Nå skal livet i Norge bli enklere

I dag klokka 12:30 kunne samferdselsminister Ketil Solvik Olsen og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner presentere sitt nye felles hjertebarn: «Digital agenda for Norge: IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet», en rapport på 226 sider som også er kjent som Stortingsmelding 27.

– Borgerne forventer å få offentlige tjenester rett i hånda, sier Sanner og strekker en mobiltelefon i været.

Han nevner stikkord som lav produktivitetsvekst i offentlig og privat sektor samt behov for omstilling.

– Målet er ikke teknologi, men å skape en enklere hverdag. Vi er ikke teknologer og skal heller ikke være teknologer. Dette er ikke en melding med masse fancy nye prosjekter, men en melding der vi nedfeller viktige prinsipper og kjøreregler for digitalisering av offentlig sektor, og der vi tydeliggjør retningen og hever ambisjonene.

De store prosjekters tid er forbi, tror Sanner. Små, rimeligere og mindre kompliserte prosjekter har høyere odds for å lykkes. Gevinsten skal ikke være noe som kommer til slutt, gevinstrealisering skal være i pannebrasken hele veien.

Viktig område

Som samferdselsminister faller ting som bredbåndslinjer og telefondekning også under Ketil Solvik Olsens politiske ansvarsområde.

– Det er lett å snakke om hvor mye som brukes på vei og jernbane. Men i hverdagen tror jeg egentlig den aller viktigste infrastrukturen vi har er den som gjør at du kan sjekke epost mens du er på farta, sende SMS og at du har verden rett under fingerspissen, sier han.

– Det hjelper ikke med verdens kuleste apper om vi bare har bokstaven «e» på mobilen.

Med bokstaven E referer han til Edge, en ikke akkurat lynrask datahastighet du kan oppleve på mobilen i grisgrendte strøk basert på GSM-teknologi helt fra starten av 2000-tallet.

Togløft

Et annet eksempel der stabilitet på internett-oppkobling er viktig er i en nær fremtid med selvkjørende transportmidler som biler - men også busser, slik Kongsberg skal teste ut snart.

Det skal ifølge agendaen satses på å få bedre mobildekning på tog, både med tanke på data og tale, så en slipper brudd i kommunikasjonen.

Målet er oppsummert at det skal være god mobildekning der folk bor, jobber og ferdes.

Innen 2020 skal 90 prosent av husstander ha tilgang på 100 megabits per sekund i hastighet. Oppunder 40 prosent av husstandene har den muligheten per 2015.

– Det kan godt hende vi ler av denne ambisjonen om et par år fordi den har blitt latterlig lav. Teknologiutviklingen går fort, erkjenner Olsen, som ser på dokumentet som en «versjon 1.0» med mulighet for videreutvikling etter hvert som ting skjer.

Ketil Solvik Olsen mener også offentlig sektor må bli bedre på å tilgjengeliggjøre offentlig data så selskaper kan innovere frem nye tjenester. Han ser ikke for seg en fremtid der statlige aktører utvikler alle sine apper selv. I den sammenheng nevner han at han i dag også har lagt frem en offentlighetslov-relatert proposisjon om deling av offentlige data.

– Det er viktig at statlige aktører er gode kunder, sier Olsen.

Lite statsstøtte til tele

Olsen ønsker å sørge for et fleksibelt regelverk for teleaktørene. Han vil at dette regelverket også skal skape mulighet for at flere kan konkurrere i telesektoren. Optimalt sett ønsker han seg et tredje mobilnett.

Teleaktørene står stabilt på sine egne ben og konkurrerer også på globalt plan, fremhever Olsen, som er glad landets kommunikasjons-infrasturktur er bygget opp av private aktører og derfor ikke er med på å skape pengekonflikt på budsjettkonferansene. Nå satser han alle kluter på at telesektoren skal bygges ut uten at staten blander seg inn, med noen ekstremt få unntak.

– Noen steder vil det være for få kunder og da skal staten være med å gi. Men om det er for mye statlige penger som venter på søknader er det ofte en fare at aktørene blir sittende på gjerdet heller enn å drive markedet fremover, sier Olsen, som mener at markedsstyrt bredbåndsutbygging gir best dekning.

– Bra, men...

Reaksjonene fra salen var positiv, men samtidig ikke overbegeistret, kanskje til og med lunken på noen punkter. Administrerende direktør Heidi Austlid i IKT-Norge mener det må pisk og gulrot-taktikk til overfor kommunenorge. Kommunen er nøkkelen her, mener hun, for det er der de hyppigst brukte offentlig sektor-tjenestene finnes. I et drømmescenario ser hun for seg såkalt push-varsling, at kommunen aktivt oppsøker borgeren med de tjenester borgeren trenger ut fra borgernes livssituasjon.

– Potensialet er enormt, men det er langt til praksis. Det må nok leveres penger fra statskassa for å det til.

Hun savner også innhold om kompetanse for fremtidens arbeidstakere i rapporten, og er egentlig skuffet over innholdet relatert til utdanning. Det gjelder studieplasser innen IKT, der IKT-Norge har meldt inn at det er behov for langt flere, men det gjelder også enkle ting som økt utbredelse av «Lær kidsa koding», et valgfag Austlid mener burde vært valgfag på alle skoler i landet.

Direktør for internett og nye medier Torgeir Waterhouse fra IKT-Norge lurte på hvor fort politikerne vil revidere dokumentet hvis det plutselig viser seg at stortingsmeldingen ikke har ønsket effekt.

– Burde sagt Norge SKAL bli best

Telenor Norges administrerende direktør Berit Svendsen skulle ønske ambisjonene var enda mer tydelige, forteller hun Nettverk.

– Dette er bra og det er et godt stykke på veien. Men jeg kunne tenke meg at det ble lagt på litt mer misjon, at Norge SKAL bli best på digitalisering. Jeg skulle gjerne hørt det fra flere statsråder. Vi ser politisk vilje, men trenger også evnen til å komme frem. Sånn sett skulle jeg gjerne sett en litt klarere visjon, sier hun.

Svendsen legger til at veien videre mot implementering er lang. Også hun peker på kommunene som en sentral brikke.

– Vi ser at de store kommunene, som Oslo og Bergen, har veldig konkrete planer. De mellomstore har utarbeidet planer, som etter hvert vil bli konkrete. Men de små kommunene, som det er flest av i Norge, håper dette er noe som går over. De små må få hjelp til å komme i gan. De har ikke kunnskap og kompetanse. Det kan skje ved at det opprettes arenaer, møteplasser og «best practice».

Pustes gjerne i nakken

I sin tilsvarsrunde svarer Jan Tore Sanner først på sistnevnte, der han håper på å bli pustet i nakken av relevante aktører. Han erkjenner også at kompetanse er en omfattende problemstilling, som i verste fall kan føre til et digitalt klasseskille. Når det gjelder studieplasser sier Sanner det har blitt noen flere. Han spiller også ballen tilbake til næringslivet, og utfordrer dem til økt samarbeid med universitets- og høgskolesektoren. Med tanke på pisk- og gulrot mener Sanner det hele i første omgang handler om samarbeid og hvordan det skal gjøres. Han mener gevinstrealisering og finansiering kan være verktøy som kan gi gode resultater.

Løser ikke graveregel-floka

Ketil Solvik Olsen imøteser også gjerne pusting i nakken.

– Kom tilbake og fortell det til oss om det ikke funker. Ikke fordi vi vil klare å løse det samme dagen, men fordi vi må vite hvor vi kan bruke ressursene våre og energien vår, sier Olsen, og legger til at graveregler for fiberkabler sikkert er blant sakene som fortsatt vekker engasjement.

Det fører til at Berit Svendsen bryter ut i latter. Gravereglene, styrt av svært ulike lokale, regionale og nasjonale sett med regler avhengig av hvem som har ansvar for tomta, har nemlig vært et betent tema i telebransjen i årevis.

– Denne meldingen løser ikke det problemet, men viser hvordan vi tenker og jobber videre. Det er sikkert ting i meldingen som ikke alle blir hundre prosent fornøyd med, men så får man noe bedre enn i dag å forholde seg til.