagg” er første linje i Stein Ove Bergs sang «Ta hverandre i handa og hold». Ja, det røde flagget hører naturlig med sammen med fanen. Fanen og 1. mai hører i sammen. I motsetning til for eksempel Sverige og Danmark har mange av de norske faner andre farger enn rødt som hovedfarge. Men flaggene har alltid revolusjonens røde farge. Fanens forside forteller om identiteten til fagforeningen baksiden har ofte et politisk slagord eller krav.

I tillegg til faner og flagg kommer parolene de inneholder konkrete krav og standpunkter. Historisk sett så har kampen om kortere arbeidstid hatt høy prioritet og mang en parole inneholder dette kravet. Kampen om 8 timers dagen var så viktig at flere faner har dette kravet malt inn i selve fanen. Fra 1890 var årlige demonstrasjoner 1. mai først og fremst ledd i agitasjon for åtte timers arbeidsdag. Og da den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) ble stiftet i 1899 ble kravet om 8 timers arbeidsdag / 48 timers uke ILO konvensjon nummer 1.

Jeg har sakset følgende tekst fra Hydros historie: Mot slutten av 1. verdenskrig var tidene dårlige. På Notodden ble situasjonen så vanskelig at det faktisk var de ekstra brødmerkene som bedriften delte ut tilpasset antall medlemmer i familien som berga mange gjennom krigsårene. Ingen arbeider godt med for lite mat. Arbeiderne var slitne – og reduksjon til 8-timers arbeidsdag ble stadig oftere nevnt som en utvei. På vårparten i 1918 ble dette kravet tatt opp i Kristiania, vant gjenklang langs Drammensvassdraget og slo inn i byene i Telemark.

På Notodden gikk 2000 i første mai-tog under parolen «Frem for 8-timersdagen». Møtet munnet ut i resolusjon om øyeblikkelig gjennomføring av 8-timersdagen via lovverket.

Etterpå ble det holdt et møte mellom ti fagforeningsledere, der de bestemte seg for ikke å vente lengre, men arbeide åtte timer fra neste dag. På Hydro gjorde arbeiderne ord til handling. Fabrikkfløyta blåste to timer etter at alle var gått hjem. Det samme skjedde snart også ved anleggene på Rjukan.

Reaksjonene fra Arbeidsretten lot ikke vente på seg; den kom i form av pålegg å følge «tariffen». Men arbeiderne neglisjerte pålegget. Samtidig begynte Arbeidsgiverforeningen å forhandle med en delegasjon fra Notodden og Rjukan. Resultatet ble en midlertidig enighet om 51 timers arbeidsuke. I påvente om et statlig utspill i saken.

Resultatet av forhandlingene ble forelagt arbeiderne til avstemming. På Rjukan ble det tilslutning, men på Notodden ble overenskomsten forkastet «med stort flertall i et massemøte», kunne avisene i fylket fortelle 22. juni.

To av fagforeningslederne gikk også til statsminister Gunnar Knudsen og krevde et løfte om en rask lovendring. Den kom sommeren 1919. For oppviglerne ble de ti fagforeningslederne dømt til bøter på ti kroner hver i Arbeidsretten – en forsiktig reaksjon.

Bøtene ble visstnok aldri betalt – selv om 8-timersdagen sikkert kunne ha vært verdt det.

Sitat slutt.

Det samme året, 1919, som kampen om 8-timersdagen ble vunnet kom «Lov om arbeidervern» som en forløper til dagen Arbeidsmiljølov.

Men, kampen om normalarbeidsdagen var ikke ferdig i 1919 - 8-timersdagen/48-timersuke var kun en delseier.

Derfor har fagforeningene fortsatt å samle seg bak fanene med paroler som krever kortere arbeidstid.

I 1968 ble 42,5-timers arbeidsuke lovfestet og videre i 1976 kom lov om 40-timers uke og dette er gjeldene lov også i dag.

Og i 1986 ble kravet om 37,5 timers arbeidsuke sentralt. Kravet ble fremmet gjennom et forbundsvist oppgjør først av Jern og Metallarbeiderforbundet ved Verkstedsoverenskomsten. NAF ville ikke innfri dette og gikk til lockout noe som viste seg å være en gedigen tabbe. De tapte kampen og måtte innfri kravet og NAFs leder Pål Kraby måtte gå av som følge av dette.

37,5-timers arbeidsuke ble således en del av alle tariffavtalene.

Et mål på lengre sikt kan være 6-timers dagen – dette kravet ble reist av LO første gang i 1931 også i årets 1. mai-demonstrasjoner vil det bak flere faner finnes paroler med dette kravet.

En annen parole som kan knyttes til kortere arbeidstid er kravet om lengre ferie.

Fagbevegelsen har også vært pådriver i dette spørsmålet og tariffoppgjøret i 2000 var siste slag i så måte. Kravet om 5. ferieuka var sentralt i 1. mai parolene og da de samordna forhandlingene mellom LO og NHO ikke innfridde dette kravet, stemte medlemmene oppgjøret ned. LO og NHO tok opp igjen forhandlingene og NHO innfridde kravet. – Så «seieren følger våre faner».

37,5 timers arbeidsuke og den femte ferieuka er tariffbestemt og går således utover lovens bestemmelser.

Loven om folketrygd og pensjon er også sentralt i fagbevegelsen. Slagordet om at alle skal ha en lønn å leve av gjelder også for pensjon – alle skal ha en pensjon de kan leve av.

LO kongressen har formulert et krav om en pensjon tilsvarende 66 prosent av lønn.

Med den nye folketrygden er det en lang vei å gå før vi oppnår dette kravet, men vi er på rett vei. Jeg er enig med Roar Flåthen når han sier at vi sikret en fortsatt god AFP ved tariffoppgjøret i 2008. Vi må sørge for å gjøre AFP enda bedre når ordningen skal evalueres neste år og AFP og tjenestepensjon ser ut til å bli et sentralt element i oppgjøret 2018.

Til sammen så utgjør FT + AFP + TP det grunnlaget som kan gjøre det mulig å oppnå målsetningen om 66 prosent pensjon.

AFP som jeg har omtalt her gjelder privat sektor – offentlig sektor har fremdeles gammel ordning, men denne er i ferd med å gå ut på dato og må endres i løpet av de nærmeste tariffoppgjørene. Jeg tror at vi på sikt får tilnærmet like ordninger for offentlig og privat sektor. Det er målsetningen om 66 prosent som er viktig – ikke veien vi går for å komme dit.

Så paroler om pensjon vil det være mange av også i årets 1. mai-demonstrasjonstog.

Første mai 2014 var jeg med i et litt spesielt 1. maitog – jeg holdt nemlig 1. maitale tale på Rjukan. Hovedparolen og sikkert 80 prosent av parolene dreide seg om bevaring av sykehuset. Det spesielle var deltagelsen i toget. Den var tverrpolitisk med Rødt fra ytre venstre til Frp på ytre høyre, inkludert Høyres ordfører. Altså, det hører vel til sjeldenhetene at de borgelige deltar i arbeidernes demonstrasjonstog 1. mai – men vil de gå under våre faner og støtte våre krav er det selvfølgelig bra.

Arbeiderbevegelsen har kjempet fram mange av de sosiale godene vi har i dette landet, det være seg nedfelt i lovverket eller som bestemmelser i tariffavtaler. Disse rettighetene har ikke bare kommet våre medlemmer til gode, men også de som ikke ønsker å delta i det solidariske fellesskapet. Det som er nedfelt i lovene omfattes de selvfølgelig av, men også tariffavtalte rettigheter. Fordi jobber du i en bedrift med tariffavtale vil den uorganiserte også bli tilsluttet AFP, kortere arbeidstid, lengre ferie m.m. Ja, også arbeidstakere og bedrifter uten tariffavtaler tilpasser seg slike goder.

Det er disse som ikke vil gå bak fanene.

Det er disse vi kaller gratispassasjerer.

For å si det med Roars ord – «Vi har stått sammen bak fanene og bygget velferden for alle; den norske modellen. Den norske modellen står ikke i veien for det norske folk. Den er en forutsetning for trygghet, like rettigheter og små inntektsforskjeller.»

Politisk streik er en markering som kan tas i bruk - også ved slike anledninger er fanen med. I nyere tid vil jeg trekke frem den politiske streiken som ble holdt 28. januar i fjor. Streiken var en protest mot H/FRP regjeringen godt støttet av Venstre sine forslag til endringer av AML, hvor forslaget om mer bruk av midlertidig ansettelser var det mest yterlige. Hele arbeiderbevegelsen – LO – YS – Unio m.fl. tilsluttet seg streiken og demonstrasjonene også organisasjoner for handikappede og lignende deltok. Så godt som alle aktive foreninger hadde med sine faner. Jeg er sikker på at årets 1, mai vil bli preget av de samme parolene som ble brukt ved den politiske streiken. Dette er en kamp som fagbevegelsen vil fortsette helt til den er vunnet og vi kan oppsummere med at «seieren følger våre faner».

Fanen brukes i flere sammenheng enn bare ved 1. mai og i forbindelse med demonstrasjoner, men også ved fest og sorg. Blant annet når man viser en fagforeningskamerat en siste ære. Da er fanen pyntet med sørgebånd til stede som ved båren.

Denne utstillingen står på historisk grunn. Her startet den 2. industrielle revolusjonen ved vitenskapsmannen Birkeland og gründeren Eide. Sam Eide så potensialet i vannkrafta og verdens til da største kraftstasjon stod ferdig på Rjukan i 1911. Notodden og Rjukan ble etablert som industribyer og industrien ga tusenvis arbeidsplasser – fagforeningene ble stiftet.

Historien om eierskapet til vannkrafta startet også i denne perioden. Statsminister og venstre mann Gunnar Knudsen sørget for panikkloven i 1909 som stoppet fossebaronenes opp kjøp av fossene i Norge. I 1919 ble så hjemfallsregimet etablert som sørget for at private kunne investere og bygge ut vannkrafta til industriell bruk, under forpliktelse om at kraftanleggene skulle leveres vederlagsfritt til staten etter 60 år.

Men, hjemfallsregimet ble truet av ESA (EUs overvåkningsorgan) i 2001 da de hevdet at regimet stred mot EUs likebehandlings prinsipp. Så parolen om «Forsvar hjemfallsretten» kom på plass i 1. mai togene. Som tidligere leder av forbundet som organiserer kraftproduksjon og distribusjon er jeg stolt av at vi var en betydelig bidragsyter til at vi har beholdt det offentlige eierskapet til vannkrafta – fagbevegelsen har makt og innflytelse!

Som sagt vi står på historisk grunn – fra juli i fjor er vi en del av verdensarven som strekker seg herifra videre med Rjukan banen til Tinnoset over Tinnsjøen til Mehl opptil Rjukan, Vemork og Mjøsvatn. Rjukan og Notodden kan være stolt av hva de har fått til og jeg er også stolt av hva Norsk Industriarbeider Museum har fått til. Det neste vi skal sørge for er å få etablert et verdensarvsenter her og på Rjukan. NIA skal være landets ledende museum innen vannkrafta og industriarbeidsplasser i tillegg til krigshistorien.

I 2019 er det 100 år siden fagbevegelsen vant kampen og 8-timersdagen og planleggingen om hvorledes det skal markeres er allerede i gang.

Jeg vil rette en stor takk til LOs kulturutvalg som har bidratt økonomisk slik at utstillingen er realisert.

Og ikke minst en stor takk til NIAs ansatte som nok engang har lagt ned en kjempeinnsats som dere nå kan fordype dere i.

Med dette er det en stor glede og ære for meg å erklære utstillingen «Hold fanen høyt» for åpnet.

Takk for oppmerksomheten.